View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

75
[…] vi hadde lyst å flytte ned til sentrum, fordi vi bodde litt utenfor og de vi kjente som bodde her, sa at
det var hyggelig å bo her og et godt miljø i gården. Ja det var egentlig et veldig heldig sammentreff for
oss at de flyttet når vi trengte et nytt sted å bo. […] vi hadde visse forventninger også, fordi de sa at det
bodde mye musikere og kunstnere her og det er vi også […]. 220
Etter at hun, gjennom å ha vært med i en kunstnergruppe og fikk atelierplass i
Markveien, bestemte Solveig seg også for å flytte hit. Hun forteller at det var områdets
estetikk og dets levende atmosfære som var avgjørende for at hun bosatte seg her:
[…] Og så hadde jeg sett meg om på Olaf Ryes Plass og tenkte jeg vil ha utsikt til Olaf Ryes Plass. Og
så tenkte jeg det må være topp, med denne deilige klassiske lille parken og fontenen i midten og det var
enda flere trær der da. […] og da tenkte jeg, ja tenk å sitte her og være en gammel dame, så kan du bare
sitte ved vinduet og ser ut at det er liv i alle retninger. Koselig! 221
Solveigs bestemmelse om å bosette seg i Markveien kan belyses i forhold til det sosiologen
Hummon omtaler som en tilfredshet med et sted. Ifølge Hummon betegner en slik tilfredshet
et stedsforhold som innebærer en bevisst vurdering av stedet og dets sosiale og fysiske
kvaliteter. For Hummon er stedets fysikk og dets sosiale miljø, forstått som objektive forhold,
relevant. I tillegg må det påpekes at dette ifølge Hummon imidlertid kun betegner en
dimensjon av menneskers forhold til sted og ikke nødvendigvis innebærer en
stedstilknytning. 222
4.2.2 Beskrivelser av gatens fysiske miljø
På samme vis som i Choriner Strasse fikk informantene i Markveien beskrive gaten slik de
ville ha karakterisert den for andre som er mindre kjent med området. Gjennom deres
uttalelser kom det også i Markveien frem enkelte aspekter ved stedet som var av stor
betydning for de enkelte informantene og deres tilknytning til gaten. Her fremheves både
fysiske (som belyses i dette avsnitt) så vel som sosiale (som belyses i neste avsnitt)
egenskaper ved gaten, som betydningsbærende.
I dette avsnittet anskueliggjøres Markveien (i likhet med Choriner Strasse) som en
symbolsk arena som er knyttet til det fysiske landskapet. Gjennom et slik grep vil jeg
gjennom informantenes persepsjon av gatens fysiske kvaliteter forsøke å kaste lys på deres
tilknytning til stedet. Her kommer igjen kulturgeografen Tuans forståelse av begrepet
”topofili” til anvendelse. Som nevnt (i kap. 3) skulle dette begrep betegne menneskers
220 Intervju 10, s. 1.
221 Intervju 7, s. 2.
222 Hummon, David M.: “Community attachment: Local sentiment and sense of place.“, s. 260ff.