View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

45
kjennskap til gaten og området rundt blir i så måte å betrakte som en avgjørende grunn for
hans valg av stedet. For Tom var imidlertid beslutningen av en emosjonell karakter.
Andre informanter nevner først og fremst andre mennesker som utslagsgivende for å
komme til Choriner Strasse. Kilden til erfaring man gjør seg av sted, samt den mening som
man knytter an til det, kan også omfatte andre mennesker. Paul illustrerer dette slik:
[...] så flyttet en gammel vennine av meg fra mitt fødested Saarbrücken, stedet jeg opprinnelig kommer
fra, hit til Choriner Strasse. [...] og så var det snakk om at det var et rom ledig hos henne og på grunn av
at jeg skulle skrive min siste eksamen tenkte jeg at det var en fin mulighet for å få et rom, å bo to og to,
å få ro og så videre. 121
En liknende forklaring gir også informanten Max som er butikkansatt i gaten:
Etter min utdannelse som gastronom gikk jeg gjennom Berlin og tenkte på å finne en jobb. Så passerte
jeg denne lekebutikken og [navn til kollega] satt her foran butikken med en flaske øl og jeg stod der og
sa ‘wow leketøy!‘ – og siden da har vi kjent hverandre og det var da alt begynte. 122
4.1.2 Beskrivelser av gatens fysiske miljø
I intervjuene fikk informantene beskrive Choriner Strasse slik de ville ha karakterisert gaten
for andre som er lite kjent med området. Gjennom svarene kom det frem enkelte aspekter ved
stedet som er av betydning for de enkelte informantene og deres tilknytning til gaten. Her
fremheves de fysiske (som belyses i dette avsnitt) så vel som sosiale egenskaper (jf. avsnitt
4.1.3) ved gaten, som betydningsbærende.
Som nevnt i kapittel 3.2, skal gatens landskap forstås som en materiell form som er
knyttet til informantenes erfaringer og tolkning av den. I det følgende avsnitt er det ikke gaten
som samhandlingsfelt som belyses, men gaten som en symbolsk arena som er knyttet til det
fysiske landskap. Ifølge sosiologen Hummon har den objektive materielle kvaliteten i et
område lite å si i seg selv, det er beboernes persepsjon av den fysiske kvaliteten som er
forbundet med tilknytning. 123 Videre må tankene til kulturgeografen Tuan fremheves her i det
han påpeker at det ikke er husene eller gaten i seg selv som skaper en stedsfølelse, men deres
distinktive egenskaper. Disse gir hus og gate en sansemessig kvalitet og vil være til hjelp for
menneskenes utvikling av en stedsbevissthet. 124 Han sier: ”The physical setting itself is of no
121 [Min oversettelse] – Intervju 1, s. 1.
122 [Min oversettelse] – Intervju 3, s. 1.
123 Hummon, David M: ”Community attachment: Local sentiment and sense of place.”, s. 257f.
124 Tuan, Yi-Fu: Space and Place: The Perspective of Experience., s. 171.