View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

55
godt utgangspunkt for gatens sosiale fundament. Dette understreker han som en spesiell
kvalitet ved gatens sosiale karakter, og henviser til andre gater hvor han har bodd før.
Samtidig som han fremhever gatens sosiale fellesskap som verdifull, påpeker han også
muligheten av å kunne trekke seg tilbake til det private som relevant. Her nevner Tom
motsetningsforholdet mellom en privat og en offentlig sfære, noe som i henhold til sosiologen
Barth utgjør et sentralt aspekt ved bylivet. Det private og det offentlige er ifølge Barth sosiale
så vel som fysiske sfærer. Som sådan kan de ses å polarisere livet i byen. Denne polariteten
beskriver Barth videre som den spesifikke grensen mellom det urbane og det rurale. 156 I denne
sammenheng kan det sies at Tom, gjennom å se positivt på muligheten for å kunne bevege seg
mellom en offentlig og en privat sfære, verdsetter en levemåte som kan sies å være
kjennetegnet av det urbane:
[…] Det er en sånn basis som jeg synes er utrolig behagelig, han [en barmann i gaten] vet heller ikke
akkurat hvor jeg bor og hvor jeg jobber og han vet sikkert heller ikke hva jeg jobber med. Men han vet
at det er en fyr fra Choriner Strasse og så er der litt sånn at […], selv om jeg ikke ville hatt noen penger
med meg, ville han si: ‛Da betaler du neste gang.‛. Uten at han ville ha satt det på regningen, det er jeg
ganske sikkert på. […] På samme måte funker det med leveringen av pakker og sånn. Det er sikkert litt
sånn, […] nå sier jeg det på en sterkt overdrevet måte, men det er en sånn kjempe familiefølelse. Det er
en litt sånn annen sosial kontekst her enn i de gatene jeg bodde hittil, slik jeg opplever det. 157
Flere informanter forteller om at området har et forholdsvis stort internasjonalt preg.
Dette gir seg uttrykk i både turisme, men også ved mennesker som er flyttet til. Lena, som er
født og oppvokst i Sverige, kan sies å ta del i dette uttrykk. På mitt spørsmål om hun gjorde
noen erfaringer ved det å være svensk i Choriner Strasse, svarer hun at hun bare kan huske
positive opplevelser. Hun har ikke blitt betraktet som en utlending av tyskere generelt, eller
berlinere spesielt. I tillegg understreker hun at det bor en god del utlendinger i strøket som i
likhet med henne er EU-borgere og som ikke utmerker seg på en synlig måte, noe hun tenker
er en av grunnene til at de ikke betraktes og behandles som fremmede:
Egentlig ikke, altså negative erfaringer gjorde jeg meg ikke. Heller motsatt […] man blir jo ikke
betraktet som utlending når man er fra EU. Det bor jo veldig mange utledninger her, mange
franskmenn, mange spanjoler, det hører man i gaten. Også dansker selvfølgelig, […] men disse blir jo
av tyskere eller berlinere ikke sett på som utlendinger.
– Kan du forklare hvorfor?
Ja, det ligger jo klart i dagen. Så lenge man ikke har en annen hudfarge er man jo åpenbar ingen
156 Häussermann, Hartmut og Siebel, Walter: Stadtsoziologie. Eine Einführung., s. 55f.
157 [Min oversettelse] – Intervju 4, s. 15.