View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

14
2 Metode
I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for den metodiske fremgangsmåten som er blitt anvendt i
oppgaven. Her vil det også bli kommet inn på hvilke utfordringer og vurderinger som er blitt
tatt i forekant og underveis i arbeidet, samt hvorledes jeg har kommet frem til ulike
fortolkninger som underveis er kommet til uttrykk.
2.1 Valg av metode
Valget av metode har blitt gjort med tanke på å vinne innsikt i forholdet mellom menneskene
og den verden som de lever i. Sentralt i denne forbindelsen står interessen for hverdagslivet.
For å komme til en forståelse av hvordan mennesker ut i fra gitte omgivelser kan sies å skape
et sted for seg selv, vil jeg forsøke å ta i bruk et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv med
fokus på nettopp på det dagligdagse liv. Det er aktørenes subjektive forståelse av de
respektive stedene som skal undersøkes.
Hermed blir det tale om å nyttiggjøre seg av visse kvalitativt orienterte
forskningsmetoder som kan åpne opp for en analyse av stedenes beskaffenhet 18 ved at jeg tar i
øyesyn hvordan aktørene kan sies å oppfatte, oppleve og beskrive deres respektive gater. Med
et slik utgangspunkt skulle det være mulig å nærme seg feltet i et perspektiv ”nedenfra”. Jeg
må med andre ord søke å komme i berøring med det tanke- og følelsesliv som kommer til
uttrykk hos de mennesker som lever der. I forlengelsen herav håper jeg å kunne komme til en
forståelse av hvordan identitet konstrueres og oppleves i et miljø. 19
To fremgangsmåter melder seg som relevante i denne sammenheng, den såkalte
deltakende observasjon samt det kvalitative intervju. Kombinasjonen av disse to synes for
meg å kunne gi meg en viss tilgang til aktørenes stedsopplevelser. Ifølge sosiologen Katrine
Fangen vil intervjuet kunne bli å betrakte som en form for selvpresentasjon, mens man ved
observasjon vil kunne komme i besittelse av såkalte handlingsdata. Hermed åpnes det opp for
et samspill hvorved man skulle kunne bli i stand til å vurdere det sagte opp i mot det
observerte og vice versa. 20 Ved bruken av slike kvalitative metoder er det imidlertid viktig at
man er seg bevisst at nye spørsmål kan dukke opp underveis, spørsmål som kan virke inn på
18
Fossåkaret, Erik: ”Ustrukturerte intervjuer med få informanter gir i seg selv ikke noen kvalitativ
undersøkelse.” I: Fossåkskaret, Erik, Fuglestad, Otto Laurits, Aase, Thor Halfdan (red.): Metodisk Feltarbeid.
Produksjon og tolkning av kvalitative data. Universitetsforlaget, Oslo 1997, s. 12f.
19 Frykman, Jonas og Gilje, Nils: ”Being There. An Introduction.” I: Being There: New Perspectives on
Phenomenology and the Analysis of Culture.Nordic Academic Press, Lund 2003, s. 14f.
20 Fangen, Katrine: Deltagende Observasjon. Fagbokforlaget, Bergen 2008, s. 141.