RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

8 Anbefalinger for NVE sitt
snøstasjonsnettverk
Prosjektet ”Gode snødata” har gjennom denne rapporten laget en oversikt over hvilke snøputer som
historisk har fungert og hvilke som har hatt tilbakevendende problemer. Vi har nå bedre innsikt i
hvilke tekniske løsninger som fungerer, og vi er i utprøvningsfasen for en del nye instrumenter og
metoder. Vi håper at disse kan gi oss mulighet for gode snødata der vi i dag ikke får tilfredsstillende
data og i områder hvor vi i dag ikke har datainnsamling av snøens vannekvivalent.
Følgende kriterier er viktige for å opprettholde en snøputestasjon (Petterson red. 2003):
Stasjoner med lange dataserier
Stasjoner som er representative for omkringliggende område
Stasjoner som kan gi godt grunnlag for studier av hydrologiske prosesser
Stasjoner som er viktige for vannføringsprognosering, flomvarsling og beredskap i
flomsituasjoner
Stasjoner der det foregår innsamling av flere parameter i program som skal fortsette
Det bør gjøres en gjennomgang av stasjonsnettet med fokus på kartlegging av behovet for automatiske
snødata i Norge. Dette bør være databrukerenes behov, kanskje i hovedsak varslingsseksjonen og snøog
breseksjonen i NVE. Deretter bør det, med utgangspunkt i denne rapporten, identifiseres områder
hvor en mener snøstasjonene leverer data av tilfredsstillende kvalitet og hvor brukerne trenger data.
Disse stasjonene bør videreføres som de er. Videre bør man se på områder hvor det er ønsket data fra
og vi har snøstasjoner som ikke leverer data av tilfredsstillende kvalitet. Disse stasjonene bør få endret
instrumentering for å øke sannsynligheten for at de skal gi gode data. Følgene muligheter bør
vurderes: bytte til større snøpute, måle vannekvivalent med snøvekt, måle vannekvivalent med
gammasensor eller måle snødybde med snødypsensor (og evt. også måle klimaparametre slik at en kan
lage gode modelldata) i stedet for måling av vannekvivalent. I områder hvor det behøves data, men
hvor vi i dag ikke har snøstasjoner, bør man vurdere å opprette stasjoner, men velge måleinstrumenter
nøye med forankring i stasjonens klima. Øvrige stasjoner bør legges ned.
Følgende stasjoner har gode vannekvivalentsserier med mer enn ti år med data: Sognefjellshytta,
Bakko, Groset, Maurhaugen; Storstilla ndf Ballvatn og Øvre Leirbotn. For Groset bør det også tas
hensyn til at det fins førti år med snøputedata (av disse er det 38 år med gode data). Også på Øvre
Heimdalsvatn, Skurdevikåi og Grytå synes potensialet for å få gode data å være stort, men stasjonene
har vært operative i mindre enn fire år til nå.
Følgende stasjoner må det gjøres endringer ved (legges ned eller bytte målemetode/utstyr). Disse
stasjonene har pr i dag ingen historisk tidsserie som gir representative data for området:
Fokstua – stor andel år med snøbroer eller tekniske problem
Breidvatn – stor andel år med snøbroer
Duge – stor andel år med snøbroer
Reimegrend – stor andel år med snøbroer, vanskelig å gjøre gode kontrollmålinger
Grasdalen – mye snøbroer, gammelt utstyr og vanskelig lokalitet
Prosjektet anbefaler gode, manuelle kontroller en gang per måned gjennom hele snøsesongen og synes
det bør legges mer arbeid i å skaffe observatør der det ikke fins. Det bør være god oppfølging og jamn
kontakt mellom observatør og snøansvarlig på HH for å sikre god kvalitet på kontrollmålingene.
Serien med manuelle kontrollpunkter i Hysopp fungerer nå som en kontroll på om puta viser riktig
SWE-verdi, og ikke som en kontroll på om puta er representativ for området. Det er mulig å opprette
101