RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

Snø-, pute- og bakketemperatur. Vi har temperatursensorer på snøvekten og 15 cm over
den, på stor snøpute, på liten snøpute, i bakken ved snøputene, under snøputene og langs en
trelist ved masta i 5, 15, 30, 55 og 90 cm høyde over bakken.
Jordfuktighet og –temperatur. Det ble installert ti temperatursensorer for overvåking av
jordtemperatur med 15 cm avstand. Den første sesongen var bakken over sensorene tilnærmet
snøfri og sensorene målte således unaturlig lave temperaturer i forhold til området rundt. For
vinteren 2010/2011 fins det også temperatursensorer lenger vekk fra hytta. Merk også at
problemer med interfacet gir feil ved temperaturer under -10°C. Det fins både TDR-probe og
ressistanseblokksensorer for måling av jordfukt. Disse står i dybder (cm) 5, 15, 30, 45, 60 og
75.
Kortbølget og langbølget stråling (inn- og utstråling). Måles på to steder: på masten inne
på feltet (alle strålingskomponenter) og på taket på hytta (kun kortbølget stråling). Merk at
pyranometeret for langbølget stråling trenger mye strøm for å kunne smelte av snø som legger
seg oppå kuppelen som beskytter sensoren (ble løst ved tilkobling til vindmølle).
Samtidig med NVEs oppgradering i august 2010 satte meterologisk institutt (met.no) opp en stasjon
(også kalt Kyrkjestølane) umiddelbart inntil NVE-stasjonen. Der måles:
lufttrykk i stasjonshøyde, barometertendes og lufttrykk ved havnivå
totalnedbør
snødybde
lufttemperatur
vindretning
vindhastighet, kraftigste vindkast, kraftigste vindkast siste time og kraftigste middelvind (alle
10 m over bakken)
5.6.2 Kontrollmålinger
Det gjøres manuelle kontroller i snøsesongen (for forrige sesong og inneværende) to ganger per
måned. Dette er dobbel frekvens i forhold til NVEs standard måleprogram. Ved kontroll måles
snødybde på hele stasjonen, tetthetsprøver på snøvekt og snøpute samt på bakken inne på feltet,
karakterisering av snøen (hardhet og fuktighet) og det måles snødybde langs et 450 m snøstrekk som
går langs dalen. Det er satt av et eget felt på inngjerdet område for tetthetsprøvetakning for å unngå
tråkk eller andre forstyrrelser i snøpakken. Grunn- og markvannskontroller gjøres i sommersesongen
etter NVEs vanlige kontrollopplegg.
5.6.3 Resultater
Testing av nytt utstyr: Den store snøvekten (Møen 2525) har fungert uten andre problemer enn en del
nullverdier 5 . Dette er løst fra september 2010. Gjennom hele sesongen måler snøvekten mer snø enn
noen av snøputene gjør.
Av figur 21 vises det tydelig at snøputen av type NVE1997 skiller seg fra de andre instrumentene. Vi
mistenkte trykkavlastning, og en gravetest viste 14 cm luft over snøputen. Det var også fritt vann på
5 Møen 2525 snøvekt benytter et interface (Intuitive INT-L) for å gjøre om signalene fra de fire veiecellene til et
skalert, 4-20 mA signal. Da interfacet er relativt strømkrevende ble det så lenge instrumenteringen var drevet på
solstrøm kun spenningssatt noen sekunder før hver måling. Det har vist seg at instrumentet har hatt problemer
med denne praksisen. Av og til brukte det veldig lang tid før det gir ut riktig verdi, av og til stoppet det opp
under en ”selvkalibreringsprosess”. Resultatet var at instrumentet ga ut 4 mA, tilsvarende 0 Kg, både for enkelttimer
og også i lengre, sammenhengende perioder. Årsaken til problemene ble ikke funnet, men da det ble
installert faststrøm til stasjonen ble interfacet koblet slik at det har spenning kontinuerlig og problemet løst på
den måten.
84