RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

21.127 Breidvatn SWE [m]
2.382 Sognefjellshytta SWE [m]
21.127 Breidvatn lufttemperatur [°C]
Hovden-Lundane Nedbør [mm]
Hovden Lundane Vindhastighet [m/s]
Figur 12: Data) frå met.no sin klimastasjon Hovden-Lundane saman med data frå 2.382 Sognefjellshytta og 21.127
Breidvatn.
Følgjande forklaringar på store utslag (avlastning) på puta på stasjon 73.11 Kyrkjestølane er
gitt av Furemyr og Tollan 1975;
”Mildvær med avsmelting frå puten har vært fulgt av forholdsvs kjølig vær (-5 o C - - 15 o C). De største
reduksjonene har så forekommet flere døgn etter at kulden satte inn. Belastningsreduksjonene har
vært etterfulg av vektøkning som ikke kan skyldes noen form for akkumulasjon på puten…. ”
”Mildvær med etterfølgende kulde har medført harde skarelag. Ved overgangen frå gjennomvåt snø til
skare ekspanderer snøen, hvilket medfører at den skyter rygg over forhøyninger i terrenget.”
”Utslaga har vært små eller ikke forekommet når det har falt nysnø i tida like etter overgang fra
mildvær til kulde. Isolasjonseffekten i det nye snølaget reduserer skaredanninga i den fuktige snøen
under. De ekstreme tilfellene (des-70, jan-72 og jan-73) var den våte snøen fritt eksponert for
temperaturpåvirkninger helt til de store utslagene inntraff. Påfølgende vektøkning skjer langsomt og
skyldast at trykket øker mot snøputen igjen.
- Slike utslag vil ikke påvirka totalakkumulasjonen på puta men utviklinga av snømagasinet blir ikke
korrekt registrert.”.
Erfaring frå f. eks 88.21 Grasdalen viser at i nokre tilfeller vert ikkje totalakkumalasjonen korrekt
dersom ein har hatt stor avlastning i snøpakka tidleg i akkumulasjonsperioden (sjå kapittel 4.5.1
Grasdalen).
68