29.04.2014 Views

RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Figur 16: Puter markert med raud sirkel har mange snø og isbruer i snøpakka. Dette er alle putene som ligg på vestsida<br />

<strong>av</strong> vasskilje. Grafikk: Heidi Bache Stranden<br />

4.5.1 Grasdalen<br />

Ei <strong>av</strong> dei putene som me har sett at registrerar for lite SWE gjennom fleire år, og såleis gjengjev feil<br />

snøakkumulasjon, ligg i Grasdalen. Figur 17 viser at det i nesten alle år er stor variasjon mellom<br />

modellerte data og observerte data. Snømodellen som er brukt er beskrive i Engeset red. 2000.<br />

Snøputa i Grasdalen har vorte antatt, nesten heilt sidan den vart etablert, at den er for lita. Det er<br />

vanlegvis registrert mellom 4-6 is/skarelag på puta når det er teke kontrollmålingar på vinterstid.<br />

Snødekket rundt puta viser stor variasjon og snødjupet kan variera opp til 1 m innanfor det <strong>av</strong>grensa<br />

området (20 m x 20 m) som snøstrekket vert utført på.<br />

Klimastasjonen som modellen hentar data frå, ligg i Tafjord. Dette er langt frå Grasdalen, og dei<br />

klimatiske forholda varierar truleg ein del. Dette kan vera noko <strong>av</strong> forklaringa <strong>av</strong> stort <strong>av</strong>vik mellom<br />

modellert vannekvivalent og registrert vannekvivalent (Figur 17).<br />

Som døme er det her gjengjeve data med kommentarar frå to sesongar, 2004/2005 og 2006/2007<br />

(Figur 18). Det eine året er målt vannekvivalent som forventa og det andre året er <strong>av</strong>viket frå forventa<br />

vannekvivalent etter nyttår stort.<br />

75

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!