RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk
RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk
RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Figur 16: Puter markert med raud sirkel har mange snø og isbruer i snøpakka. Dette er alle putene som ligg på vestsida<br />
<strong>av</strong> vasskilje. Grafikk: Heidi Bache Stranden<br />
4.5.1 Grasdalen<br />
Ei <strong>av</strong> dei putene som me har sett at registrerar for lite SWE gjennom fleire år, og såleis gjengjev feil<br />
snøakkumulasjon, ligg i Grasdalen. Figur 17 viser at det i nesten alle år er stor variasjon mellom<br />
modellerte data og observerte data. Snømodellen som er brukt er beskrive i Engeset red. 2000.<br />
Snøputa i Grasdalen har vorte antatt, nesten heilt sidan den vart etablert, at den er for lita. Det er<br />
vanlegvis registrert mellom 4-6 is/skarelag på puta når det er teke kontrollmålingar på vinterstid.<br />
Snødekket rundt puta viser stor variasjon og snødjupet kan variera opp til 1 m innanfor det <strong>av</strong>grensa<br />
området (20 m x 20 m) som snøstrekket vert utført på.<br />
Klimastasjonen som modellen hentar data frå, ligg i Tafjord. Dette er langt frå Grasdalen, og dei<br />
klimatiske forholda varierar truleg ein del. Dette kan vera noko <strong>av</strong> forklaringa <strong>av</strong> stort <strong>av</strong>vik mellom<br />
modellert vannekvivalent og registrert vannekvivalent (Figur 17).<br />
Som døme er det her gjengjeve data med kommentarar frå to sesongar, 2004/2005 og 2006/2007<br />
(Figur 18). Det eine året er målt vannekvivalent som forventa og det andre året er <strong>av</strong>viket frå forventa<br />
vannekvivalent etter nyttår stort.<br />
75