RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

5.3 SPA
Sommer Mess-Systemtechnik lager også en såkalt SPA (Snow Pack Analysing System), som måler
impedans 3 langs et ~ 5 m flatt bånd med minst to frekvenser. Resultatene av impedansmålingen kan
splittes opp i snøens is-, vann- og luftinnhold via deres ulike dielektrisitetskonstanter. Når totalt
målevolum er kjent, får man snøtetthet. Ved å kombinere den målte tettheten med snødyp fra en
ultralydsensor kan man kalkulere vannekvivalent. Det volumet som SPA bruker for å beregne SWE er
de nærmeste 10 cm inntil båndet. Vektingen avtar imidlertid eksponentielt og det vil således være
volumet i den nærmeste tidelen som har mest å si. Dersom vind får SPA til å vibrere og deler av
volumet dermed blir luft vil målingen forstyrres vesentlig.
NVE ble i 2009 tilbudt å teste sensoren gjennom en sesong. Vi valgte å takke nei til dette ettersom vi
anså sensoren å stadig være på for tidlig testnivå – den hadde inntil da hardwareforandringer hvert år
og datamaterialet tyder på at det må gjøres en god del datatolkning, ettersom rådata er temmelig
hakkete. Etter det vi vet, ble SPA prøvd i Sverige sesongen 2008/2009 (Gustafsson 2008), men vi
kjenner ikke resultatene fra prosjektet. Statkraft har også midlertidig montert en sensor av denne typen
på Svarttjørnbekken i desember 2010.
5.4 GPS
Innen GPS geodesis-området har man lenge vært klar over at snø påvirker GPS-signaler, og det er nå
laget rutiner som gjør at en fast geodetisk GPS kan brukes til å måle snødyp og vannekvivalent.
Teknikken er fortsatt på forskningsstadiet, men synes å ha stort potensial for å kunne bruke
eksisterende GPS-målere til å gi snødyp og vannekvivalent. Metoden kan tenkes brukt steder hvor
dagens utstyr for kontinuerlig SWE-måling ikke fungerer tilfredsstillende. Per i dag har Statens
Kartverk gjennom sitt Satref-program mer enn 120 permanente geodetiske stasjoner i Norge og flere
kommer stadig til. Potensialet i metoden synes derfor stort.
NVE har ikke testet metoden, men prøver via forskningsprosjektet Testing og evaluering av nye
metoder for måling av snøens vannekvivalent (SWE) å få dette på plass for midlertidig testing på
Kyrkjestølane i løpet av 2011 eller 2012. Per i dag har NVE ikke selv kompetanse på tolkning av data,
men har kontakter ved Pennsylvania State University (Christianson 2010) som ville kunne bistått i
arbeidet.
5.5 Radioaktivitetsmålinger – Statens strålevern
Statens strålevern måler radioaktivitet i Norge gjennom sitt målenettverk Radnett som i 2009 bestod
av 28 stasjoner fordelt over hele landet. Nettverket ble etablert i årene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.
Formålet med målenettverket er å gi et tidlig varsel i tilfelle et radioaktivt utslipp rammer Norge. En
Radnett stasjon måler strålingen i omgivelsene sine. Normalt vil dette være bakgrunnsstråling fra
bakken og kosmisk stråling. Generelt er det høyere bakgrunnstråling i sør på grunn av mer naturlig
radioaktivitet i berggrunnen i disse områdene. Bakgrunnsstrålingen kan variere med årstiden. Om
vinteren vil ofte bakgrunnsstrålingen være lavere fordi snøen skjermer mot stråling fra bakken (Statens
strålevern 2009).
Ved henvendelse til Statens strålevern fikk vi opplyst at det ved en av deres målestasjoner ligger en
snøpute som tilhører Statkraft (Dyve 2009). Vi fikk data fra både Strålevernet og Statkraft for tre
snøsesonger, 2006-2009. Det er kun gjort enkle analyser av dataene, men disse tyder på at
strålingsdata kan brukes til å beregne SWE. Korrelasjonsplott for hver enkelt sesong, uten fjerning av
outliers, gir R 2 -verdier på henholdsvis 0,84, 0,91 og 0,89. Dette er overraskende høyt og gir sterke
3 Med impedans menes forholdet mellom spenning over og strøm gjennom en topol ved en gitt frekvens. En
impedans er satt sammen av komponentene reaktans og resistans.
81