RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

dyrere og vanskeligere å installere. Fram til 1981 (Andersen, 1981) var alle putene som ble
installert i Norge 3,7 m i diameter, men dette ble det gått bort fra i 1997.
Figur 8: Anbefalinger i forhold til snømengder og størrelser på snøputer i CEN/TR 15996:2010, Technical Report
2009 – Measurement of Snow Water equivalent using Snow Mass Registration Devices. Snøputene bør være så
store som mulig for å få mest mulig nøyaktig måling. NVE monterer ikke i dag så små puter som 3, 14 m 2 .
Det ble kun brukt runde puter i Norge fram til 2005. Eldre norsk litteratur (Andersen,1981) mener
at sirkulær fasong på putene er mest gunstig for å unngå kanteffekter og at snøputenes nøyaktighet i
stor grad er knyttet til ytterkantens form. En rund pute er imidlertid mye vanskeligere å sveise enn
en som er firkantet. Vi har også vurdert det dit hen at arealøkningen på 22% som oppnås ved å gå
over til kvadratiske puter i stedet for runde kanskje veier opp for de økte kanteffektene. Det er også
en fordel at firkantige puter kan legges inntil hverandre for på den måten å måle som en pute med
putenes totale areal. Firkantige snøputer er vanlig i flere land – både USA og Tyskland bruker
firkantige snøputer.
3.1.7 Plate på snøpute
NVEs snøpute på Bakko har fungert uten problemer frem til 2010. Sesongen 2009-2010 gikk
vannekvivalenten uventet ned og det ble først mistenkt lekkasje, men ved å grave snøputa helt fri
for snø (Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010) ble mistanken avkreftet. Puten hadde trolig
trykkavlastning av snø ned til bakken grunnet en fordypning midt på puta. En kjegleformet istapp,
dannet av smelting og frysing av vann ned mot lufteventilen, presset ned på underlaget. For å
unngå problemet gjør vi nå forsøk med å ha en plate av vannfast finér på toppen av snøputen.
Denne vil fordele trykket jevnt over hele putens areal. Dette blir også testet på forskningsstasjonen
på Filefjell (se kapittel 5.6 Testastasjon 73.11 Kyrkjestølane/Filefjell snøforskningsstasjon).
60