RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk
RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk
RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sekundærkontroll<br />
I sekundærkontrollen vert data overført frå transaksjonstabellen HYDAGT til HYDAG. Data som ligg<br />
på HYDAGT er døgngenererte HYKVAL data. Døgnmidlinga vert gjort frå kl 00- kl 00.<br />
Under datakontrollen <strong>av</strong> døgndata skal eventuelle feil i primærkontrollen fangast opp. Alle data skal<br />
vera korrigert for manglande nullstilling og drift gjennom vinteren. Det er ikkje alltid ein klarar å<br />
fanga opp dette i primærkontrollen og per i dag er det ikkje råd å henta opp ferdig primærkontrollerte<br />
data på nytt for å gjennomføra ny kontroll.<br />
Sommarverdien skal vera null i den perioden <strong>av</strong> året då ein veit at det ikkje har vore snø på puta. Her<br />
er det viktig med informasjon frå observatørar og felthydrologar. Alle data på HYDAG skal vera<br />
korrigert for manglande nullstilling og drift i sommarverdiar pga temperaturvariasjonar.<br />
Korrigering <strong>av</strong> snøbruer:<br />
Døgndata skal vera representative for eit større område enn sjølve puta, og skal gje eit korrekt mål på<br />
kor mykje snø som ligg på puta. Ved mykje is/skarelag vil trykket på puta ikkje verta rett i forhold til<br />
kor mykje snø som faktisk finst. Dette betyr at det er behov for å gjera ei vurdering <strong>av</strong> om data er<br />
sterkt påverka <strong>av</strong> lagdelinga i snøpakka. Snøputedata er berre korrigert for is- og skarelag dersom me<br />
er sikre på at dette har førekome ut frå direkte observasjonar i felt (observatør som melder om mange<br />
skarelag i snøpakka eller oppgr<strong>av</strong>ing <strong>av</strong> puta). Me antek at problemet med på/<strong>av</strong>lastning pga lagdeling<br />
i snøpakka vil minske når snøputestorleiken er auka frå 3,14 m 2 for <strong>NVE</strong>1997-pute til 6,25 m 2 for<br />
snøpute <strong>av</strong> <strong>NVE</strong>2010-modell.<br />
Data som ein antek er veldig forstyrra <strong>av</strong> lagdelinga i snøpakka med snø og isbruer, skal ikkje<br />
overførast til hydag.<br />
For å identifisera hendingar med trykk<strong>av</strong>-/ pålasting på snøputa er det nødvendig med gode<br />
kontrollmålingar i kombinasjon med klimadata. Dette er nærare diskutert i kapittel 4 Vurdering <strong>av</strong><br />
klimatiske faktorar. Enkelte snøputer har vorte gr<strong>av</strong>e fram for å vurdera kva som skjer i snøpakka<br />
(Appendiks J Snøputerapport - oppgr<strong>av</strong>ing vinter2009, Appendiks K Stasjonsbefaring Bakko 2010,<br />
Appendiks L Stasjonsbefaring Grytå 2009 ). Dette har vore eit veldig nyttig arbeid som vil hjelpa oss<br />
med å identifisera slike spesielle hendingar i ettertid også.<br />
7.1.3 Vidare arbeid med datakontroll<br />
I 2009 fekk <strong>NVE</strong> ny programvare for datakontroll <strong>av</strong> timesdata, HYKON. Dette har gjort det mykje<br />
lettare å utføra kvalitetskontroll på snøputedata. Tidlegare har feil i sommarverdiar og drift i data kun<br />
vorte korrigert på databasen HYDAG. Dette er årsaka til at data der primærkontrollen er gjennomført<br />
etter 2009 er korrigert for t.d manglande nullstilling i sommarhalvåret på databasen HYKVAL. På data<br />
der primærkontrollen er utført tidlegare, finn ein mange døme på at data ikkje er justert for dette. Når<br />
det vert tilgjengeleg kontrollprogramvare med moglegheit for å rekontrollera findata bør heile<br />
HYKVAL for snødata gjennomgåast på nytt.<br />
Data som ligg på HYDAG i dag er ikkje komplette. Dette er for mange brukarar ikkje spesielt gunstig.<br />
Når ein får etablert betre modellar for snødata, er det ynskjeleg å komplimentera desse dataene slik at<br />
dei vert fullstendige. Det fins per i dag berre modellerte data for enkelte år for enkelte snøputer og<br />
kvaliteten på modellane varierar. Det er eit sterkt ønskje å få modellerte data for snøens<br />
vannekvivalent i sanntid og for år der det manglar data frå snøputa i hydag.<br />
95