RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

UV-strålig bidrar også til PVC-degradering. For å få et materiale som er mer motstandsdyktig i
forhold til UV tilsettes det vanligvis aktivt karbon til PVC. Karbon farger PVC og en helt hvit duk
er dermed ikke oppnåelig. NVE ser imidlertid at snøputene etter kort tid misfarges ute i naturen av
jord, blader og soppvekster. Trolig vil det derfor vært bedre å gå over til en annen duk-kvalitet med
bedre UV-bestandighet i grått framfor dagens hvite duk. Enkelte snøputer har vært beskyttet
sommerstid av en presenning eller lignende. Vi kjenner ikke til om dette har forsinket
aldringsprosessen til puteduken. Vi har også vurdert å legge ”kunstgress” over snøputene, men
frykter problemer med fastfrysning til underlaget. Hvor viktig det er å ha en hvit overflate er
usikkert; Vi har altså vurdert, men ikke konkludert i saken.
En mulig kilde til lekkasjer vil være snøputedukens sveising. Gjennom laboratorietestingen av
snøputene med farget innhold så vi at det sev væske ut gjennom sveisen på en av putene (glykol,
den eneste fargede frostvæsken fra forsøket i 2009). Året etter, da alle putene hadde farget innhold,
så vi ingenting til dette.
En annen mulighet for snøputer vil være å bruke snøputer av amerikansk type i metall. Disse
putene er gjerne 8 ft x 10 ft (2,4 m x 3,0 m), satt sammen av seks mindre puter. Putene er laget av
rustfritt stål og er fylt med ren etanol (Gehrke, 2010). Det fins flere hundre av dem og de har vært
brukt gjennom de siste tretti år. Jensen et al (1992) sier at ”snøputer av denne typen er nå utprøvd
av NVE ved Lybekkbråten målestasjon. Erfaringene er imidlertid ikke så gode at en anbefaler
andre å ta disse i bruk”. Vi har ved befaring sett steder hvor snøputene i metall er brukt og det er
ingenting ved dem som gjør at de skiller seg vesentlig fra norske snøputelokaliteter. Derfor er det
ingenting som skulle tilsi at de ikke skulle kunne fungere godt også her.
Snøputene i NVEs nettverk har de siste 15 årene vist seg å ha mindre enn 10 års levetid. Dette
anses ikke som tilfredsstillende. De fleste har hatt lekkasjer og punkteringer etter kortere tid enn
dette. Påvirkning av sol, regn og andre væreffekter er en stor belastning for putematerialet i tillegg
til nedbrytning på grunn av reaksjon med etanol. Den snøputen som har hatt lengst levetid er den
gamle neoprenputen på Svartjørnbekken som er dekket med en metallplate. Det har ved noen puter
vært praksis med tildekking sommertid. Dette bør vurderes sammen med tilsetning av UVbeskyttelse
i snøputeduken og andre materialer å lage snøputer av.
3.1.3 Trykkceller
Nøyaktigheten til trykkcellene som benyttes for SWE-målinger er på ± 0,1 % av målområdet. Det
er noe varierende målområde, mellom 0-2 m og 0-3,5 m, noe som gir nøyaktighet på 2-3,5 mm (vi
har også noen få puter med måleområde 0-10 m, for eksempel Grasdalen, disse får en nøyaktighet
på 10 mm).
Tidligere ble trykkcellene koblet til snøputene via rørgjenger, slik at kun trykkcellemembranen var
i kontakt med frostvæsken. Ved overgang til å senke trykkcellene ned i stigerør ble hele trykkcellen
og kabel eksponert. Det viste seg at støpemassen mellom sensorhus og kabel raskt ble ødelagt av
etanol (svellet opp), slik at frostvæsken kom inn i trykkcellen og ødela denne. Både kabel og
material brukt til å tette overgangen er av polyuretan, men av ulik kvalitet. Polyuretan har i seg selv
middels god motstandsdyktighet mot etanol, men vi ser at mens kabelen tåler flere års eksponering,
degraderes den påstøpte polyuretantetningen raskt. Vi har senere testet kabler av materialet
”Hyterel”- og finner at de fungerer i etanolløsning. Trykkcellene som ble tatt i bruk i 2009 av typen
AquiStar har FEP Teflon®-kabler og også disse fungerer tilfredsstillende i 1:1 etanol:vann. Glykol
er generelt mindre aggressivt enn etanol og det antas at kablene vil ha mindre problemer i denne
frostvæsken. Trykkcellene med FEP Teflon®-kabler har ikke hatt problemer gjennom sin første
sesong.
58