RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

5.7 Teststasjon 123.93 Svarttjørnbekken klima
I Sagelva forsøksfelt utenfor Trondheim har NTNU over flere tiår bygget opp et datasett med alle
vesentlige parametre innenfor hydrologi i uregulerte felt, med stasjoner plassert slik at de dekker
delfelt med ulike karakteristikker. Det har vært gjort manuelle målinger samt vannekvivalentsmåling
med snøpute i feltet siden 1967.
Da NTNU i 2004 var på jakt etter samarbeidspartnere for å kunne sikre videre drift av feltet, gikk
NVE inn blant annet på snø (Bjøru 2005). NVE valgte stasjonen som teststasjon for å se på
småskalavariabilitet i snø og for å avgjøre hvilken betydning størrelse på snøputer har for å unngå
trykkavlastning/ - pålastning. Det var avgjørende for lokalitetsvalget at det allerede ble målt mange
klimaparametre ved stasjonen. Ny instrumentering ble i hovedsak gjort i 2005, da også alt logger- og
overføringsutstyr ble fornyet (Møen 2005). Mer informasjon om historie og lokalitet for stasjonen
ligger under kapittel 2 NVE sitt operasjonelle stasjonsnett, 123.93 Svarttjørnbekken klima.
5.7.1 Instrumentering
På stasjonen Svarttjørnbekken klimastasjon fins
Snøpute, gammel type, med diameter 3,7 m og metall-”hatt”. Denne har fra 2009 digital
logger i tillegg til flottør (ingen av disse har sanntidsinnsending av data).
NVE1997-snøpute, satt opp i 2005 og derfor fylt med 1:1 etanol og vann, som var standard
det året de ble montert. Puten har to trykkceller i et stigerør (på masten)
Snøpute, til sammen 16 m 2 , satt opp i 2006. Den er satt sammen av fire 2 m x 2 m snøputer.
Putene har hver sin trykkcelle i hvert sitt stigerør. Disse ble lagt inntil hverandre før fylling,
noe som gjør at de etter fylling ligger ~10 cm fra hverandre. Ved oppgraving (Appendiks J
Snøputerapport – oppgraving vinter 2009) var det luftrom i hele dette mellomrommet, og vi
antar derfor at snøputene opptrer som å være en stor pute i forhold til is- og skarelag. Putene
er fylt med etanol og vann i forholdet 1:1.
Snødybdemåler. Den er montert mot grusdekket på feltet, ikke over snøputene.
Snøsmeltebrett
Lufttemperatur og - fuktighet
Nedbørsmåler, Geonor
Lufttrykk
Vindretning og - hastighet
Innenfor Sagelva-feltet fins det flere avløpsstasjoner, mark- og grunnvannsstasjoner og en snøstasjon
til (Helligdagshaugen) uten fungerende snøpute per 2010.
5.7.2 Kontrollmålinger
Avtalen mellom NVE og NTNU om drift av stasjonen var at NVE skulle installere, vedlikeholde og
eie utstyret, mens NTNU skulle ta seg av daglig drift, inkludert snøstrekk og tetthetsmålinger. De siste
to årene har NTNU og NVE tatt kontrollmålinger vekselvis hver andre uke. Snødata har begge
institusjoner tilgang til. Disse har vært brukt til prosjektoppgaver ved NTNU (Bjørn Bergheim (2008)
Studie av utviklingen av snølegging og snømagasin i Sagelva og Katrin Haasemann (2007) Using
snow data to calibrate a distributed hydrological model for the Sagelva catchment).
5.7.3 Resultater
Ved alle sesongene ligger det mer snø i området ved den store gamle puta. Både manuelle
snødypmålinger og snøputedata viser dette. For noen sesonger viser data også varierende snømengde
over de fire firkantputene. Den gamle flottørputa med lokk blir mindre preget av trykkavlastninger
87