RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

Trykkcellene vi har benyttet, er ment brukt til nivåmåling i vann, og er følgelig bare
temperaturkompensert for temperaturer over 0°C. Ved bruk i snøputer vil sensorene bli utsatt for
temperaturer langt under dette. Ved overgang til bruk av stigerør har dette blitt forsterket, siden de
er mer eksponert for lufttemperatur. Ved bruk av analoge trykkceller vil avvik på grunn av lave
temperaturer utvikle seg gradvis. Des lavere temperaturen er, des større er avviket, men normalt vil
dette ikke være av stor betydning. Digitale trykkceller har en annen måte å korrigere for
temperaturpåvirkning, og her er graden av feil mer uforutsigbar. Vi ser at for sensorer av typen
”AquiStar” med SDI-12 interface blir feilen betydelig, men temperaturnivået hvor feilen inntreffer
er ikke likt for alle sensorer.
3.1.4 Rørkoblinger
Standard koblinger er beskrevet i kapittel 1.2.1 Snøpute og måling av snøens vannekvivalent og vi
har ikke hatt spesielle problemer med disse. Det er en forutsetning at de monteres med riktig
tettemiddel. Rørgjenger bør tettes med teflon-teip, eventuelt bruke pressring koblinger eller unionkoblinger.
Det er også viktig at det ikke er luft i slanger eller rør og at det så langt som mulig er
jevnt fall fra pute til stigerør. Ved demontering av snøputer har det vært sjekket for lekkasje
gjennom skrukoblinger uten at dette synes å være et problem.
3.1.5 Stigerør
NVE har valgt å koble stigerør til snøputene (gjennomsiktige, 5 cm diameter og 2 m lange). Det gir
mulighet til å kontrollere trykknivået og å enkelt kunne bytte trykkceller selv på vinterstid. Det er
viktig ved avlesning av væskenivå i stigerør å huske at væskesøylen for vann, etanol og glykol er
ulike for samme trykk på grunn av ulik egenvekt. Glykol er tyngre enn vann (1036 g/cm 3 ), mens
etanol er lettere enn vann (789 g/cm 3 ).
Det har vært vurdert hvorvidt fordampning fra stigerørene bidrar til tap av frostvæske fra
snøputene. Våre stigerør har 5cm diameter og er 2 m lange. På toppen er det laget en liten åpning
for trykkcellekablene og en plasthette over toppen. Både vann og etanol vil fordampe fra en
overflate i kontakt med luft. Luften over vann/etanol blandingen i stigerørene vil raskt bli mettet
ettersom transporten av luft ut av røret er svært liten. Vi har derfor valgt å ikke tilsette en oljefilm
på toppen for å unngå fordampning, slik som tidligere var praksis. Dersom man bruker større
stigerør (med for eksempel 30 cm diameter som var vanlig tidligere da lodd/ flottør skulle få plass
inni) er det mer sannsynlig med en høyere fordampning. Det kan da være nødvendig med tilsetning
av en oljefilm e.l. på toppen for å hindre fordampningen. Hvis dette er nødvendig anbefales bruk av
hexadekan (C16) eller dodekan (C12), fortrinnsvis rent for å unngå uønskede aromatiske strukturer.
Begge har lavt damptrykk, lav tetthet og er uløselige i en blanding av etanol og vann. (Sigma-
Aldrich, 2008)
3.1.6 Størrelse og fasong på snøpute
Det har blitt gjort vurderinger av hvilken størrelse på snøputene som er mest hensiktsmessig. Dess
større putene er, jo mindre er sannsynligheten for påvirkning av trykkavlasning/-pålastning som
følge av skare- og islag og ”snøbroer”. Figur 8 viser anbefalinger i forhold snømengder og
anbefalinger på størrelse på snøputer i CEN/TR 15996:2010, I NOSIT-rapporten (Engeset red.
2000) ble det anbefalt å ikke bruke små snøputer (diameter 2 m) til snømengder over ca 800 mm
SWE og under forhold med store endringer i snøpakken og stasjoner utsatt for trykkavlastning i
snøpakken. Andersen (1981) sier at små puter har en tendens til å overestimere vannekvivalent.
Erfaring fra NVE`s operasjonelle snøputenettverk viser imidlertid det motsatte: små puter, som i
tillegg er påvirket av is og skarelag i snøpakken, underestimerer snøens vannekvivalent (se kapittel
4.6.1 Grasdalen under kapittel 4.6.Klimasoner og problemputer). En større pute er imidlertid
59