Politisk sak - Stavanger kommune

Samlet areal for området er like i underkant av 58 dekar. Området har 23 kvartaler, hvor av
samtlige er dominert av boligbebyggelse. i I tillegg finner man et parkområde med idrettsanlegg
(fotball- og basketballbane), nærmiljø- og friområde.
Området ligger i et ganske bratt terreng, med grøntområdet like vest for fotballbanen som
høyeste punkt, 32,8 m.o.h. Fra dette punktet faller terrenget ned mot Pedersgata, der laveste
punkt er ved Pedersgata 7, som ligger på 11 m.o.h. Terrenget heller også svakt nedover fra øst
mot vest. Den øvre delen av området, Kyviksmarka, har et tilnærmet flatt terreng. Fra
Kyviksmarka er det flott utsikt mot sjøen vest for Bybroen og videre mot Grasholmen.
Mesteparten av boligbebyggelsen ligger i det skrånende terrenget, noe som gir brukbar utsikt i
samme retning.
Bebyggelsen
Øvre Blåsenborg er i all hovedsak et boligområde, med næringsvirksomheten i Pedersgata,
forsamlingslokalet og næringslokalet i Kirkebakken som unntak. I tillegg er det en midlertidig
barnehage i Kyviks vei 6.
Området har antikvarisk verdi og verdi som et levende boligområde i dag. Storparten av
bebyggelsen er oppført i perioden 1850-1900. Flere av bygningene innenfor området har
opprinnelige vinduer og andre stiltypiske detaljer intakte, men mange av dem har vært gjenstand
for større eller mindre modifiseringer. Bebyggelsen består i all hovedsak av trehus som ligger i
tette kvartalsstrukturer. Én sone i planområdet skiller seg ut fra denne formen, nærmere bestemt
strekningen Kirkebakken 34 til Store Skippergata 33. Her er tre av bygningene oppført på 1930-
tallet, og en av dem, leilighetsgården i Skippergata 35, i 1949.
For en fyldigere redegjørelse av bebyggelsen, se vedlegg 6.
Strukturene og gateløpene ellers i planområdet er preget av perioden det vokste frem i.
Fremveksten representerte en overgang fra selvgrodde kvartalsstrukturer (før 1850) til
opparbeidete reguleringsplaner og gateløp organisert i rutenett (1850-tallet og fremover). Selv
om all bebyggelse på Øvre Blåsenborg kom etter 1850, med unntak av Øvre Blåsenborg nr. 11
fra 1849, er ikke området organisert i én sammenfattende plan; de mange snirklete gateløpene, de
irregulære kvartalomrissene, de ujevne tomtestørrelsene og forskjellene i gatebredder vitner om
at området har vokst frem gradvis og stykkevis. Dynamikken mellom smale smug, middels brede
smågater og store gjennomfartsårer i standard gatebredde gir området særegenhet. Sammen med
de arkitektoniske kjennemerkene bidrar den særegne gatestrukturen til at Øvre Blåsenborg i dag
fremstår med en helhetlig profil, til tross for den selvgrodde fremveksten og stykkevise
reguleringen.
I tillegg til de arkitektoniske og bygningshistoriske verdiene har bebyggelsen på Øvre
Blåsenborg kulturhistorisk betydning, fordi området ble etablert i sammenheng med
industrialiseringen av Østre Bydel i andre halvdel av 1800-tallet. Slik sett er Øvre Blåsenborg et
interessant dokument over et tidstypisk motiv i 1800-tallets byplanhistorie: kombinasjonen av
fremvoksende industri og nye boliger i byene.
Et annet kulturaspekt i området gjelder Hetlandsgata 53, der 1/23-del av skulpturverket Broken
Column av den britiske kunstneren Antony Gormley er plassert. Skulpturen, som er nr. 13 i den
brutte søylen, står inne i privathuset fra 1864.
Det finnes også noen avvik fra områdets bebyggelsesprofil: i kvartalet Pedersgata 7-9, Langgata
20-22, Nedre Dalgate 12-16 og Tårngata 9-11 står eiendommene 55/1027 og 55/1029
i Unntak: i husrekkene ut mot Pedersgata er 1. etasje satt av til næring, og man finner et forsamlingslokale og
en butikk som selger gravsteiner og gravmonumenter i Kirkebakken.
3