Vedlegg - Sandnes Kommune

Rogaland Revisjon IKS
Skissen nedenfor viser i grove trekk de kostnads- og inntektselementene som skal inngå i selvkostberegningen
iht. KRD sine retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.
Tabell V1 Prinsippene i KRD sine retningslinjer for beregning av selvkost (KRD H-2140)
Selvkost er definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt tjeneste. Det betyr
at kommunen kan legge til grunn direkte og indirekte kostnader som følge av den produserte tjenesten,
mens kostnader som løper uavhengig av selvkostområdet skal holdes utenfor. Selvkost skiller derfor
mellom kostnader som er henførbare og kostnader som ikke er henførbare i forhold til den produserte tjenesten.
I retningslinjene er det valgt en modell der ytelsen splittes i tre delkomponenter, kjerneproduktet, tilleggsytelser
og støttefunksjoner. Kjerneproduktet beskriver basisen i tjenesten og hva brukeren opplever som den
grunnleggende tjenesten som han er villlig til å betale for. Kjerneproduktet tilsvarer de direkte henførbare
driftskostnadene, samt tilhørende kapitalkostnader.
Direkte henførbare driftskostnader
Direkte henførbare driftskostnader vil særlig være lønn for de som produserer og leverer tjenesten. I tillegg
kommer nødvendig utstyr. For vann og avløp kan det også bli noe omfang av vedlikehold ført i drift.
Kapitalkostnader (avskrivninger og renter)
Kapitalkostnader består av (kalkulatoriske) avskrivninger og kalkulatoriske renter (for alternativ anvendelse
av kapitalen). Kapitalkostnadene skal beregnes av alle investeringer uavhengig av finansieringsform.
Kapitalkostnader (avskrivninger og renter) er særlig aktuelt for vann- og avløpstjenestene hvor kommunene
gjerne kan ha egne store investeringer.
Selvkostprinsippet tar hensyn til tidsriktighet ved beregning av kapitalkostnader. Brukerne skal kun betale
for tjenester de selv har nytte av, og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til andre generasjoner.
Dette kalles generasjonsprinsippet og bygger på det finansielle ansvarsprinsippet som innebærer at de
som drar nytte av en tjeneste også bærer kostnaden ved tjenesten, og er begrunnet i hensynet til rettferdighet
mellom eksisterende og framtidige abonnenter. I det ligger at kostnader som forbrukes over flere
år, må tidsavgrenses eller periodiseres. For investeringer skjer dette ved at investert kapital avskrives over
kapitalens levetid. Dersom et varig driftsmiddel belastes fullt ut i anskaffelsesåret, innebærer dette et
brudd på generasjonsprinsippet og prinsippet om tidsriktighet. Abonnentene dekker da det ene året hele
kostnaden ved anskaffelsen gjennom betalte gebyrer samme året. Framtidige abonnenter nyter da godt av
anskaffelsen fritt over resten av anskaffelsens levetid.
Prinsipper for beregning av kapitalkostnadene fremgår av retningslinjene. Investeringsutgiftene fordeles
jevnt over investeringenes levetid. Lineær avskrivning skal anvendes og skal basere seg på anskaffelseskost
(historisk kostnad). Ved valg av avskrivningsperiode benyttes de perioder som er angitt i den kommunale
regnskapsforskriften. Retningslinjene skiller mellom hva som kan defineres som varige driftsmidler
og hva som kan finansieres direkte over driften. Definering av varige driftsmidler skal skje i henhold til
SELVKOST - 50 - SANDNES KOMMUNE