Last ned rapporten (pdf-fil). - Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD ...

Skole
Mange av respondentene går fortsatt på skole. Tallene under vil følgelig ikke kunne forståes
som endelige med hensyn til utdannelseslengde eller utdanningstype. Av de 144 som svarte
på spørsmålet om høyeste fullførte utdannelse har 36 (24,8%) oppgitt grunnskolen, 11 (7,6%)
VGS allmennfag, 71 (49,0%) VGS yrkesfag, 1 (0,7%) folkehøyskole, 14 (9,7%) VGS og
folkehøyskole, 9 (6,2%) treårig høyskole/universitet og 2 (1,4%) mer enn tre år høyere
utdanning (se tabell 2).
Tabell 2 Høyeste fullførte utdanning (N=144)
Skoletype antall prosent
grunnskole 36 24,8
VGS allmennfag 11 7,6
VGS yrkesfag 71 49,0
folkehøyskole 1 ,7
VGS og folkehøyskole 14 9,7
3 år høyskole/universitet 9 6,2
mer 3 år høyere utd 2 1,4
Gjennomsnittlig utdannelseslengde er 11,6 år ( SD = 1,8) , varierende fra 9 – 17 år. Når en så
på sammenhengen mellom utdanning og kjønn, fant man at kvinner (12,0 år) hadde et drøyt
halvt år lenger utdanning enn menn (11,4 år). Som tidligere nevnt var kvinner relativt sett noe
overrepresentert i aldersgruppen 25-29 år. Dette kan kanskje forklare noe av forskjellen, da
disse kvinnene har hatt flere år på å gå på skolen, men ikke hele.
På grunnskolen sier 93 av 145 at de fikk hjelp på skolen. De vanligste formene for hjelp var
assistent (12), tilleggstimer ”t-timer”(10), spesialskole (6) eller kombinasjoner av forskjellige
hjelpetiltak (59).
På VGS (allmennfag eller yrkesfag) fikk 80 av 91 hjelp på skolen. De vanligste formene for
hjelp var data (15), t-timer (10), assistent (6), to-lærer system (6) eller kombinasjoner (29).
På et åpent spørsmål om hva de syntes fungerte bra har 72 svart. Flest nevner assistent (10),
arbeid/undervisning i liten gruppe (10) og lærerens forklaringer og toleranse (5). Utover dette
nevnes forhold som tilrettelagt undervisning, å få sitte alene, å få sovepauser på skolen, å
benytte lydbøker med mer.
17