Last ned rapporten (pdf-fil). - Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD ...

Kontakten bør være regelmessig; dvs. til faste tider og steder, så ofte det er vurdert å være
hensiktsmessig. Beskjeder av typen ”Bare ring meg når det er noe” er ikke gunstige. Noen
unge vil være usikre på hvor alvorlig det da må være før de kan ta kontakt, andre vil kunne
ringe døgnet rundt. Målet er todelt i et slikt samarbeid: først at de får hjelp i det de ikke
mestrer selv, men samtidig at de lærer å hjelpe seg selv. Det å vite at man ikke får hjelpen
umiddelbart, men at du helt sikkert får snakke med noen om to dager, kan støtte en prosess
om å styre eget liv.
Selvfølgelig, ved akutt krise må den unge få vite hvem hun eller han skal kontakte.
I følge pasientrettighetsloven kan man ha rettigheter til å få en individuell plan og en
kontaktperson knyttet til dette. Andre muligheter er å benytte støttekontaktvedtak for å lønne
tjenesten. Imidlertid er støttekontakter lavt betalt, det er mulig man må være kreativ for å få til
gode løsninger.
Det er ikke lett å få tak i slike personer, arbeidet bør startes så raskt som mulig etter at man
oppdager behovet.
Forslag til tiltak: Annen personhjelp i det praktiske
Ung-prosjektet fikk på Gardermoenmøtet presentert en løsning hvor en hjemmehjelp kommer
innom den unge hver skoledag og bruker ¾ time sammen med vedkommende med Tourettes
syndrom. Det er akkurat tilstrekkelig til at han kommer seg på skolen og at han kan klare å bo
for seg selv. Denne unge mannen har individuell plan for samarbeid mellom helse og skole,
men det må man ikke ha for å komme i gang med like enkle og gode tiltak.
For praktisk og deltagende hjelp i arbeidssammenheng har Aetat flere muligheter: Arbeid med
bistand eller fadderordning er to gode muligheter som sikrer individualitet. Et krav er
imidlertid her som til læreren: Tilretteleggeren eller kollegaen må vite hva den yrkeshemmede
arbeidstageren strir med, hvordan forholde seg til problemstillingene og ha et fast og avklart
samarbeidsmønster.
45