Last ned rapporten (pdf-fil). - Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD ...

3.3 Læringsmiljø/sosialt miljø
3.3.1 Fleksibilitet og trivsel
I prosjekt Ung har vi forholdt oss til ungdom. Dette er mennesker som stadig er i forandring
både kroppslig og mentalt, i forhold til venner og familie, omgivelser og oppgaver. For
ungdom er forandring det normale, de har ikke ”autopilot” slik mange voksne kan utvikle
etter flere år med vanlige oppgaver. I tillegg har ungdommene vi har vært i kontakt med ulike
diagnoser som gir problemer med å konsentrere seg, med å holde oversikt, med å styre sinne
osv. Både den indre og ytre verden kan oppleves som kaotisk.
I skole og arbeidsliv stilles mange krav til elever og arbeidstakere. Det å møte til tiden har
tradisjonelt vært en av grunnelementene. Det viser soliditet, at man ikke sluntrer unna ansvar
og at man deltar fullt på linje med alle de andre. Det å komme for sent er forbundet med
sanksjoner, enten i form av kjeft og melding hjem eller i trekk i lønnen. I skole eller arbeidsliv
vil man møte forventninger om leveranser av ferdige produkter, gode eksamenskrav eller
deadline, hvis ikke kan man miste kunder eller måtte ta studier på nytt. Det er vondt å kjenne
seg utilstrekkelig i forhold til de forpliktelsene som blir stilt.
Tilpasninger av studiesituasjoner og av arbeidsplasser er det offentliges virkemidler for å få
flest mulig til å delta i ordinært samfunnsliv og ikke bli avhengig av trygdeytelser. Mange får
alt god hjelp av dette, og viser at de yter mer i tilrettelagte omgivelser enn uten hjelp. En del
etterspør likevel ytterligere fleksibilitet.
Ofte kan små endringer i krav eller forventninger gi ønsket effekt, som at en elev tillates å
spise litt for å dempe uro, en annen får hvile i et grupperom eller den tredje får utføre sin
arbeidstime på kveldstid hjemme. Noen ganger krever tilpasninger innsats fra andre, med vilje
til å gjøre arbeidsoppgaver annerledes enn vanlig eller økt bruk av penger for en periode.
Mange har fortalt mye om manglende trivsel på skolen; mobbing har for en rekke vært
regelen fremfor unntaket. Noe overraskende for oss var det faktum at mobbingen ikke bare
kom fra medelever, men også fra lærere. Det å bli ropt opp i klassen fordi man skal få "pilla
si" eller andre former for uønsket oppmerksomhet, oppleves av mange som "avansert
mobbing". Mange forteller også at de trivdes mye bedre på VGS enn US og BS, både faglig
41