Last ned rapporten (pdf-fil). - Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD ...

More documents

Recommendations

Info

psykiske problemer som voksen, i så alvorlig grad at man hadde oppsøkt lege, og manglende trivsel på skolen. Man kan ikke av dette uten videre slutte at det ene er årsak til det andre. Likevel synes det ikke usannsynlig at det finnes sammenhenger mellom trivsel på skole, rusmiddelmisbruk og psykiske problemer. Mange hadde utdypende kommentarer til svaret sitt: de ble utsatt for mobbing, følte seg annerledes og utenfor gruppen. Mange opplevde at manglende forståelse og kunnskap hos de voksne i skolen var en viktig bidragsfaktor til både mobbing og manglende trivsel. Dette gjaldt særlig i grunnskolen. Flere beskriver at de trivdes bedre på VGS. 2.4 Gardermoenmøtet Bakgrunnen for samlingen på Gardermoen 9. desember 2002 var et ønske om å få frem flere erfaringer fra ungdommer med de tre diagnosene, knyttet til skolegang og arbeidsliv. Det ble utarbeidet en invitasjon (se vedlegg 6) som brukerforeningene sendte til 5-6 ungdomsmedlemmer hver. Foreningene ble bedt om å finne frem til ungdommer de visste hadde erfaringer med problemstillingene, samt at ungdommene måtte være i stand til å ha et visst overordnet perspektiv i forhold til dette. Med sistnevnte forstås at man har evnen til å reflektere rundt erfaringene, samt forstå at andre kan ha opplevd dette annerledes. Foresatte ble ikke invitert. Som metodikk valgte man å arbeide i fokusgrupper. Dette er en metode for gruppediskusjon man ofte bruker når det er ønskelig å bringe frem mange aspekter rundt et relativt vidt oppgitt emne og hvor det ikke finnes klare "fasitsvar". Elleve ungdommer møtte, og arbeidet i gruppe sammen med andre fra egen forening hele dagen. Hver av gruppene hadde en voksen gruppeleder. Gruppene ble forelagt følgende oppgaver til diskusjon: 1. Hva har du opplevd av vansker i overganger mellom skoler eller over til arbeidslivet 2. Hva har du opplevd var til hjelp i disse periodene 3. Dersom du fikk bestemme: Hvordan kan du ideelt tenke deg at overgangene burde være Under følger en redegjørelse for hovedsvarene fra gruppediskusjonene knyttet til hvert spørsmål. Da det kun var mindre forskjeller mellom svarene fra de forskjellige gruppene, har 19
vi valgt å samle disse under hvert spørsmål og ikke dele dem opp med hensyn til foreningstilknytning. 1. Hva har du opplevd av vansker i overganger mellom skoler eller over til arbeidslivet Overføring; det var vanskelig å overføre gode ordninger fra en skole/arbeidsplass til en annen, ofte var det som å begynne på nytt igjen. Fleksibilitet; skolen som system ble av mange opplevd som lite fleksibelt. Hadde man behov utenom det vanlige var det lite hjelp å få. Usynlighet; det er vanskelig å ha funksjonshemninger som ikke syns og som ofte kan forveksles med negative holdninger eller manglende motivasjon. Det ble også beskrevet at det kunne være vanskelig at andre uten diagnoser kunne ha tilsvarende problemer. Som en sa: "Det er et problem at narkolepsien ikke syns, - samt at andre også kan falle i søvn. Det er vanskelig å skille vårt problem fra de som er uinteresserte eller slitne etter fest…" Kunnskap; mange beskrev manglende kunnskap hos lærere og andre som spesielt vanskelig. En fortalte: "Skolen sa de kunne alt, derfor var det ikke mulig at noe var galt med meg". En annen fortalte: "… skolen sa de hadde brukt nok ressurser på meg, nå måtte de bruke dem på andre. Ble da sendt på tilpasset skole - alle de med masse problemer samlet". Mangel på kunnskap handler ikke bare om diagnosene, men også om å forstå hvordan det er å ha behov for ekstra hjelp. En sa: "Jeg hadde en overivrig lærer, det var problemet mitt. Mamma ville gjerne vite hvordan jeg hadde det, læreren fortalte alt. Det var veldig vanskelig - hun visste til og med hvor mange ganger jeg hadde vært på do i løpet av dagen. Alt slikt visste hun før jeg kom hjem.” Hjelp og støtte; mangelfull eller ingen hjelp og støtte hadde flere opplevd. En sa: "Rådgiver på skolen var dårlig. Jeg fikk kun veiledning til å fylle ut et skjema.” Døgnrytme; at man sovner når man ikke skal eller ikke får til å stå opp på grunn av problemer med døgnrytmen hadde mange opplevd. "… jeg har problemer med å komme meg opp om morgenen". "Trettheten min kommer ikke regelmessig". Å være annerledes; de fleste hadde en rekke opplevelser knyttet til det å være annerledes enn medelevene, ofte fordi hjelpetiltak synliggjorde forskjeller. Dette ble opplevd som svært negativt. En fortalte: "Det som sitter i meg er at skoleledelsen tok dette så dårlig - de var med på å henge meg ut, gjøre meg mer spesiell - si dummere enn det jeg var. Hver eneste dag ble jeg ropt inn til rektor for å ta pilla mi, det gjorde det ikke lett. Det ble mye visking og tisking, mobbing fra medelever og andre". "De tilbød meg taxi til skolen, men på den tiden av dagen har jeg mer krefter og dessuten er det flaut å komme til skolen i drosje". 20
Page 1 and 2: ...mesteparten av det jeg gjør, gj
Page 3 and 4: 0. Forord I ett og et halvt år har
Page 5 and 6: 1. Bakgrunn for prosjektet 1.1 Innl
Page 7 and 8: 1.3 Målgrupper Prosjektets primær
Page 9 and 10: 1.5 Rammer Gjennom individuell plan
Page 11 and 12: 2. Prosjektgjennomføring Som følg
Page 13 and 14: Det ble problematisert hvem som har
Page 15 and 16: AA, 19 år, Tourettes syndrom. Over
Page 17 and 18: forståes som representativ for må
Page 19: Når det ble spurt hva det var som
Page 23 and 24: AD/HD-gruppen valgte avslutningsvis
Page 25 and 26: 3. Diskusjon Gjennom arbeid med enk
Page 27 and 28: Forslag til tiltak: Frivillige gene
Page 29 and 30: 3.1.3. Informasjon til og fra den u
Page 31 and 32: Ved selve presentasjonen er det sis
Page 33 and 34: om de alle er like eller om det er
Page 35 and 36: Forslag til tiltak: Rutinehjulet Le
Page 37 and 38: 3.2 Individualitet 3.2.1 Kunnskap i
Page 39 and 40: 3.2.3 Kristiansand-modellen Det fin
Page 41 and 42: er utilstrekkelig for den enkelte e
Page 43 and 44: og sosialt. Dette kan synes noe par
Page 45 and 46: NB: Individuell plan og individuell
Page 47 and 48: Forslag til tiltak: Endret oppgavef
Page 49 and 50: stepper inn ved sykdom i en etat, k
Page 51: 5. Vedlegg 1. Prosjektsøknad til S

Last ned rapporten (pdf-fil). - Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?