Last ned rapporten (pdf-fil). - Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD ...

More documents

Recommendations

Info

Samlingen på Raumergården med representanter fra kompetansesentrene viste at de også er kjent med behovet for mer kunnskap, og at forholdene på skoler rundt omkring i landet ikke fungerer godt nok i dette henseende. Relevant og viktig kunnskap om alle diagnosegruppene finnes. Lærebøker, informasjon fra brukerforeningene, informasjonsmateriell fra NK og informasjon fra internett er eksempler på dette. Prosjektets erfaring er at det fremdeles ligger en stor utfordring i å få omsatt denne i praksis. Flere forhold kan være av betydning her: - En opplever at det ikke er tid nok til å sette seg inn i dette - Kunnskapen er ikke tilgjengelig på lokalt nivå - Lærere og arbeidsledere mener at dette er andres ansvarområde 3.1.2. Informasjon til og fra foreldre Mange av de unge poengterer foreldrenes rolle, og da spesielt mor, som en som ordner opp, støtter og krever. I skolenes læreplaner nevnes samarbeid med hjemmet som en av pilarene i elevenes opplæring. Foreldrene er seg sitt ansvar bevisst, men opplever også, som foreldrene til AA, at de ikke alltid blir sett som en samarbeidspartner i dette. Et foreldrepar Ungprosjektet ble kjent med hadde en klar bevisst holdning om hvordan sikre overlevering av pedagogisk kunnskap om sin sønn, hans diagnose og funksjon. Brukerforeningene ønsker å tilby kunnskap og arrangerer temakvelder, undervisningsopplegg, seminarer og konferanser for brukere, foreldre, fagfolk og andre interesserte. Dette er et godt tiltak fra foreningene, men det stilles store krav til kunnskap og nøyaktighet når man skal presentere informasjon om hvordan lovverk og offentlige ordninger fungerer. Medarbeiderne i Ung-prosjektet har deltatt på kurs og konferanser i regi av norske brukerforeninger hvor hovedvekten er blitt lagt på diagnose og konsekvenser av disse. Arrangementene har fått god tilbakemelding fra deltagerne. Brukerforeningene har i tillegg brosjyrer og nettsider til allment bruk fra brukerforeningene. 25
Forslag til tiltak: Frivillige generelle møter Når det gjelder informasjon på lokalplan for å forstå eller bli kjent med gjeldende lovverk og muligheter/begrensninger fra ulike etater kan det synes som om skolekontoret, trygdekontoret eller arbeidskontoret selv kan arrangere kveldskurs for foreldre. I forhold til skoleverket avvikles i dag generelle kveldsmøter for å fortelle om de vanlige mulighetene i overgangen fra barneskole til ungdomsskole eller over til videregående skole. Imidlertid er det ofte lite tid til spørsmål eller kommentarer som ligger utover standardrutiner. For å nå foreldre til barn med spesialpedagogiske behov kan den aktuelle etat invitere til et frivillig møte for å presentere aktuelt lovverk, de vanligste lokale tilbud og tiltak samt å åpne for diskusjon om ønsket samarbeid med foreldre og spørsmålsrunder. Oppmøte må være frivillig og ingen enkeltsaker behandles i fellesskap. Dermed er taushetsplikt overholdt, foreldrene som ønsker det, får mulighet til å treffe andre foreldre, og etaten vil ha sikret seg at den informasjonen som gis er oppdatert og gyldig. Forslag til tiltak: Foreldrestyring Et foreldrepar Ung-prosjektet har vært i kontakt med fortalte om sitt arbeid i forhold til sønnens skolegang: ”I ungdomsskolen ba vi om et fellesmøte for alle involverte lærere et par ganger, hvor det ble snakket litt generelt om hans diagnoser og spesielle problemer. Vi deltok på disse møtene. Dette sikret oss informasjon, lærerne fikk felles kunnskap og det ledet til en mer ensartet reaksjonsmåte overfor sønnen vår fra lærerstanden. Vi fikk laget en avtale med ungdomsskolen for å holde oversikt over lekser og fravær. Disse rutinene fungerte tilfredsstillende, og vi ønsket å overføre dem til videregående skole. Sønnen vår kom inn på ønsket skole etter særskilt inntak og vi kontaktet den nye skolen. Ordinært overføringsmøte mellom ungdomsskole og videregående skole ble gjennomført. I tillegg ba vi om et felles informasjonsmøte for lærerkollegiet ved videregående skole om den mest utpregede diagnosen. Vi holdt 1 times informasjonsmøte to uker ut i skoleåret og kort tid etter et mindre møte med BUP, rådgivere fra US og VGS, sentrale faglærere og foreldre for å ta opp hans situasjon spesielt.” 26
Page 1 and 2: ...mesteparten av det jeg gjør, gj
Page 3 and 4: 0. Forord I ett og et halvt år har
Page 5 and 6: 1. Bakgrunn for prosjektet 1.1 Innl
Page 7 and 8: 1.3 Målgrupper Prosjektets primær
Page 9 and 10: 1.5 Rammer Gjennom individuell plan
Page 11 and 12: 2. Prosjektgjennomføring Som følg
Page 13 and 14: Det ble problematisert hvem som har
Page 15 and 16: AA, 19 år, Tourettes syndrom. Over
Page 17 and 18: forståes som representativ for må
Page 19 and 20: Når det ble spurt hva det var som
Page 21 and 22: vi valgt å samle disse under hvert
Page 23 and 24: AD/HD-gruppen valgte avslutningsvis
Page 25: 3. Diskusjon Gjennom arbeid med enk
Page 29 and 30: 3.1.3. Informasjon til og fra den u
Page 31 and 32: Ved selve presentasjonen er det sis
Page 33 and 34: om de alle er like eller om det er
Page 35 and 36: Forslag til tiltak: Rutinehjulet Le
Page 37 and 38: 3.2 Individualitet 3.2.1 Kunnskap i
Page 39 and 40: 3.2.3 Kristiansand-modellen Det fin
Page 41 and 42: er utilstrekkelig for den enkelte e
Page 43 and 44: og sosialt. Dette kan synes noe par
Page 45 and 46: NB: Individuell plan og individuell
Page 47 and 48: Forslag til tiltak: Endret oppgavef
Page 49 and 50: stepper inn ved sykdom i en etat, k
Page 51: 5. Vedlegg 1. Prosjektsøknad til S

Last ned rapporten (pdf-fil). - Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?