Møt HELENE URI i portrettet - Coop

Helene Uri er språknerden som også har gitt oss et fint knippe av
bestselgende romaner. Nå er hun aktuell med ny bok.
Av Thomas Berg og Kristin Aasbø (foto)
– Jeg gikk glipp av premierefesten på «Mamma Mia», men ellers er
det fint å bo en stund i utlandet.
Forfatteren Helene Uri har det siste året bodd med familien sin
i München. Døtrene har gått på internasjonal skole, og selv har hun
skrevet ferdig sin femte roman for voksne. «De rettferdige» blir gitt
ut nå i mai, og ettersom den er valgt ut til hovedbok i Bokklubben,
kan det være hun lukter på en ny suksess slik hun hadde med sin
forrige roman, «De beste blant oss». Akkurat det liker hun ikke å
snakke om.
– Det er skummelt å gi ut en ny roman når den forrige solgte så
godt. Jeg håper selvfølgelig også denne blir godt mottatt, men jeg
merker jeg er nervøs på en annen måte enn jeg var for de forrige.
Sånn sett er det greit at jeg skal bo i München frem til juli.
I VERSTE FALL
«De beste blant oss» var en roman fra et universitetsmiljø hun kjente
godt. Med «De rettferdige» tar hun steget ut i et mer ukjent og
mørkere landskap: En skilsmisse etterfølges av mistanken om at
ektemannen har misbrukt døtrene deres.
– Det begynner med små tegn hun legger merke til hos døtrene.
Hun er hevngjerrig etter skilsmissen, og tar kontakt med en advokat
som tar imot henne med åpne armer. Leger som undersøker døtrene
sier ja, her er det tydelige tegn til misbruk, og mannen blir dømt.
Men er han virkelig skyldig
Uri sier boken åpner for et i-verste-fall-scenario i begge ender.
– Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn at mine to døtre skulle
bli misbrukt, og da særlig av sin egen far. Samtidig kan jeg heller
ikke tenke meg noe verre enn at min mann skulle blitt uskyldig
dømt for noe slikt.
Uri forteller at romanen er inspirert av advokaten Trygve Lange-
Nielsen og hans arbeid for å få gjenopptatt saker der han mener folk
er uskyldig dømt.
– En ting jeg frykter ved denne romanen, er at den blir oppfattet
som et partsinnlegg til fordel for disse advokatene. Det er den
ikke. Men jeg vet jo at en bok alltid blir gjenstand for like mange
tolkninger som det er folk som leser den. Noen kan komme til å
lese den som et saksinnlegg.
Likevel: For Uri har det viktigste vært hvordan man lager en god
og troverdig historie om en familie som opplever noe slikt.
– Boken har mange stemmer. Både hun, han, hans nye kjæreste,
advokaten, dommeren og døtrene forteller sine egne versjoner av
historien. Noen av disse har jeg gjort til overskuddsmennesker for
at ikke boken skal bli altfor mørk og trist – jeg vil jo at den også
skal være god å lese. Samtidig må jeg innrømme at denne er mindre
munter enn mine forrige romaner. Før, når jeg har vært ferdig med
en roman, har jeg hoppet jublende ut i verden. Nå ble jeg i stedet
liggende lenge på sofaen og se opp i taket.
FRANSK
Uris romaner er oversatt til 13 språk. Ekstra gledelig for henne akkurat
nå er at to franske forlag overbyr hverandre om å få gi ut «De
rettferdige» på fransk.
– Det synes jeg er hyggelig, for fransk er liksom «mitt» språk,
og jeg har vært litt lei meg for at ingen av bøkene mine har vært gitt
ut på fransk før. Så nå er jeg snart oppe i 14 språk.
Uri bør være kjent for de fleste som en språkelsker. Hun debuterte
med ungdomsromanen «Anna på fredag» i 1995 – en tydelig
«Sofies verden»-inspirert bok om språk. I 1998 ga hun ut «Den
store faktaboka om språk», i 2004 en bok som rett og slett heter
«Hva er språk», og i 2005 «Quizleis. 1001 spørsmål og svar om
språk» sammen med Sylfest Lomheim og Per Egil Hegge – for å
nevne noen titler. I tillegg hadde hun i halvannet år en språkspalte
i Dagbladet.
– Min interesse for språk begynte med fransk, forteller Uri.
– Da jeg gikk på barneskolen spurte jeg hele tiden mamma og
pappa om hva ting het på fransk. Jeg syntes det var spennende at
ting kunne ha helt andre navn for andre mennesker. Nøyaktig hvor
denne interessen kommer fra vet jeg ikke, for slekten min er tjukk
av ingeniører. Jeg tror de er ingeniører alle sammen. Men jeg tror
det må ha noe å gjøre med at min 12 år eldre søster også hadde
▲
COOP 15