Kvalitetsmelding 2011 - Sandnes Kommune

More documents

Recommendations

Info

svake regneferdigheter fra 8. til 9. trinn både i Sandnes, Rogaland og landet som helhet. Tilsvarende har det vært en klar økning i andelen elever med meget gode regneferdigheter i tilsvarende periode. Figur 20: Utvikling i andel elever på høyeste mestringsnivå fra 8. trinn til 9. trinn (2009-2010) Ser en derimot på ungdomsskolen bidrag til å bedre de grunnleggende ferdighetene til elevene som startet på ungdomsskolen høsten 2009 så er forskjellene noe større Sandnes har fortsatt høyest andel elever med meget gode regneferdigheter på 9. trinn, men forskjellene er mye mindre enn ett år tidligere. Tilsvarende utvikling observeres også på de to laveste mestringsnivåene hvor Sandnes kommune også fortsatt har færre elever enn Rogaland og landet som helhet. Som det fremgår av grafene over har det vært en reduksjon i andelen elever med 21
Kyrkjevollen skole – fokus på grunnleggende ferdigheter i regning. Kyrkjevollens fokus på regning startet i 2004 da skolen var på seminar til Karmøy med matematikk som tema. Vi ønsket å gjøre faget mer spennende og variert, og å forbedre elevenes kompetanse. Dette seminaret førte til større bevissthet på skolen – vi samlet alt konkretiseringsmateriell i et matematikkrom og tilsatte to matematikkansvarlige på skolen. Dette ble fulgt opp med et samarbeid med Nylund skole fra 2006. Vi var på skolebesøk og fikk se god matematikkundervisning i praksis. Sigve Tjomsland, matematikkansvarlig på skolen, holdt kurs om det å bygge fundamenter og legge stein på stein. Han var opptatt av aktive elever og viste skolen en god måte å drive stasjonsundervisning på. I 2009 innledet skolene i Høle/Riska-området samarbeid med Mona Røsseland som er ansatt ved nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og lærebokforfatter. Kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i matematikk/regning fikk da et nytt løft med økt bevissthet, ny innsikt og kunnskap og glød og entusiasme blant lærerne. I perioden 2009 - 2011 har lærerne vært på ulike kurs med Mona Røsseland. Tema har blant annet vært ”lesing i matematikk” og ”regning i alle fag”. Lærerne har fått presentert eksempler på ”best practice” undervisning i matematikk og etterfulgt av refleksjon/veiledning med lærerne etter ulike undervisningssituasjoner. Skolen har også arrangert foreldremøter med meget godt frammøte, og vi har utdannet ressurslærere. Dette fokuset har ført til at faget har fått høyere status, elevenes begeistring og innsatsvilje i faget er klart større enn før, og vi har klart å sette en høyere standard for matematikkundervisningen på skolen hvor ”Mattediamanten” er kommet i fokus. Denne vektlegger elevenes kompetanse på: tankegang, problembehandling, modellering og resonnering. Skolens matematikktimer preges i dag av: ‣ Fokus på faglige mål ‣ Bruk av varierte situasjoner for å forklare samme begrep ‣ Matematiske samtaler ‣ Fokus på å skape engasjement rundt regning og matematikk. Oppsummert kan en si at skolen har tatt på alvor at flere elementer må virke sammen for å bedre elevenes grunnleggende regneferdigheter: ‣ Skolen må ha en effektiv organisasjon med arbeidslag med komplementære ferdigheter, inkludert spisskompetanse i matematikk i form av egne ressurslærere. ‣ Lærerne må være gode klasseledere ‣ Det er viktig med høy kompetanse hos lærerne, klare forventninger til hjemmet og differensierte oppgaver. ‣ Lærerne må ha fokus på didaktiske og metodiske ferdigheter og ha tilgang på oppdaterte læreverk og smartboards ‣ Det er viktig med matematikkrom og klasserom med relevant konkretiseringsmateriell ‣ Matematikk må synliggjøres i skolens hverdag for eksempel i form av en årlig matematikkens dag ‣ Det er viktig med god kartlegging og systematisk og langsiktig arbeid ‣ Det er nyttig å ha et godt samarbeid med ungdomsskolen og eksterne aktører som LAMIS (Landslaget for matematikk i skolen) 22
Page 1 and 2: MODIG Sandnes - i sentrum for framt
Page 3 and 4: Innledning til kvalitetsmelding for
Page 5 and 6: Kapittel 1 - Sandnes-skolen i lys a
Page 7 and 8: skoleledere. I vellykkede skolesyst
Page 9 and 10: Ser en på fordelingen av elever p
Page 12 and 13: Kapittel 2 - Grunnleggende ferdighe
Page 14 and 15: Det har vært en klar reduksjon i a
Page 16 and 17: Utvikling av de grunnleggende lesef
Page 18 and 19: Soma-Stangeland - Fokus på grunnle
Page 20 and 21: 8. trinn På 8. trinn viser resulta
Page 24 and 25: REFLEKSJON OVER RESULTATENE 2010 va
Page 26 and 27: kombinert med høyt læringstrykk o
Page 28 and 29: eksamensresultatene til ungdomsskol
Page 30: Det har i flere år vært fokus på
Page 33 and 34: Figur 1: Trives du godt på skolen
Page 35 and 36: oftere. Dette er 0,1 prosent lavere
Page 37 and 38: Når elevene blir spurt om i hvilke
Page 39 and 40: ARBEIDSRO Et siste vesentlig aspekt
Page 41 and 42: En mulig forklaring på denne utvik
Page 43: LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE - Elevene
Page 46 and 47: Den samme forskningen viser at det
Page 48 and 49: Skoleåret 2010/11 er det i følge
Page 50 and 51: Figur 5: Fordeling av andel elever
Page 52 and 53: RESSURSBRUK TIL SPESIALUNDERVISNING
Page 54 and 55: kommende årene for å styrke kvali
Page 57 and 58: Kapittel 5: Skole-hjem samarbeid FA
Page 59 and 60: våren 2011 er på 29,7 prosent men
Page 61 and 62: Foreldrene oppgir videre at lærern
Page 64 and 65: Kapittel 6 - Forberedelse til vider
Page 66 and 67: I dette kapittelet vil rådmannen b
Page 68 and 69: enkeltelever informasjon og veiledn
Page 70 and 71: forbedring i ungdomsskolenes inform
Page 72 and 73:
UTFORDRINGER Yrkesrådgivning og fo
show all

Kvalitetsmelding 2011 - Sandnes Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?