Kvalitetsmelding 2011 - Sandnes Kommune

More documents

Recommendations

Info

Den samme forskningen viser at det ikke er gitte pedagogiske metoder og innsatsformer i seg selv som gir effekt, men den profesjonaliteten som ytes i innsatsen som avgjør effekten. RESSURSBRUK TIL UNDERVISNING Ressursene som settes inn i skolen, som lærertetthet og ressurser til spesialundervisning, er viktige forutsetninger for å realisere tilpasset opplæring. Figuren under gir en indikasjon på de ressursene skolesektoren i de ti største kommunene i landet har til å drive tilpasset opplæring og viser også hvordan utviklingen i ressursbruken har vært innenfor denne sektoren de siste tre årene. Sandnes kommunes ressursbruk lå i 2010 omtrent på gjennomsnittet for denne kommunegruppen. Tallene inkluderer kostnader til skolefritidsordning hvor Sandnes sammen med Tromsø og Oslo har klart høyere netto driftsutgifter enn de andre storbykommunene. Trekker en ut disse tallene ville Sandnes sine utgifter ligget under alle de andre ASSS-kommunene. Sandnes-skolen har dermed i utgangspunktet mindre ressurser enn gjennomsnittet av disse kommunene til å drive tilpasset opplæring for. Figur 1: Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern – Kostratall pr. 15. mars 2011 TIDLIG INNSATS Tidlig innsats er en vesentlig faktor for å lykkes med tilpasset opplæring, og Finlands gode skoleresultater er et godt eksempel på at riktige tiltak og økt målrettet ressursinnsats på et tidligst mulig stadium gir både god utnyttelse av knappe ressurser og gode læringsresultater. På denne bakgrunn lanserte regjeringen Tidlig innsats ”som en nøkkel i arbeidet 45
med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte” i St.meld nr.16 (2006-2007) … Og ingen stod igjen. Tidlig innsats må på den ene siden forstås som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og på den andre siden som tiltak som settes inn når problemer avdekkes eller oppstår. Regjeringen har denne våren bekreftet dette fokuset i Stortingsmelding 18 - Læring og fellesskap som ble lagt frem i april i år og omhandler hele det spesialpedagogiske området. Her beskrives tidlig innsats som en av tre hovedstrategier for å hjelpe barn og unge med behov for ekstra hjelp i opplæringen. Et av grepene som er gjort for å gi skolene økte muligheter til tidlig innsats er at det i opplæringslovens § 1-3 åpnes opp for at elever på 1-4. trinn med svake ferdigheter i lesing og regning kan tas ut alene eller i mindre grupper for å drives intensiv opplæring med. I Læring og fellesskap signaliserer også regjeringen at den vil åpne opp for en noe mer liberal praksis i forhold til å samle elever med ekstra læringsbehov på andre klassetrinn i grupper utenfor den ordinære klassen, så lenge ikke dette fungerer som en varig ordning. Disse elementene har rådmannen hatt fokus på overfor skolene i årets utviklingssamtaler. Tilbakemeldingene i disse samtalene viser at det er en viss variasjon i hvor stor grad skolene benytter seg av disse mulighetene og at flere skoler i større grad bør benytte seg av dette handlingsrommet enn det de gjør i dag. LÆRERTETTHET For å øke den tidlige innsatsen i skolen bevilget regjeringen i 2009 ekstra øremerkede midler til kommunene for å øke lærertettheten på småskoletrinnet. Disse er blitt direkte videreformidlet til barneskolene i Sandnes de to påfølgende budsjettårene. Hensikten med dette tiltaket er å gi lærerne økte muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov og slik gi hver enkelt elev flere mestringsopplevelser, noe som i neste omgang vil kunne gi bedre læringsresultater og større progresjon i opplæringen. Har dette økte fokuset ført til økt lærertetthet på barnetrinnet og kanskje spesielt småskoletrinnet De påfølgende grafene gir en oversikt over hvor mange elever det høsten 2010 var pr. lærer på henholdsvis småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, både i ordinære undervisningstimer og i alle former for undervisning, inklusive spesialundervisning, i de ti største kommunene i landet. Figur 2: Oversikt over gjennomsnittlig antall elever pr. lærer i all undervisning og ordinær undervisning på småskoletrinnet i landets ti største kommuner skoleåret 2010/11. 46
Page 1 and 2: MODIG Sandnes - i sentrum for framt
Page 3 and 4: Innledning til kvalitetsmelding for
Page 5 and 6: Kapittel 1 - Sandnes-skolen i lys a
Page 7 and 8: skoleledere. I vellykkede skolesyst
Page 9 and 10: Ser en på fordelingen av elever p
Page 12 and 13: Kapittel 2 - Grunnleggende ferdighe
Page 14 and 15: Det har vært en klar reduksjon i a
Page 16 and 17: Utvikling av de grunnleggende lesef
Page 18 and 19: Soma-Stangeland - Fokus på grunnle
Page 20 and 21: 8. trinn På 8. trinn viser resulta
Page 22 and 23: svake regneferdigheter fra 8. til 9
Page 24 and 25: REFLEKSJON OVER RESULTATENE 2010 va
Page 26 and 27: kombinert med høyt læringstrykk o
Page 28 and 29: eksamensresultatene til ungdomsskol
Page 30: Det har i flere år vært fokus på
Page 33 and 34: Figur 1: Trives du godt på skolen
Page 35 and 36: oftere. Dette er 0,1 prosent lavere
Page 37 and 38: Når elevene blir spurt om i hvilke
Page 39 and 40: ARBEIDSRO Et siste vesentlig aspekt
Page 41 and 42: En mulig forklaring på denne utvik
Page 43: LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE - Elevene
Page 48 and 49: Skoleåret 2010/11 er det i følge
Page 50 and 51: Figur 5: Fordeling av andel elever
Page 52 and 53: RESSURSBRUK TIL SPESIALUNDERVISNING
Page 54 and 55: kommende årene for å styrke kvali
Page 57 and 58: Kapittel 5: Skole-hjem samarbeid FA
Page 59 and 60: våren 2011 er på 29,7 prosent men
Page 61 and 62: Foreldrene oppgir videre at lærern
Page 64 and 65: Kapittel 6 - Forberedelse til vider
Page 66 and 67: I dette kapittelet vil rådmannen b
Page 68 and 69: enkeltelever informasjon og veiledn
Page 70 and 71: forbedring i ungdomsskolenes inform
Page 72 and 73: UTFORDRINGER Yrkesrådgivning og fo

Kvalitetsmelding 2011 - Sandnes Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?