id-kort-sluttrapport

DEL I
2 BAKGRUNN
Samfunnsutviklingen har medført en sterk økning i bruk av ulike identitetsdokumenter for å
bekrefte egen identitet. Økt mobilitet reiser nye krav til sikker identifisering, samtidig som
internasjonalisering har ført til at ulike former for ID-kort forankres i globale standarder.
Behov for sikker og pålitelig identifikasjon, både fysisk og elektronisk (på nett), har økt de siste
årene. Kort utstedt av bl.a. banknæringen og av posten er blitt brukt til dette formål i flere år.
Dette er imidlertid kort utstedt i forbindelse med konkrete kundeforhold og disse kan derfor ikke
oppfylle det alminnelige behovet for identifisering i alle sammenhenger.
En av de største utfordringene er å sikre seg mot at det kan utstedes to identiteter (”dobbel id”)
til en person, eller at flere personer kan benytte samme identitet. De siste årene har vi sett en
fremvekst av internasjonal kriminalitet og terrorisme hvor bruk av falske ID-dokumenter står
sentralt, samtidig som utviklingen av e-handel og andre former for elektronisk kommunikasjon
har åpnet for helt nye former for identitetstyverier og bedragerier på nettet.
Utviklingen medfører at vi stadig oftere må kunne legitimere oss i forskjellige sammenhenger,
både visuelt og på nettet. Denne utviklingen har fremtvunget nye løsninger for identifisering, som
på den ene siden ivaretar hensynet til personvernet og trygghet for den enkelte, men samtidig
også gir en tilstrekkelig grad av effektivitet, sikkerhet og tillit.
Minst 18 EU land har allerede tatt i bruk løsninger for såkalt nasjonalt ID-kort, og andre
EU/Schengen land vurderer å innføre slike ID-kort.
Justisdepartementet besluttet på denne bakgrunn å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere
innføring av en ordning med nasjonalt ID-kort i Norge.
10