id-kort-sluttrapport

13 PRISFASTSETTELSE
13.1 Generelt
Det legges til grunn at ordningen med nasjonalt ID-kort er frivillig. Kombinasjonen
funksjonalitet og pris antas derfor å ha stor innflytelse på hvor mange av de som har pass som vil
anskaffe seg et nasjonalt ID-kort. Det er for øvrig også grunn til å merke seg at det er mange
norske borgere som ikke har pass, og at det til enhver tid er et stort antall utlendinger som er
bosatt i Norge som vil kunne ha interesse av et nasjonalt ID-kort med ny funksjonalitet.
En innføring av et nasjonalt ID-kort med ny funksjonalitet ved eventuell innføring av
eID/elektronisk signatur, antas å kunne gi en ikke ubetydelig samfunnsøkonomisk gevinst i form
av økt sikkerhet og effektivitet. I en slik situasjon kan det tenkes en prissetting under kostpris,
som et viktig incitament med særlig positiv effekt på introduksjonen og utbredelsen av kortene
med ny funksjonalitet.
13.2 Nærmere om retningslinjene for gebyr og avgiftsfinansiering
Finansdepartementet har ved rundskriv R-112 gitt retningslinjer for gebyr og avgiftsfinansiering
av statlige myndighetshandlinger. Grunnvilkåret for å etablere en gebyrordning er at det
offentlige utfører en klart definert myndighetshandling overfor betaleren, og at det ikke betales
for noe annet eller mer.
Rundskriv R-112 vil i første rekke få betydning for en eventuell gebyrordning for nasjonalt IDkort,
da gebyret for et nasjonalt ID-kort oppad vil være begrenset til å kunne reflektere de
faktiske kostnadene knyttet til produksjon og utstedelse av kortet. Retningslinjene gir ingen
føringer for hvor lavt man kan sette gebyret.
Rundskrivet gir imidlertid også fremtidige føringer for fastsettelse av eksisterende gebyr, herunder
passgebyret. I følge retningslinjene skal det arbeides for at også eksisterende gebyrer over tid skal
reflektere de faktiske utgifter knyttet til tjenesten. Dette gir klare føringer for at dagens passgebyr
på NOK 990,- for voksenpass etter hvert må reduseres til å reflektere de faktiske kostnader
knyttet til passutstedelse og grensekontroll.
Ved å redusere passgebyret til å reflektere de faktiske utgifter knyttet til passutstedelse og
grensekontroll, vil samtidig en rekke problemstillinger knyttet til prispress mellom passet og et
nasjonalt ID-kort med EU/Schengen reisefunksjon unngås. Et nasjonalt ID-kort med
EU/Schengen reisefunksjonalitet vil nemlig kunne erstatte passet som reisedokument i
Schengen-området. ID-kortet vil dermed kunne dekke reisebehovet for de som f.eks. reiser på
tradisjonelle sydenturer til forskjellige Schengen-stater. Med dagens passgebyr vil staten dermed
risikere å tape avgifter fra passutstedelsen, ved at mange avstår fra å erverve eller fornye passet til
fordel for et nasjonalt ID-kort. I Tyskland utgjør prisen for et EU/Schengen ID-kort ca en
sjettedel av passgebyret. Bestillingsvolumet for nye dokumenter fordeler seg i dag i Tyskland med
2/3 for ID-kort og 1/3 for pass.
Det er mulig å unngå dette ved å sette gebyret for et nasjonalt ID-kort likt passgebyret. Denne
løsningen vil imidlertid prise det nasjonale ID-kortet ut av markedet, samtidig som det vil være i
strid med retningslinjene i rundskriv R-112.
81