id-kort-sluttrapport
id-kort-sluttrapport
id-kort-sluttrapport
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
markedsaktørenes løsninger og gi raskere dekning av befolkningen med en eID. V<strong>id</strong>ere innebærer<br />
bruk av private aktørers eID i offentlige nettjenester en kostnad for offentlige virksomheter som<br />
kan være vanskelig å forutse. Offentlig sektor trenger styring og kontroll med bruken av eID,<br />
både når det gjelder kvalitet og sikkerhet, men også når det gjelder kostnader som kan påløpe i<br />
denne sammenheng. Etablering av et nasjonalt ID-<strong>kort</strong> med offentlig utstedt eID kan gi den type<br />
styringsmuligheter. En slik løsning kunne samt<strong>id</strong>ig være en stimulans for markedet til å levere<br />
løsninger som er bedre tilpasset behovene til, og til lavere kostnad for, det offentlige.<br />
12.3.2 Utfordringer ved eID i offentlig regi - personvern<br />
Etablering av en universell eID i offentlig regi kan samt<strong>id</strong>ig skape noen utfordringer – som f.eks.<br />
sårbarhet ved at innbyggeren får en ”generalnøkkel” til mange tjenester på nett. Ønsket om<br />
forenkling av hverdagen for en Internett-bruker må balanseres mot den erkjennelsen at mange<br />
gjerne vil opptre anonymt i enkelte sammenhenger, og at <strong>id</strong>entitetsbevis utstedt i sammenheng<br />
med bestemte forhold (eks. etablering av en nettbankavtale) ikke nødvendigvis ønskes benyttet til<br />
andre formål.<br />
Enkelte innbyggere vil gjerne ha et valg mellom en eID til kommunikasjon med det offentlige og<br />
andre eID til kommunikasjon med banken, nettbutikken eller flyselskapet for kjøp av billetter,<br />
osv.<br />
Etablering av et offentlig alternativ til bankene og andre markedstilbydere vil kunne b<strong>id</strong>ra til at<br />
innbyggeren får en slik valgmulighet.<br />
Samt<strong>id</strong>ig vil det være viktig å bevisstgjøre innbyggere på sammenhenger der eID ikke bør<br />
benyttes, særlig der anonymitet er vesentlig for å sikre personvernet og integriteten til<br />
nettbrukeren.<br />
Bruk av elektronisk signatur kan samt<strong>id</strong>ig anses som personvernfremmende s<strong>id</strong>en slik bruk med<br />
stor sannsynlighet vil b<strong>id</strong>ra til beskyttelse av personopplysninger. Dette vil være avhengig av blant<br />
annet følgende:<br />
• typer opplysninger som skal registreres<br />
• databehandlingsprosedyrene<br />
• hvem skal ha tilgang til opplysningene<br />
• personers rettigheter<br />
• hvem kan bestemme hva som skal lagres som innholdet i eID’en<br />
• hvilke kommersielle formål kan den anvendes mot<br />
• sikkerhetstiltak ved bruk<br />
I forbindelse med realisering av formålet med et offentlig alternativ må man bl.a. ta i betraktning<br />
hensynet til å sikre brukerne valgfrihet når det gjelder hvilken eller hvilke eID’er de vil benytte og<br />
fra hvilke utstedere. Det må også sikres at man, både av personvernhensyn og av<br />
konkurransehensyn, unngår å skape en situasjon der andre tilbydere av eID presses ut av<br />
markedet slik at alle brukere i praksis bare har én eID som brukes til alt.<br />
I lys av dette og erfaringer med utvikling av andre lands nasjonale ID-<strong>kort</strong>, vil vi derfor besvare<br />
spørsmålet om hvordan inkludering av en elektronisk ID på nasjonalt ID-<strong>kort</strong> best kan løses. En<br />
slik mulighet vil høyne <strong>kort</strong>ets verdi for brukeren. Dette ved at innehaveren, i tillegg til å få et<br />
55