id-kort-sluttrapport

Det pågår også arbeid i CEN for etablering av et ”European Citizen Card” (ECC). Dette arbeidet
vil også ligge til grunn for det arbeid som EU Kommisjonen gjør innenfor dette området, jf.
i2010, med bl.a. det målet at man skal få på plass en paneuropeisk elektronisk ID innenfor
EU/EØS innen 2010. Standardene CEN arbeider med i denne forbindelse vil bl.a. oppstille krav
til format på det fysiske kortet og hvem som skal være ansvarlig utsteder av et slikt kort. Det vil
derimot ikke spesifiseres krav i forhold til utstedelse av eID-en som skal legges på ECC. Dette
betyr således at det ikke fra dette arbeidet legges særlige føringer når det gjelder eID på det
nasjonale ID-kortet. ECC vil ikke være et reisedokument i sin egentlige betydning, men vil kunne
brukes ved grensepasseringen innenfor EU/EØS. I tillegg må derfor ECC kunne leses av samme
ePassleser som finnes ved grenseoverganger. Dette vil bl.a. påvirke datastrukturen i ECC og det
vil utarbeides en spesiell profil for ”ECC Travel Document” som skal være i samsvar med ICAO
standarden. Noen EU-stater har også fremmet et ønske om at utseendet på ECC (layouten) er
identisk med kravene etter ICAO. Dette vil blir fulgt opp kommende revisjoner av CENs
dokumenter.
ICAO standarden gjelder ikke eID og vil heller ikke gi føringer på utstedelse av eID.
12.8 Drøfting og anbefalinger
I dette kapitlet foretar vi en nærmere drøfting av fordeler og ulemper ved at eID på nasjonalt IDkort
utstedes av hhv. offentlig forvaltning og en privat aktør (sertifikatutsteder som opererer i
markedet). Vurdering av konkurransemessige forhold inngår i drøftingen, som avsluttes med en
konklusjon og en anbefaling.
Fordeler ved at eID utstedes av offentlig forvaltning
Ordningen med en offentlig utstedt eID har flere formål. For det første skal en offentlig utstedt
eID gi det offentlige bedre styring og kontroll med utbredelsen av eID, gjennom å bidra til
utbredelsen av eID slik at det er tilgjengelig som et identifikasjonsmiddel for brukere av
forvaltningens tjenester, og derved kan bidra til å utvide bruken av elektroniske tjenester fra
forvaltningen, som krever høyt sikkerhetsnivå. For det andre skal en offentlig utstedt eID gi det
offentlige større grad av kontroll over sikkerheten i, og tilliten til, løsningen enn det som oppnås
gjennom privat utstedelse og selvdeklareringsordningen. For det tredje kan en offentlig utstedt
eID gi forvaltningen bedre kontroll med prisingen og kostnadene ved bruk av eID.
Fordelene kan ellers oppsummeres som følger:
• Utstedelsesprosedyrer for fysiske ID-kort og for eID kan samordnes på en bedre måte,
ved at verdikjeden for offentlig utstedelse vil være under kun én aktørs kontroll.
• ”Retten” til kort og eID vil tilhøre offentlig forvaltning. Dersom det vil være aktuelt å
trekke tilbake det fysiske kortet, vil det være enklere dersom også eID ”eies” av det
offentlige slik at en tilbaketrekking ikke vil påvirke et privatrettslig forhold mellom
innehaver og en privat sertifikatutsteder.
• Risiko for at eID ikke gjelder samme person som angitt person i det fysiske kortet vil
være sterkt begrenset gjennom større sannsynlighet for at informasjonen i eID og fysisk
ID-kort er identiske.
• Det vil være avklart hvem som er ansvarlig for ev. feil, om de oppsto i det fysiske IDkortet
eller i eID.
• En offentlig utsteder vil bestå, selv om den/de tekniske underleverandører kan skiftes ut.
Det vil derfor ikke være nødvendig med en ny offentlig anskaffelse av sertifikatutsteder
hver gang en avtale basert på kjøp av private tjenester vil måtte fornyes. På denne måten
unngår man organisatoriske, økonomiske og juridiske problemer.
77