id-kort-sluttrapport

5 BEHOVET FOR IDENTIFISERING
5.1 Generelt
Det foreligger i Norge ingen alminnelig plikt til å legitimere seg, eller å ha med seg
legitimasjonsdokumenter. Behovet for å legitimere seg knytter seg ofte til muligheten for
utnyttelse av personlige rettigheter. Dette kan gjelde både i forhold til offentlige og private
institusjoner, f.eks. i forbindelse med utbetaling av trygdeytelser, eller for å ta ut penger fra
bankkonto. Hvis rettighetshaveren ikke er kjent av den som skal prestere en ytelse, må det i de
fleste situasjoner anses som rettmessig å kreve fremlagt legitimasjon for at tjenesteleverandør skal
prestere ytelsen med befriende virkning. I ansettelsesforhold vil det kunne fremstå som både en
rett og en plikt å kunne bekrefte egen identitet, f.eks. for å få adgang til bygning (adgangskort).
Tilsvarende vil rettigheter som følge av medlemskap i en forening kunne utnyttes utelukkende
mot fremvisning av en gyldig legitimasjon.
I enkelte situasjoner er det imidlertid slik at rettigheter knyttes til et ihendehaverdokument, f.eks.
en kinobillett eller billett til transportmiddel. Utgangspunktet her er at vedkommende
rettighetshaver ikke har noen plikt til å legitimere seg for å gjøre gjeldende rettigheten, f.eks. å gå
på bussen. Hvis rettigheten likevel kan knyttes til alder (ulik pris for ungdom og pensjonister),
medlemskap eller annen tilhørighet (student på X-universitetet), vil det likevel kunne være
rettmessig å kreve fremlagt legitimasjon.
Ved utlevering av en ytelse ved kontantkjøp, vil heller ikke den som utleverer en vare kunne
kreve legitimasjon fra mottaker, det vil si at mottaker kan forbli anonym. Viktige unntak gjelder
der myndighetene har fastsatt krav om aldersgrense, f.eks. ved salg av tobakk eller alkoholholdige
drikkevarer, eller krav om at vedkommende kjøper skal registreres, f.eks. ved kjøp av bil eller
skytevåpen, eller der kjøper av kontantkort til mobiltelefoner skal registreres som bruker.
Lovgivningen inneholder også på andre områder krav om at kunder fremlegger legitimasjon.
Typisk for utviklingen på området er i så måte kravet som nå er pålagt finansinstitusjoner om å
kreve fremlagt gyldig legitimasjon av kunden ved etablering av kundeforhold, dette med formål å
forbygge hvitvasking av penger. Hvitvaskingsregelverket strekker seg imidlertid lengre enn til
denne typiske situasjonen.
I enkelte situasjoner forutsetter utøvelse av rett i henhold til identitetsdokumenter at dette er
utstedt av offentlig myndighet. Slike forhold vil som regel være forankret i lovgivningen. Et
typisk eksempel er førerkort som dokumenter rett til å føre motorvogn. Pass står på mange måter
i en særstilling i det pass som regel er nødvendig for å kunne reise inn i andre land, og vil bli
krevd fremlagt for verifisering av identitet i grensekontroller.
5.2 Identifisering og verifisering av identitet
En persons identitet er et sett med attributter som til sammen danner en unik referanse til en
bestemt fysisk person. Historisk har det i flere land vært slik at identiteten ble knyttet til et
egennavn kombinert med referanse til fars navn. Sammen med fødselsdato kunne dette gi en unik
identitet som dekket behovet for å knytte vedkommende til rettsforhold som f.eks. eiendomsrett
og arv. Hvis identiteten skulle ha betydning utenfor lokalsamfunnet, kunne det i tillegg f.eks.
brukes en referanse til fødested eller bosted.
I vår moderne tidsalder er det blitt behov for i mange sammenhenger å utvikle måter å fastsette
og verifisere identitet på som er enklere og sikrere å håndtere, og mer funksjonelle, blant annet
24