id-kort-sluttrapport

Fødselsnummer er ikke taushetsbelagt, jf. forvaltningsloven § 13. Fødselsnummeret er heller ikke
ansett som en sensitiv opplysning etter personopplysningsloven, jf. personopplysningsloven § 2
nr. 8 (e contrario).
Det er således mulig å nekte å oppgi fødselsnummer dersom den som ber om fødselsnummer (i)
ikke kan vise til lovhjemmel eller (ii) ikke har saklig behov, samt at det er mulig å oppnå
tilfredsstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder. Dette gjelder uansett om
opplysningene føres manuelt eller elektronisk. Datatilsynet mener at det sjelden foreligger et
saklig behov å trykke fødselsnummer på et ID-kort og mener at informasjon om fødselsdato på
kortet normalt vil være tilstrekkelig.
Dersom bruk av fødselsnummer derimot sikrer at registrerte opplysninger får riktig kvalitet og
dette er i den registrertes interesse, taler dette for bruk av fødselsnummer.
Spørsmålet er således om det er ”saklig behov” for å bruke fødselsnummer i det nasjonale IDkortet,
og det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende identifikasjon på annen måte. For å kunne
svare på dette spørsmålet må man se hen til det nasjonale ID-kortets presumerte bruksområder
og hvilket behov ”mottaker” har for å motta opplysning om fødselsnummeret. Bruksområdene
for ID-kortet vil bl.a. være:
1. Identifisering overfor offentlig forvaltningsorgan, f.eks. folkeregister, ligningskontor,
politiet, NAV (Nye Arbeids- og velferdsetaten) og kommuner.
Fødselsnummeret ble innført for å dekke det offentliges behov for å skille enkeltmennesker fra
hverandre. I tillegg har en del private og offentlige virksomheter fått lovhjemmel til å bruke
nummeret.
2. Identifisering overfor private aktører; herunder
a) rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven
Etter hvitvaskingsloven § 5 følger at ”rapporteringspliktige skal ved etablering av kundeforhold
kreve gyldig legitimasjon av kunden”. Ifølge hvitvaskingsforskriften § 4 skal
legitimasjonsdokumenter for fysiske personer inneholde:
”fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer (eventuelt D-nummer). Legitimasjonsdokumenter
skal være utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for
dokumentutstedelse og det er allment akseptert at dokumentet for øvrig har et tilfredsstillende
sikkerhetsnivå.”
Nevnte opplysninger (inklusive fødselsnummer) skal oppbevares av den rapporteringspliktige i
fem år, jf. hvitvaskingsforskriften § 15. 20
20 Det er i utgangspunktet per i dag ikke mulig å foreta identifisering av person etter hvitvaskingsregelverket på
avstand (over f.eks. Internett) ved bruk av eID. Finansdepartementet har imidlertid nedsatt et lovutvalg som skal
vurdere tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering mv. I utvalgets mandat står også at det skal ”vurdere,
og foreslå, regler som legger til rette for elektronisk kundeidentifikasjon innenfor rammen av internasjonale
forpliktelser og anbefalinger.” Utvalgets utredning om dette skal være ferdig innen 1. juni 2007. Jf.
http://www.odin.no/fin/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/006071-070789/dok-bn.html
46