id-kort-sluttrapport

Arbeidsgruppen legger ved vurderingen av ID-kortets gyldighetstid avgjørende vekt på hensynet
til slitasje av selve kortet samt gyldighetstid for eID og anbefaler at gyldighetstiden settes til 5 år.
Gyldighetstiden til ID-kort for barn bør begrenses på samme måte som for pass til barn da det
skjer store utseendemessige forandringer hos barn de første årene. Dette vil innebære at
gyldighetstiden for nasjonalt ID-kort for barn fra 0-5 år vil være 2 år. For barn mellom 5 og 10 år
vil gyldighetstiden være 3 år. For barn over 10 år vil gyldighetstiden være 5 år.
9.6 Elektronisk lagring av personinformasjon i kortet
Arbeidsgruppen anbefaler at personinformasjonen lagres i en elektronisk brikke i passet i tillegg
til det maskinlesbare feltet og den visuelle delen. Det vises for øvrig til drøftelsen i kap. 8.4.
9.7 Bruk av fødselsnummer
Dette kapitlet skal se på de praktiske og rettslige sidene av at det nasjonale ID-kortet inneholder
innehaverens fødselsnummer.
Når vi i dette kapitlet omtaler fødselsnummer omfatter det også såkalt D-nummer, så fremt annet
ikke eksplisitt er uttalt. D-nummer utstedes til utlendinger som har lovlig opphold i Norge, og
brukes i forbindelse med skatt og offentlige tjenester. Når en innvandret person skal få tildelt
fødselsnummer, gis det ofte først et midlertidig D-nummer. 19
Fødselsnummer er en unik indikator som skiller enkeltpersoner fra hverandre. For å foreta en
kontroll av en persons identitet er det normalt ikke nødvendig med ytterligere opplysninger. På
bakgrunn av dette vil det således være mange fordeler med at det nasjonale ID-kortet inneholder
opplysning om innehavers fødselsnummer. Alternativet vil være å koble kortnummeret til
kortinnehaverens fødselsnummer. Tilgangen til denne databasen vil kunne begrenses til de som
har legitim grunn til slik tilgang. Et annet alternativ vil være å ikke benytte fødselsnummer i det
hele tatt, verken direkte på kortet eller indirekte via en database, men isteden bruke et sett med
attributter – navn, fødselsdato, fødested mv. – for å identifisere innehaver og kunne skille denne
fra andre personer. Identifisering av en person på denne måten kan være er forbundet med en
viss risiko da det aldri helt kan utelukkes at det finnes to personer med helt identiske sett av
relevante attributter. Denne risikoen vil reduseres jo flere attributter som brukes. Imidlertid, jo
flere attributter som kreves for å skille enkeltpersoner fra hverandre, desto mer komplisert og
ressurskrevende vil identifiseringsprosessen være. Dessuten vil bruk av mange attributter kunne
begrense mulighetene for automatiserte prosesser.
Således, ved å bruke fødselsnummer trenger man ikke bruke andre attributter i tillegg, og det vil
være enklere at en slik sjekk kan automatiseres. Selv om det av praktiske grunner kan være
hensiktsmessig å ha fødselsnummeret direkte på kortet, finnes rettslige skranker for bruk av
fødselsnummeret som må etterleves. Disse skrankene finnes i hovedsak i
personopplysningsloven.
Ifølge personopplysningsloven kan fødselsnummer bare brukes når det er saklig behov for det,
og når det er umulig å oppnå tilfredsstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder, som
f.eks. navn, adresse, fødselsdato, medlems- eller kundenummer, jf. personopplysningsloven § 12.
19 D-en kommer av at systemet opprinnelig var knyttet til utenlandske og utenlandsboende sjøfolk på norske skip:
Direktoratet for sjømenn.
45