id-kort-sluttrapport

10 ADMINISTRATIV OG RETTSLIG FORANKRING
10.1 Formål
Formålet med dette kapitlet er å vurdere ulike alternativer for administrativ og rettslig forankring
av en ordning med nasjonalt ID-kort, og å legge fram en begrunnet anbefaling.
10.2 Hvem bør administrere ordningen med nasjonalt ID-kort
Det administrative ansvaret for utstedelse av nasjonalt ID-kort forutsettes plassert hos en
offentlig myndighet. Ansvaret kan f.eks. legges til politiet, ligningskontorer, NAV-kontorer eller
kommunene.
Den myndighet som skal behandle søknader og utstede ID-kort må ha lett (direkte) tilgang til
Folkeregisteret. Den ansvarlige myndighet må videre ha gode og sikre rutiner for
identitetskontroll som er en svært viktig del av prosessen med utstedelse av ID-kort.
Videre må det oppstilles et krav om at utstedende myndighet er desentraliserte enheter med en
rimelig geografisk spredning slik at den enkeltes avstand til tjenesten ikke blir for stor. Her vil
både politiet med sin desentraliserte struktur, NAV-kontorene og den enkelte kommune være
aktuelle valg. Ligningskontorene er i dag regionalisert og kravet til nærhet til publikum vil ikke
være oppfylt i like stor grad som for øvrige aktuelle myndigheter.
Arbeidsgruppen legger til grunn at det vil representere et betydelig ressursbehov å bygge opp
kapasitet og kompetanse på mange steder for å betjene publikums behov for nasjonalt ID-kort.
Dette taler for å basere administreringen av nasjonalt ID-kort på eksisterende ordning med
passutstedelse. Politiet har allerede kompetanse og systemer til å foreta identifisering av personer.
Den infrastruktur som skal benyttes ved utstedelse av nasjonalt ID-kort, bl. a. i form av teknisk
utstyr til biometrifangst er allerede utplassert på politistasjoner og lensmannskontorer.
Utstedelsesprosessen vil bl.a. bestå av opptak av data, kontroll av om vilkår for utstedelse av IDkort
er til stede, registerføring av informasjon og produksjon av selve kortet.
Kvaliteten på identifikasjonsprosessen er avgjørende for å knytte rett person til rett identitet. I
arbeidet med fastsettelse av identitet er det viktig å ha tilgang til all relevant informasjon for å
unngå at noen klarer å få utstedt to identiteter til en person. Oppstår det en situasjon med to
identiteter for en person vil det være ødeleggende for tilliten til dokumentet.
Ved å benytte politiets infrastruktur og personell for identifikasjon og registrering ved utstedelse
av pass, vil kvaliteten bli god, og kostnadene ved innføring av nasjonalt ID-kort vil vesentlig
kunne reduseres. Slik vil nasjonalt ID-kort raskt kunne utstedes, med et minimum av opplæring
av personell og investeringer i infrastruktur. Samtidig benyttes en velprøvd og trygg ordning som
publikum har tillitt til. Arbeidsgruppen vil for øvrig vise til at hvitvaskingsloven anser pass som
”gyldig legitimasjon”. Dette innebærer at denne utstedelsesprosedyren anses som betryggende for
å fastslå korrekt identitet.
For norske borgere bosatt i utlandet, og som ønsker et nasjonalt ID-kort, vil det ikke være
naturlig å kreve at vedkommende reiser til Norge for å få utstedt et slikt kort. Arbeidsgruppen
foreslår derfor at norske utenriksstasjoner som har passutstedelsesmyndighet også gis myndighet
48