Ungdommer med psykiske lidelser WEB

fysisk eller psykisk – til foreldre slik at de kan være
på sitt beste for barna.
For ungdom som er i en vanskelig periode, med mulig
pågående stress, eventuelt konflikter eller begynnende
psykiske vansker, kan vi gå ut i fra at de strever med å
forstå seg selv og andre. Hvis de i tillegg har en
sårbarhet biologisk, tidlige relasjonsvansker, og en
dårlig utviklet mentaliseringsevne, vil de kunne ha
vansker for å ta inn og nyttiggjøre seg rasjonelle
innspill. Den emosjonelle manglende tilstedeværelsen
Ida hadde opplevd, gjorde henne svært sårbar i møte
med de utviklingspsykologiske oppgavene i
ungdomstiden. De raske emosjonelle svingningene
ble overveldende, og hun hadde verken tilstrekkelig
ytre støtte eller indre strategier for å regulere
følelsene. Det var også som om fraværet i det tidlige
samspillet hadde medvirket til et mørke i henne som
ble vekket jo sterkere affektene hun opplevde ble –
det var som opplevelsen av andre mennesker ble totalt
forandret til avvisende, kritiske og fordømmende.
For Marie kan vi si at det var som om hele verden ble
uforutsigbar og forfølgende. Hennes relasjonelle
usikkerhet og mistenksomhet vekket forestillinger om
forfølgelse og paranoiditet, og grensene mellom indre
og ytre realitet ble helt visket ut. Både Ida og Marie
var i behov av, og hadde nytte av, sorterende og
støttende samtaler, og medikasjonsutprøving ble et
aktuelt tema for Marie. Et poeng i denne sammenheng
er at uansett behandlingstiltak disse ungdommene
kunne ha nytte av, er det viktig at selv med en så skjør
psykisk fungering som Ida og Maria til tider hadde, så
var de også motivert for og tilgjengelige for læring og
skolegang. Passelig dosering og mulighet for å ta
videregående over flere år, støtte på å kunne ta pauser
og senke prestasjonsnivå ble helt sentralt i samarbeide
mellom BUP og sosiallærer. Det å ha mulighet til å gå
på skole med mindre gruppeundervisning, ha færre
lærere og elever å forholde seg til, var også noe som
motiverte dem til å fortsette.
Det å vise respekt for forskjellige opplevelser, være
nysgjerrig på den andres erfaring, er helt nødvendig
for å skape et godt møte med den vi ønsker å hjelpe.
Når en ungdom eller voksen kommer til oss i en
vanskelig stund, i en krise, eller etter å ha hatt det
vanskelig over tid, så trenger de først og fremst å bli
møtt der de er i sin opplevelse. Er de i sterk affekt må
denne bekreftes først før forslag og råd eventuelt kan
presenteres. Affekten må reguleres, og de må få en
opplevelse av at vi forstår deres perspektiv i
situasjonen. Noen ganger kan et godt råd være godt å
få, men det fordrer at det er en som ønsker et godt råd
og forslag. Det er ikke alltid det den andre ønsker.
Det å arbeide med ungdom med sterke emosjonelle
svingninger, stadig involvering i konflikter og
relasjonelle utfordringer påvirker også vår egen
tenkningskapasitet, stabilitet og følelsesmessige ro til
tider. Vi kan også vikle oss i en detaljert utspørring av
faktiske forhold. Det kan da være viktig å la de få
forklare sitt perspektiv, men ha som viktigste mål å
støtte den følelsen de kan oppleve som vanskelig.
Først når de har gjenvunnet en viss ro vil de klare å ta
i mot innspill, og antagelig ha en del gode forslag selv
til hvordan de skal gå videre i en vanskelig situasjon.
For mange er det å ha noen ved siden av seg i
vanskelige situasjoner det som er det viktige – en som
kan gå sammen med dem i oppturer og nedturer.
c) Hva opplever ungdom med psykiske vansker og
utfordringer relasjonelt som nyttig støtte for å
fullføre skolegang?
I alle de overstående eksemplene er det mange
relasjonsbrudd. Da det ble vansker i de nære
relasjonene for ungdommene hadde de ingen andre å
henvende seg til. Vi kan tenke oss at andre personer
innen instanser som barnehage, skole,
idrettsvirksomhet kanskje kunne ha kompensert for
noe av den manglende emosjonelle tilstedeværelsen
av deres primære omsorgsgivere. Mange barn og
ungdommer, som på tross av vansker i
omsorgssituasjon klarer seg igjennom skolegang,
forteller om den ene voksne som de følte seg sett av
(Waaktaar, 2012).
Det er relativt om denne ene andre er innen skolen, en
forelder til en venn eller en trener, men denne
personen kan få en sentral funksjon i å følge med og
støtte et barn eller ungdom. Mange barn kommer seg
igjennom videregående og skole på tross av
vanskelige oppvekstsvilkår sosialt og relasjonelt.
Forskning på resiliens har fremmet en opptatthet av
beskyttelsesfaktorer som kan være alt fra personlige
egenskaper, kognitive, sosiale eller emosjonelle
ferdigheter, en interesse eller en nær relasjon. Noen
barn klarer imidlertid ikke å etablere en slik relasjon
når de kanskje er utrygge og skuffede, kanskje kan de
oppføre seg avvisende og lite imøtekommende.
Fokus på relasjonshistorie kan skape forståelse for
aktuelle atferdsmønstre og relasjonelle utfordringer.
Mønstrene skaper forventninger og fantasier i barnet
overfor andre voksne og barn. Forventninger og
fantasier kan påvirke samspillet med nye viktige
andre og venner slik at uheldige erfaringer kan
repeteres. En forventning om å bli avvist kan medføre
at det er vanskelig for barnet å stole på en fremstrakt
hånd. Det kan i verste fall bli opplevd som et gjøn, en
hån eller at noen prøver å lure en. Det kan være
vanskelig å se det gode i nye erfaringer når mistroen
til voksne er stor. Utfordringen for den voksne
35