You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ehandlingstilbud enn offentlig BUP kan gi.<br />
Behandlingstiltak må imidlertid samkjøres <strong>med</strong><br />
tverrfaglig oppfølging ved skole.<br />
Barnevernstjenesten kan være involvert i en familie<br />
eller i en ungdomshverdag over tid, og tilbyr mange<br />
ulike tiltak og ulik grad av involvering i den unges<br />
hverdag, men avslutter også ofte kontakten hvis de<br />
ikke har aktive tiltak. Når det gjelder øvrig<br />
kommunehelse- og førstelinjetjeneste – som<br />
skolehelsetjeneste, helsestasjon eller skolens<br />
rådgivningstjeneste – kan en utfordring være at de<br />
heller ikke har ressurser nok å ”følge <strong>med</strong>” eller være<br />
inne <strong>med</strong> forebyggende tiltak over lengre tid slik at de<br />
er relevante for ungdommen selv å ta kontakt <strong>med</strong>.<br />
Noen ungdommer kan likevel profitere på en<br />
langvarig oppfølging, frivillig basert, hvor en voksen<br />
tar kontakt <strong>med</strong> jevnlige mellomrom for eksempel en<br />
gang per år i løpet av videregående etter at de har hatt<br />
en turbulent ungdomsskoletid. Om de fikk det<br />
presentert som et valg ville nok en del ungdom være<br />
interesserte. Noen vil antageligvis ikke ha noen<br />
innblanding fra voksne eller autoriteter, eller har et<br />
sterkt behov for å klare seg uten hjelp, men det er<br />
måter å presentere alternativer til støtte som kan<br />
oppleves både inviterende, <strong>med</strong> respekt og uten et<br />
kontrollaspekt. Særlig fastlege og skolehelsetjeneste<br />
kan være nyttige instanser etter for eksempel et<br />
behandlingstilbud ved BUP for å sikre en stabilisering<br />
over tid og raskt kunne fange opp dekompensering<br />
eller bekymring for endret symptombilde. Konkrete<br />
tiltak som undervisning i ungdomsskole og<br />
videregående om <strong>psykiske</strong> vansker, økt<br />
tilstedeværelse av helsesøster og helsestasjon for<br />
ungdom, tverrfaglig rådgivningstjeneste i skolen<br />
(eventuelt i samarbeid <strong>med</strong> NAV) er viktige faktorer i<br />
denne sammenheng.<br />
Kanskje er det en uklarhet i en del situasjoner om<br />
hvilken instans som har et ”følge <strong>med</strong>” ansvar. Det<br />
kan også diskuteres om det er et poeng å aktivt ta<br />
kontakt <strong>med</strong> ungdommen eller om det skal vektlegges<br />
at ungdommen selv kan ta kontakt ved behov. Dette<br />
kan i så fall være viktige momenter å drøfte tatt i<br />
betraktning den sårbarheten og de tidlige relasjonelle<br />
vanskelige erfaringene mange av disse ungdommene<br />
har, og særlig hvordan det påvirker deres trygghet og<br />
mulighet for å be om hjelp og stole på voksne.<br />
Når det gjelder ungdom som viser lovbrytende<br />
handlinger og alvorlig opposisjonell atferd, slik vi så<br />
hos Kristoffer, kan en instans som forebyggende<br />
enhet hos politiet være en avgjørende faktor for å få<br />
en utviklingsprosess på rett spor. I kraft av at noen<br />
følger <strong>med</strong>, at det er noen som tar kontakt og tør å<br />
følge etter ungdommen ut i det som kan være<br />
destruktiv atferd, kan voksne vise en omsorg på tross<br />
av at mange vil oppleve det som en kontroll. Det kan<br />
imidlertid være at ungdommen på et senere tidspunkt<br />
er takknemlig for at de voksne ikke ga seg, ikke vek<br />
unna, men holdt på grenser og autoritet. Med en<br />
involvering av Forebyggende enhet i et samarbeid<br />
<strong>med</strong> foreldre og lærere, kan foreldre primært ha fokus<br />
på omsorg og ikke kontroll i en vanskelig periode.<br />
Kanskje kan vi si at en generell utfordring for de<br />
instansene som er involvert i et barns utvikling innen<br />
kommune- og spesialisthelsetjeneste, og som kan<br />
sikre at en utvikling ikke går gal vei selv om<br />
omsorgsbasen ikke er tilstrekkelig, er at de er<br />
tidsavgrenset. De involverte skal videre, det er nye<br />
saker som er mer aktuelle og de skal avslutte sine<br />
oppgaver. Dette er realiteten. Utfordringen er at barn<br />
og unge – og også voksne – utvikler seg best når<br />
trygghetsopplevelsen er tilstede. Ofte kan en<br />
oppfølging gi trygghet, men at ”stillaset” rundt barnet<br />
– som gjør at barnet eller ungdommen blir mer stabil<br />
– tas vekk når stabiliteten har vart over noe tid. Det er<br />
viktig å ikke ha mer støtte en nødvendig, men ofte blir<br />
det et enten-eller.<br />
Mer graderte funksjoner mellom involverte instanser<br />
som kan tilby ungdommen en mer stabil oppfølging<br />
kan være et bidrag. Det er viktig å involvere ulike<br />
instanser innen helse, utdanning og arbeid i et<br />
forpliktende samarbeid for å best se på tiltak som kan<br />
være til støtte for ungdom som trenger det i overgang<br />
til voksenlivet. En gjennomgående bekymring for<br />
barn og unge er at de går for lenge uten å få<br />
tilstrekkelig hjelp. Flere av ungdommene som er<br />
beskrevet kunne kanskje ha hatt nytte av å ha blitt<br />
oppdaget tidligere. Tidlig oppdagelse av <strong>psykiske</strong><br />
vansker, lavterskeltilbud og effektive<br />
forebyggingstiltak er samfunnsmessig ønskverdig.<br />
Det vektlegges i dag også et fokus på tidlig<br />
oppdagelse av og intervensjon ved <strong>psykiske</strong> <strong>lidelser</strong>.<br />
En forsterkning av kommunehelsetjenesten – som<br />
helsesøsterfunksjon og psykologtjeneste – på skolen<br />
der ungdommen oppholder seg er utprøvd og<br />
beskrevet som et nyttig lavterskeltilbud for de som<br />
strever (Langaard, 2011; Stänicke, 2008; Olaisen,<br />
2007).<br />
Hvis vi vender igjen tilbake til de presenterte<br />
ungdommenes historie, var det noen som klarte å<br />
gjennomføre skolegang, andre ikke. Overordnet kan<br />
vi kanskje si at for alle var det viktig å bli ”hentet<br />
inn”, at noen stoppet opp. For Julie og Kristoffer ble<br />
det offentlige instanser som fikk denne rollen – som<br />
helsestasjon, barnevern og politi. Kanskje kan en<br />
miljøterapeut på skolen være en nyttig kontaktperson<br />
og tilrettelegger for samarbeid mellom ulike instanser<br />
37