Ungdommer med psykiske lidelser WEB

Avsluttende kommentar
I denne rapporten har målsetningen vært å beskrive
individuelle eksempler på måter ungdom kan streve i
overgang fra skolegang til et voksent arbeidsliv.
Vanskene sees i sammenheng med deres psykiske
vansker, men også i lys av tidlige relasjonserfaringer,
samt familiær og individuell sårbarhet. Mange
ungdom som faller ut av videregående skole strever
med psykiske vansker. De har ofte hatt vansker i
omsorgsbasen og tidlige negative skoleerfaringer. Det
er disse forhold som i størst grad utforskes i denne
rapporten. Et fokus på omsorgssituasjon og tidlige
relasjonserfaringer kan til en viss grad skape en
forståelse for senere utfordringer i skole og arbeid. De
tidlige relasjonelle erfaringene kan påvirke senere
møter med andre mennesker. Atferdsvansker,
manglende oppfølging av tiltak og unnvikelse kan
være uttrykk for en tidlig relasjonell utrygghet. Det
betyr ikke at all atferd skal aksepteres, men dette
perspektivet kan øke vår forståelse av hva noen
ungdommer strever med i overgang til en voksen
tilværelse.
Vi kan kanskje si at det å ikke komme seg i arbeid
kan være et uttrykk for en fastlåst og forstyrret
utviklingsprosess; separasjon og løsrivelse har ikke
funnet sted i en tilstrekkelig grad. Imidlertid er dette
perspektivet viktig å se i sammenheng med de sosiale
og strukturelle forhold i vår tid, hvor inngangen til et
liv med arbeid synes å ha en høy terskel for mange.
Kanskje kunne mange evnet, hatt ressurser til og vært
motiverte for å komme i arbeid om terskelen var
lavere. For mange oppleves det som at de må ha
fullført videregående skole, yrkeslinje eller høyskole
for å få arbeid.
Eksemplene er som nevnt innledningsvis ikke
uttømmende, men tenkt som et utgangspunkt for
diskusjon. De kliniske eksemplene kan drøftes i
forhold til kunnskap om sosiokulturelle, pedagogiske,
strukturelle og økonomiske faktorer for å forstå, og
for å finne ulike strategier og støttetiltak. Et
multifaktorielt utviklingsperspektiv er viktig i en
forståelse av psykiske vansker og arbeidsuførhet, men
også i utviklingen av tiltak i overgangen til arbeidsliv
som kan hindre ytterligere skjevutvikling og
funksjonsfall. Mange ungdom opplever det nyttig
med oppfølging i overgang fra skole til arbeidsliv,
men oppfølging er i dag begrenset av hvilke instanser
som er inne. Et viktig område for utvikling av
støttetiltak kan være å se på instansuavhengig og
tverrfaglig oppfølging over tid. De kliniske
eksemplene i denne rapporten er preget av at de har
hatt kontakt med BUP, men de fleste har også hatt
kontakt med flere andre instanser – skole, PPT,
skolehelsetjeneste og barnevern – i mer eller mindre
grad. For noen ungdommer er det et behov for en
flerspektret og tverrfaglig innsats over tid.
Det er også viktig å både ha et fokus på utfordringer i
ungdomsalderen kan være symptom på psykiske
vansker og fagvansker, og et uttrykk for relasjonelle
vansker. Det er viktig å forstå hva utfordringene er et
uttrykk for før tiltakene blir konkretisert og iverksatt.
Mange ungdom kan streve med å forstå både egen og
andres atferd. Det er ikke alltid lett å fortelle en
voksen hva som er vanskelig. Kanskje er vi voksne
også redde for å ta ansvar og ha en oppdragende rolle
i en tid hvor mye fokus er på individuell frihet og
hvor ungdomstiden kan bli idealisert. Andre ungdom
kan oppleve foreldre som er for ambisiøse på de
unges vegne. Ungdom kan oppleve at foreldrene
abdiserer og blir for perifere, eller blir for involvert
og engstelige. Uansett så mister ungdommen den
voksenstøtten de trenger. Ungdom trenger voksne
som følger med, som ikke lar seg avvise, og som
bruker tid på å finne en balanse mellom nærhet og
avstand, bekreftelse og frihet, støtte og tillitt.
Ungdommens utviklingsprosjekt mot løsrivelse,
selvstendighet og autonomi krever en tilknytning til
en voksen person.
Avslutningsvis er det viktig å fremheve at ungdom
som strever i overgang til arbeidslivet kan være i
behov for å bli forstått individuelt psykologisk og
trenge behandlingstiltak, men det er også mange
ungdom som faller ut av videregående som ikke har
psykiske vansker. Pedagogiske, sosiokulturelle og
økonomiske faktorer er viktige for å forstå deres
vansker i et samfunnsperspektiv. Hvilket samfunn vi
har skaper muligheter og begrensninger for
enkeltmennesket. Hva sier det om vårt samfunn at så
mange faller utenfor et arbeidsfellesskap i ung alder?
Har vi liten toleranse for det å ikke mestre, det å ikke
være flink eller best, det middelmådige, det sårbare? I
hvilken grad vi skal igangsette støttetiltak handler om
hvilket samfunn vi vil ha, men kanskje mer
grunnleggende er det et spørsmål om å være et
medmenneske og å tørre å møte det sårbare i oss selv.
40