Lokomotivmands Tidende nr. 4, 2007 - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

På kryss og tvers Type 73 har mange kvaliteter, som vi ikke uten videre vil gi slipp på. Til et evalueringsmøte etter avsporingen, var verken lokfører eller ombordansvarlig i tog 62 invitert. Det var visstnok en tabbe, men uansett gir slikt dårlig signaleffekt. Vi har kjørt tog over fjellet i 20-30 år. Mange har lang erfaring fra snøryddingstjenesten på Finse. Vi diskuterer faremomentene på vinterfjellet, snø og sikkerhet, krefter og resultantkrefter, snøbjørner og isbjørner, sporrenserkjøring og rasprosedyrer. Meningene er ikke entydige på alle områder. Vi er ikke ingeniører, og vi kan ikke fremlegge resultater for beregninger, med vinkler og tall. Men vi har en viss teknisk innsikt, og med erfaring og sunn fornuft har vi så pass mye å fare med, at noen i ledelsen burde synes det ville være interessant å høre hva vi mener om trafikksikkerhet i snøfjellet. Jeg håper i det minste at det i NSB er slutt på de tider da en kritisk røst fikk påskriften illojal. Direktør Tom Ingulstad har sagt at type 73 «har gått på Bergensbanen i åtte år uten alvorlege ulykker». Inneværende vintersesong er den sjette. Vi har i de fleste av dem knapt hatt snø på plogen. Heller ikke i år er forholdene ekstreme. Snømengdene i fjellet er normale. Tom Ingulstad har også uttalt at NSB har satt i gang nye vurderinger, samtidig som Havarikommisjonen for Transport gransker avsporingen. «Dersom dette gir grunnlag for å revurdere bruken av materiellet på Bergensbanen, vil vi sjølvsagt gjera det.» (BT 01.03.07). Vi håper på en balansert, saklig vurdering av alle forhold i denne saken, mens vi avventer Havarikommisjonens konklusjoner. Vinteren 1992/93 var ekstrem! Her har vi kommet oss til Ustaoset stasjon med «Henschel-roteren», DiR1 nr. 501, med en Nohab som skyvekraft. Banen hadde vært stengt i flere dager Narvik XLOKFØRER TROND STIBERG Vår på Ofotbanen Vinteren er over, og igjen var det blandede erfaringer med årstiden. Jernbaneverket har bestemt seg for å bygge opp igjen det ene overbygget som ble revet på Ofotbanen sist høst. Sannsynligvis blir begge satt opp igjen. Det viste seg at når vinteren var på sitt hardeste, så hadde overbyggene absolutt en funksjon. Mye mer snø ble dratt inn i tunnelene som er i forlengelsen av de revne overbyggene. Og i midten av februar sto trafikken en hel dag fordi jernbaneverket hadde kjørt seg fast i snømassene i skjæringen ved Kvitur. Robelen måtte til slutt ha hjelp fra et malmlokomotiv fra MTAS for å komme løs. Heller ikke i år hadde Jernbaneverket utstyr til å fjerne snøen mellom sporene på stasjonene på Ofotbanen. Men etter å ha stått bom fast en dag, og brukt mye Snøfokk ved Linbanen. (Foto: Trond Stiberg) tid på snørydding med lettere utstyr, er det nå anskaffet en skikkelig snøfres. Ingen tvil om at det vil ha en effekt når vinteren engang setter inn for fullt igjen. Sikkerheten først i LKAB? Vinteren i MTAS ble, som vanlig, et eventyr. Mye forsinkelser og innstillinger, og det virket ikke som LKAB hadde gjort seg noen erfaringer fra sist vinter. Problemene var mye av det samme som vi slet med da. Generelt så tok det alt for lang tid å få losset et tog. Og når du kom sent av gårde, ble som regel returtoget ditt forsinket. Ofte ventet det på deg ved ankomst til Bjørkliden. Det er selvsagt også frustrerende for lokførerne. Problemene til tross, LKAB bestemte seg for å sende hele arbeidsstokken på kurs. Og kurset hadde prioritet langt over trafikkavviklingen og problemene vi slet med der. Man kunne begynne å lure på hva vi egentlig holder på med. 14 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4-2007
Kurset ble kalt «Sikkerheten først». Et mindre passende navn har jeg sjelden vert borti. Men uansett navn, målet med hele kurset var at alle skulle få en sikkerhetsmessig vekker. Greit nok, men det var skivebom på målgruppen. Selve kurset var heller ikke veldig bra innholdsmessig. Det skinte veldig godt igjennom at dette var et kurs som ledelsen trengte for å vise at de prioriterer sikkerhet. Fraværet av alle de relevante problemstillingene som vi står midt oppi, for eksempel trafikkavvikling og SILA utbygging, gjorde det nesten komisk. Riktignok er Dm3 begynt å bli en veteran, men det er ingen grunn til at den ikke skal holdes i orden. Men det er dessverre alt for ofte småfeil med lokomotivene, også IORE. I seg selv er kanskje ikke feilene en sikkerhetsrisiko, men i en krisesituasjon kunne det kanskje vært bra om det var lys i alle indikatorlampene og instrumentene, for eksempel. Jeg kan akseptere at noe av disse feilene ikke blir rettet med en gang, men når lokomotivene kommer ut fra verkstedet og det fortsatt er masse smårusk med dem, da er det ikke lengre sikkerheten først, og det synes jeg like gått man bare kan si. Sikkerhet er så klart et personlig ansvar også, men det tillegger ledelsen og mellomledere og legge forholdene til rette. Og det burde vært gjort før man sender folk på kurs. Kurset ble en evig fremlegging av mer eller mindre interessante PowerPoint plansjer som var utarbeidet av en ekstern sikkerhetskonsulent, ikke veldig relevant. Og når kurset i tillegg avsluttes med følgende spørsmål: Hvordan skapes et godt miljø for sikkerhet? Hva kan jeg gjøre? Hva kan vi gjøre? Hva gjør vi nå? Hvordan går vi videre? Da er det ikke mye du sitter igjen med etter en hel dag på kursbenken. Skulle hatt noe som helst nytte måtte i alle fall disse spørsmålene vært besvart, og konklusjon skulle vært innprentet i hode på arbeiderne. Men der satt vi altså, omtrent akkurat like kloke som når vi kom, litt mer oppgitt kanskje. Men vi hadde nå i det minste fått et innblikk i hvordan man produserte svartkrutt på 1800 tallet. Det kan jo alltids være nyttig og vite. Sjefen for den produksjon sa forresten: «Sikkerhet er linjesjefens ansvar! Ingen ansatte får gå inn i en ny eller ombygd fabrikk før noen fra toppledelsen personlig har kontrollert dem». Det hadde kanskje vært en god ide og begynne der. Drammen XLOKFØRER VICTOR HERLAND Vårsamling for pensjonistene i Hokksund Undertegnede kunne ikke være tilstede på vårsamlingen i Hokksund, men fikk istedenfor hjelp av lokfører Arne Fiskum, som skrev et referat fra samlingen. Onsdag 14. mars var det vårsamling for pensjonerte lokførere med partnere i festsalen på Hokksund rådhus. Bord ble dekket av festkomiteen bestående av Ole Sverre Solberg med frue, Lars Andersen med frue, Otto Fotland og Børre Hoen. Det var påmeldt 75 stykker. Børre Hoen ønsket velkommen og overlot ordet til lokfører Arne Fiskum. Han fortalte små historier og sang noen kjente sanger. Kaffe og rundstykker ble servert og praten gikk livlig blant gode kollegaer. Lokomotivpersonalet har i alle år hatt flere sosiale sammenkomster som juletrefester, sommerturer og andre anledninger til å bli kjent. Ikke minst møtene på kafé Globus for pensjonistene. Det var loddsalg for å dekke utgiftene og det var mange fine premier som ble gitt av medlemmene. Børre Hoen takket Ole Sverre og frue, Lars og frue og Otto for deres tid i festkomiteen med en blomsteroppsats. Neste år er det nye krefter som skal være i komiteen. Etter mer kaffe, kringle og allsang gikk hver til sitt. Radio-Cd BM 70 Stadig flere av BM 70 Settene får i løpet av våren innmontert radio og cd spiller. Etter planen skal alle være montert før sommeren. Mange lurer på hvorfor det er så viktig for oss å få slikt i togene, men det kan faktisk være bra for sikkerheten, bortsett fra det sterke blå lyset fra displayet. Det finnes sikkert en måte å dempe det på, lokførere er jo svært oppfinnsomme. Positivt med radio og cd spillere for arbeidsmiljøet i BM 70. Foto Victor Herland LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4-2007 15
Page 1 and 2: 100 år 2007 Ansvar og fraskrivelse
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5 and 6: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 7 and 8: På kryss og tvers Oslo XLOKFØRER
Page 9 and 10: Minnesund og Hamar har vi opptil 40
Page 11 and 12: Katta på sekkestasjonen Dyr skal h
Page 13 and 14: utfall av strømretter. Dette er no
Page 15: 80 cm. snø? Det rekker opp til fro
Page 19 and 20: situasjonen hadde hvert om toget ha
Page 21 and 22: Andreaspirant Kaia på armen til Fl
Page 23 and 24: Våpenkurs et så kraftig våpen, s
Page 25 and 26: Hjelp vi trenger en ny en. Merking
Page 27 and 28: ✐Leserne har ordet MANGELFULLE SI
Page 29 and 30: Postkort fra gamle dager Siden det
Page 31 and 32: Hvor er dette? Forrige nr. A Strøm

Lokomotivmands Tidende nr. 4, 2007 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?