Utdanning nummer 13 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr. 13/26. august 2011tema.barnevern> – Vi slipper for lett unna«Generelt sett er ikke institusjonsbarnaslivskarrierer veldig oppløftende.»Arne Tveit, forsker og rådgiver ved Midtnorsk kompetansesenter for atferdlivskarrierer veldig oppløftende. Mangelfull ellerdårlig skolegang øker jo ikke akkurat sjansenederes.SympatifellenMonika prøver seg denne høsten på videregåendeigjen, på helse- og sosiallinja.– Det jeg gruer meg mest til, er å gjøre lekser.Det har jeg aldri gjort, og jeg vet ikke om jegkommer til å klare det, sier Monika.Hun har et veldig godt forhold til de ansattepå institusjonen der hun bor, og hun har hattmange diskusjoner med dem om skolegang.Men det er forskjell på å ha «institusjonsforeldre»og det å bo i et vanlig hjem.– Hvis jeg ville jobba ett år til nå, så haddedet vært greit for de ansatte på institusjonen. Dettror jeg ikke foreldre ville ha syntes. De som jobberher, mener de pusher meg mye for å få megpå skole, men det hadde nok fungert bedre hvisjeg hadde et nærere forhold til dem. Da ville jegjo ikke orket å skuffe dem, sier hun.Monika sier hun ikke er så preget av en vanskeligoppvekst, men at alle rundt henne trorat hun er det. Hun mener noe av grunnen tilat mange barn og unge i barnevernet føler segunderlegne, er omverdenens overdrevne sympati.Da en lærer hun hadde på ungdomsskolen,fikk vite at Monika bodde på institusjon, opplevdehun at han begynte å oppføre seg annerledes.– Han ble snillere. Hvis vi var tre i klassensom ikke hadde gjort lekser, fikk de andre toanmerkning, mens jeg slapp. Jeg skjønner jo athan bare ville være grei, men det føltes ikke såbra, sier Monika.Kritikkverdige forhold i alle fylkerTankegangen om at ungdommer på institusjoner så skjøre at de ikke er i stand til å håndterevanlig skole, er ikke uvanlig. Det omfattende tilsynetfra fylkesmennene i 2008 viste at mangeunge får opplæring på en annen arena enn i denordinære skolen.I Møre og Romsdal fant fylkesmannen en«utbredt oppfatning av at flere av disse eleveneikke er stand til å delta i opplæring, men barekan ha nytte av å være i en eller annen bedrift.(…) Resultatet av denne forståelsen er at mangeelever (i dette tilsynet ca. 70 %) på langt nærfår den opplæringen de etter loven har rett til».I flere fylker oppdaget de at opplæringen formange av elevene i barnevernsinstitusjoner oftevar overlatt til institusjonene. Én av elevene desjekket ut i Møre og Romsdal, fikk ikke opplæringi matematikk «fordi læreren ikke kunneundervise i faget».Ifølge flere fylkesmenn var opplæringstilbudetofte satt bort til private aktører, for eksempelbedrifter. Det kalles alternative opplæringsarenaer,men funn fra tilsynet tydet på at det var såsom så med opplæringen ettersom læreransvaretble gitt til de ansatte i bedriftene. I Sør-Trøndelagskrev fylkesmannen følgende:«Én grunnskoleelev var utplassert en dag pågård og to dager på et bowlingsenter. En annenelev var utplassert til sammen fire dager hveruke. Også her er det ansatte i bedriftene somstår for opplæringen.»– Fokus på behandling – ikke skoleHelen Bargel, seniorrådgiver hos Fylkesmanneni Sør-Trøndelag, sier at de ble overrasketover funnene i tilsynet i 2008. Hos 19 av de 22ungdommene de kontrollerte, fant de mangler iskoletilbudet, og de konkluderte med at mangeelever ikke får den opplæringen de etter lovenhar rett til.– Standarden på dokumentasjon i det nasjonaletilsynet var gjennomgående dårligere ennfor andre elever, for eksempel mangel på enkeltvedtakom spesialundervisning, sier Bargel.De skuffende resultatene fra det nasjonaletilsynet i 2008 gjorde at de valgte å dra ut tilinstitusjoner sammen med barnevernet, da medopplæring som tema. Bargel understreker at detmå være fattet vedtak om spesialundervisning,morsmålsopplæring eller språkopplæring dersomman ikke følger ordinær opplæring.– Enkelte elever har en dag eller to på en gårdeller lignende. Ifølge opplæringsloven har skolenansvaret når dette er opplæringstid, sier hun.THERESE: – Jeg er veldig opptatt av å ha rutineruansett, og jeg har alltid hatt som mål at jeg skullegå på skole, sier 23 år gamle Therese. I år fikk hunvitnemålet fra videregående skole, noe hun harjobbet i sju år for å få til. (Foto: Tommy Ellingsen)Bargel sier at Sør-Trøndelag fylkeskommunehar fulgt opp funnene i tilsynene, men hun trordet fortsatt er mye å ta tak i.– Vi er i ferd med å undersøke om det er barneller unge som bor på institusjon i fylket somikke går på skole. Vi har fått tips som kan tydepå det. Vi har også fått tips om at enkelte fåropplæring på institusjoner som ikke er godkjentsom skole eller for å drive hjemmeundervisning,sier Bargel.»Et fåtall av elever som er plassert ibarnevernsinstitusjoner følger et ordinærtopplæringsløp.»Fylkesmannen i Vestfold»I tillegg var eleven (…) utplassert to dagerhver uke på en revefarm. (…) Selv om det blirhevdet at dette er å se på som alternativeopplæringsarenaer, er realiteten at denneopplæringen er satt bort til private.»Fylkesmannen i Sør-Trøndelag»Tilsynet har avdekket at det er elever som fårhalvparten av opplæringa på skolen. Restenav undervisninga blir det forutsatt fra skolensside at institusjonene står for.»Fylkesmannen i Nordland16