11.07.2015 Views

Utdanning nummer 13 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 13 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 13 2011 - Utdanningsnytt.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Utdanning</strong> > nr. <strong>13</strong>/26. august <strong>2011</strong>aktuell bok.Brannfakkel om skolenBoka «Kunnskapsbløffen» gir et innblikk i hvordantestresultater blir det viktigste i skolen.> I Storbritannia har det lenge vært drevetutstrakt testing i skolen. En grundig forskningsrapportslår nå fast at «det er presserende behovfor gjen<strong>no</strong>mgående reformer av vurderingssystemeti England. Offentliggjøring av tabeller overelevresultater på grunnlag av pålagte målinger ilesing og matematikk bør avvikles».Dette skriver Magnus Engen Marsdal i boka«Kunnskapsbløffen».Han er imidlertid spesielt opptatt av at vi iNorge er på full fart inn i den samme fella somEngland og Skottland har gått seg så grundigfast i.Marsdal trekker spesielt fram kommuneneOslo og Sandefjord. Der står testresultater sentralti styringen av skolen. Han har snakketmed lærere som har fått instruks om at goderesultater på de nasjonale prøvene skal væredet altoverskyggende målet for undervisningen.Sandefjord ble spesielt kjent i mediebildetda rektor ved Framnes barneskole, Knut Søyland,trakk seg fra stillingen som rektor. Hankunne ikke være med på å lede en skole somnå skulle drive det som kalles resultatorientertmålstyring. Det må også nevnes at rektoren harfått skikkelig behandling av kommunen, ved athan har fått en annen kommunal stilling. Startenpå det hele var kommunens engasjementav konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers(PwC). Det skulle utrede ressursbruken i kommunensskoler. Firmaet skulle også utføre enprosesskontroll. Forslaget fra PwC var å innføreresultatmålstyring. Flere ledere skulle ansettes,og de skulle ha resultatansvar. Dette ville kostepenger, årlig dreide det seg om 5,9 millioner.> aktuell bokKunnskapsbløffenAv: Magnus EngenMarsdal234 siderForlaget ManifestPolitikerne vedtok å ta pengene fra klasserommet.For eksempel ble den største barneskolen ikommunen berøvet tre lærerstillinger.Osloskolen var tidligere ute enn Sandefjordmed å innføre et testregime, og <strong>Utdanning</strong>setatensdirektør Astrid Søgnen blir beskrevet somen hard pådriver. Ifølge Marsdal er rektorer iOslo og andre kommuner blitt sendt på skolelederkurspå BI. Her har devisen vært at rektoreneskulle få vekk konkurransevegring. «Ogden som ikke forstår dette, kommer det til å gåille!» ble det sagt på kurset.Lærere forteller til Marsdal at de har fåttpåbud fra sine overordnede om å begynne alleredepå 3. trinn med å bruke tester som skalforberede elevene på testene som kommer på5. trinn. Og lærere er instruert om at i tida førde nasjonale testene skal gjen<strong>no</strong>mføres, skal delegge bort undervisningen i andre fag enn desom testene skal omfatte.Noe av det som er mest skremmende ved denye ideene om skolen som produksjonsbedrift,slik Marsdal på en god måte får fram, er denmistilliten som mange lærere møtes med når destiller spørsmål ved byråkratiseringen av læreryrketog instrumentaliseringen av innlæringen.Det hender at lærere slutter i jobben fordi deikke vil arbeide i en skole der disse nye ideeneskal implementeres. Med egen mangeårig erfaringi skolen føler jeg med de lærerne som i bokagir uttrykk for at de er pådyttet en arbeidssituasjonsom fratar dem selvrespekten.Den individuelle lønnsfastsettelsen som etterhvert har fått større innpass i skolen, er medpå å undergrave fellesskapet i et kollegium. Eteksempel på hvordan pisken brukes, er historie<strong>no</strong>m rektoren som i solidaritetens navn villegi de aller fleste lærere et likt tillegg fra denlokale lønnspotten. Det var i protest mot direktivetovenfra om at disse midlene skulle tilfalle25 prosent av de lærerne som rektor anså somdyktigst. Rektoren selv fikk som straff i ettertidingen lønnsøkning fra kommunen.Det byråkratiske skolesystemet som nå vinnerinnpass, er smittet over fra industritenking,der kvantitet og korrekte prosedyrer står sentralt,og der konkurranse er en viktig drivkraft. Skolener derimot preget av erfaringsbasert kunnskapog må derfor måles med kvalitative mål, og dekan ofte ikke tallfestes. Vi lever i en tid der disseto kulturene er på kollisjonskurs. Forståelig <strong>no</strong>ker det sikkert mange lærere som ennå ikke helthar fått tak i at skolens verdigrunnlag er i ferdTester og målinger har tatt overhånd i skolen, eret sentralt budskap i boka «Kunnskapsbløffen».Ill.foto: Erik M. Sundtmed å endres. Gjen<strong>no</strong>m å lese Marsdals reflekterteog bredt dokumenterte bok vil lærere, ogogså andre, få et innblikk i hvordan gode testresultaterblir viktigere i skolen enn det at de ungeblir «gagns mennesker».Omtalt av William Gunnesdal44

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!