Utdanning nummer 13 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr. 13/26. august 2011tema.barnevern> – Vi slipper for lett unna«Noe av det viktigste barnevernet kan gjøre,er å gi disse barna og ungdommene støtte iskolegangen.»Terje Ogden, professor i psykologitenåringsdatteren sin lenger, og Therese måtteflytte på barnevernsinstitusjon. Den gangen varhun deprimert, skadet seg selv og hadde forsøktå ta livet sitt flere ganger.– Det ble for mye for familien, så moren minfikk meg til å flytte. Det var ikke mot min vilje.Det var til alles beste, sier hun.Mange av ungdommene som bor på barnevernsinstitusjon,sliter med atferdsvansker, rus,kriminalitet eller psykiske problemer. Hun erglad for at hun klarte å gå på skole, selv om hunbåde var syk og bodde så tett på mange andresom slet.– Jeg er veldig opptatt av å ha rutiner uansett,og jeg har alltid hatt som mål at jeg skulle gå påskole. Det var jo ikke hver dag jeg klarte det, ogi en periode var jeg mye innlagt på psykiatrisk,sier hun.Rektor på Møllehagen, Svein Nossum, er stoltover det Therese og de andre ungdommene harklart.– Vi får frysninger når vi ser disse ungdommenestå og ta imot vitnemålet. Plutselig har desagt: «Jeg er en del av samfunnet», sier Nossum,som mener skole er det fremste suksesskriterieti livet.Utdanning får etter sommeren opplyst at denvideregående linjen på Møllehagen nå er lagtned. For Therese har denne skolen vært redningen,og de siste fire årene på Møllehagen ser hunpå som starten på et godt liv.– Jeg har aldri hatt noe friår. Jeg tror at desom dropper skolen, bare gjør seg selv sykere.De må vel nå bunnen før de kommer opp igjen,men jeg vet ikke om de klarer å komme oppigjen hvis de ikke har noe som haler dem ut avdet, sier Therese.Vitnemålet hun har liggende oppe på langbordet,skal hun sende av gårde til Universiteteti Stavanger. Hun søker treårig bachelor i barnevern.– Nå når jeg fikk karakterene, virker det somom jeg kan komme inn. Det hadde jeg aldritrodd, sier Therese.– Har på ingen måte lyktesEn fersk svensk undersøkelse har tatt for seg deelevene som er blant de 20 prosent svakeste påskolen, og denne gruppen inkluderer så godtsom alle barnevernsbarna. Svake karakterer ogdårlige skoleprestasjoner viser seg å være de– Vi har på ingenmåte lyktes medå etablere et godtskoletilbud til barnevernsbarna,sierpsykologiprofessorTerje Ogden. Foto:Anne Lise Flavikbeste indikasjonene på hvordan de klarer seg ivoksen alder.– Den rapporten slår fast at noe av det viktigstebarnevernet kan gjøre, er å gi disse barnaog ungdommene støtte i skolegangen, sier TerjeOgden, professor i psykologi og forskningsdirektørved Senter for studier av problematferdog innovativ praksis.Også den svenske undersøkelsen konkluderermed at ungdommene i barnevernsinstitusjonofte ikke får den skolegangen de har rett til, dettetil tross for at de mener skole er nøkkelfaktorenfor å forklare hvordan det går med dem senere ilivet. Terje Ogden sier barnevernet i for stor gradhar overlatt ansvaret for skolegang til skoleneselv, og at de burde engasjert seg langt mer pådette området.– Statistikken viser at barnevernsbarna gjørdet dårlig på skolen, og de fullfører i liten gradvideregående skole, noe som gjør det vanskeligereå komme inn i samfunnet som voksen. Vihar på ingen måte lyktes med å etablere et godtskoletilbud til barnevernsbarna, sier Ogden.Normalitet og nettverkTilbake i Brumunddal rusler Monika rundt pået loppemarked hvor hun er med og hjelper til.Her pakker hun inn porselenskopper og gamlebøker til kundene som stikker innom. Hun erglad for den normale identiteten skolegang hargitt henne.– Når man er et barnevernsbarn, blir man settpå som en pasient. Voksne synes synd på oss oglar oss slippe litt for lett unna, sier hun.I vinter skulket hun og en venninne fra institusjonenskole og jobb.– Vi hadde fått penger og gikk på shopping istedet for å gjøre det vi skulle. Før vi kom tilbaketil institusjonen, bestemte vi oss for å si at vibare trengte fri til å tenke. Jeg sa at jeg tenkte påmamma, og hun på ei tante. Da slapp vi kjeft,sier Monika.Hun er overbevist om at skolegang er heltFlere forskere etterlyser nå en større innsatsrettet mot god skolegang for barnevernsbarna,fordi gjentatte undersøkelser harvist at det er nøkkelfaktoren for å forklarehvordan det går med dem som voksne.Foto: Tommy Ellingsenavgjørende for barn som bor på barnevernsinstitusjon.– Det er viktig å få andre venner enn de påinstitusjonen. Vi trenger et nettverk utenfor barnevernet,sier Monika.Det blir en liten pause før hun avslutter:– På skolen er du som alle andre. Skolen erdet normale i hverdagen.Institusjonsbarnog skolegang> Det er fylkeskommunene som har ansvaretfor skolegang for beboere i institusjon.Brukerundersøkelsen fra Barne-, ungdomsogfamiliedirektoratet kom i mars 2011. Allebarn og unge over ni år som bor på institusjon,i fosterhjem eller får annen tett oppfølgingav barnevernet, har fått spørreskjema.Svarene fra ungdommer på institusjon viser at:• kun 58 prosent svarer at de går på skolehver dag.• 24 prosent svarer at de ikke går på skolei det hele tatt.• jo eldre ungdommene er, jo færre gårpå skole.• 25 prosent var litt eller helt uenig i at devoksne oppmuntret dem til å gå på skolen.• 82 prosent av dem som går på skole, sierat skolen er viktig for dem.En svakhet ved undersøkelsen er lav svarprosent(42 prosent for barnevernsinstitusjoner).Kilde: Brukerundersøkelse blant barn i statligeog private barneverntiltak, Rambøll 201118