Utdanning nummer 13 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 13/26. august 2011innspill.Ingen tillit til førskolelærere> Den økte bruken av kartlegging i barnehagen ogkommuners trang til styring og kontroll av barnehagensinnhold har et felles premiss: manglende tillit tilførskolelæreres kompetanse. Denne forbindelsen bleeksemplifisert på KS’ barnehagekonferanse 31. januari år, der utdanningsdirektør Tore Isaksen presentertemål og metoder for barnehagens arbeid under tittelen«Slik gjør vi det i Drammen». Isaksen erklærte segsom tilhenger av målstyring, klare læringsmål for hvertenkelt barn og omfattende bruk av kartlegging. Hanså ingen betenkeligheter med å sende skjemaer medomfattende informasjon om hvert enkelt barn fra barnehage til skole. Detsom ble trukket fram som Drammens-barnehagenes styringsdokument,var verken barnehageloven eller rammeplan for barnehagens innhold ogoppgaver, men en lokalt utviklet veileder. «Dette er Bibelen!» sa utdanningsdirektørenom veilederen.Utdanningsdirektørens mistillitIsaksens begeistring for kartlegging står i stor kontrast til hans manglendetillit til førskolelæreres kompetanse og vurderingsevne. Denne mistillitenble ikke bare formidlet implisitt, men ble vist til som en begrunnelse for atkartlegging av alle barn er nødvendig. «Jeg kan ikke stole på pedagogenessynsing», sa utdanningsdirektøren. Isaksen baserte sin oppfatning blantannet på en rundspørring han hadde gjort blant barnehagestyrere. Hanhadde stilt alle styrerne det samme spørsmålet: «Hvorfor er barnehagenen pedagogisk institusjon?» Isaksen hadde fått «mange rare svar», menikke de svarene han ønsket seg. Hva styrerne faktisk hadde svart, gikkIsaksen ikke inn på, bortsett fra at svarene, ifølge Isaksen, var uklare. Deter liten tvil om at det er behov for å styrke kompetansen i barnehagen,og at det trengs førskolelærere med bred kunnskap om barns lek, læringog utvikling. Men at kartlegging av alle barn er egnet til å kompenserefor førskolelæreres mangler, er høyst tvilsomt. Det er dessuten noe høysttendensiøst ved å poengtere hvor lite kunnskap og kompetanse førskolelærerehar. Det er grunn til å spørre om førskolelærerne i for stor gradhar akseptert denne virkelighetsbeskrivelsen.Spiller på førskolelæreres usikkerhetDet er verdt å merke seg at den manglende tilliten til førskolelærerne somutdanningsdirektøren i Drammen ga uttrykk for, også gjenspeiler seg ikartleggingsverktøy som i dag brukes i mange barnehager. Vi har gjorten studie av kartleggingsmateriellet Tras (tidlig registrering av språk,red. anm.), og spesielt sett på hvilket syn på barn og hvilken forståelse avprofesjonelt skjønn som kommer til uttrykk. Dette materiellet består avet skjema og en veileder, Tras-håndboka, der det redegjøres for det fagligegrunnlaget og gis veiledning om hvordan skjemaet skal brukes. Tras er etillustrerende eksempel på hvordan profesjonsutøvere tilbys «eksperthjelp»utenfra gjennom «how to»-tekster og skjemaer som tilsynelatende er enkleå fylle ut. Begrunnelsen som gis for at denne hjelpen er nødvendig, erat førskolelærere har lite kunnskap om og er usikre på hvordan de skalvurdere barns språkutvikling.Arkvifoto: Arne SolliArkivfoto: Erik M. SundtAv: Mari Pettersvold ogSolveig Østrem> førstelektor og førsteamanuensisHøgskolen i VestfoldSann og pålitelig kunnskap?Tras-skjemaet består av en sirkel delt i åtte felt med tilhørende spørsmåltilpasset barnets alder. Feltene i sirkelen fylles ut med heldekkende fargeved mestring, skravering ved delvis mestring og tomme felt dersom barnetikke mestrer ferdigheten. Vi vil hevde at å vurdere barns språkutviklingved hjelp av fargelegging og skravering er altfor upresist. Allikevel er detsom «selges» – bokstavelig talt – og det man tror man kjøper, en tilnærmetgaranti for presis kunnskap om barns språk når Tras-skjemaet benyttes.TRAS forutsetter at man ut fra teorier om barns språkutvikling kandefinere relativt eksakte mål for hva barn bør kunne på gitte alderstrinn.Man slutter imidlertid fra generell utviklingstrend til utviklingsnorm påen måte som er høyst problematisk. Ingrid Pramling Samuelsson problematisereri siste nummer av «Nordisk barnehageforskning» denne måtenå trekke slutninger på ved å vise til både egen og andres forskning. Hunpåpeker at verken Jean Piaget, Lev Vygotskij eller andre forskere som harsett visse utviklingstendenser ved å studere grupper av barn, har sagtat hvert enkelt barn i en bestemt alder skal befinne seg på et bestemtnivå. Deres forskning viser derimot til et generelt barn som ikke finnesi virkeligheten.Profesjonelt skjønnÅ observere og vurdere barns språk på en faglig og etisk forsvarlig måteforutsetter at man både har kunnskap om barn som språkbrukere og enreflektert holdning til sin verdimessige forankring. Dette krever både sensitivitetfor den unike situasjonen og et godt utviklet profesjonelt skjønn.Et av problemene med Tras er at dette materiellet, i likhet med mangemetoder og verktøy som er basert på såkalt evidensbasert forskning, mangleret reflektert begrep om skjønn. I stedet finner man en tilnærming tilskjønn som ligger snublende nær det utdanningsdirektøren kaller «pedagogenessynsing» – som han altså ikke stoler på.I Tras-håndboka hevdes det at bruk av skjønn under utfyllingen av skjemaetreduserer resultatets reliabilitet, det vil si at det blir mindre pålitelig.Vi mener at en slik forståelse av reliabilitet er feilaktig. Å redusere bruk avskjønn når det kreves skjønnsmessige vurderinger kan umulig føre til merpålitelige resultater. Det alle, både barn og voksne, foreldre og fagpersoner,er tjent med, er et presist fagspråk og ikke upresise fargekoder om barnsspråk. Det er uforenlig med god praksis å ha for stor tro på at kunnskapfremstilt i form av tall, koder og farger er sannere og sikrere viten ennnyanserte beskrivelser. Slike forenklinger krever fortolkning, det er altså««Dette er Bibelen!» sa utdanningsdirektøren om veilederen.»48