Utdanning nummer 13 2011 - Utdanningsnytt.no

1326. august 2011www.utdanningsnytt.noBarnevernsbarnpå institusjon:Én av fire gårikke på skole> brøler til rett tid > øie for barnehagen > nå snakker lærerne >side 12–17

Utdanning > nr. 13/26. august 2011aktuelt.> UtøyamassakrenVederhusblant ofreneHåvard Vederhus (21),tidligere leder av Elevorganisasjonenog lederav AUF i Oslo, var et avofrene etter skytingenpå Utøya.> Vederhus er et kjentnavn for Utdanningslesere som leder avElevorganisasjonen i2008/2009. Han bleregnet som et av Norgesstørste politiskeHåvard Vederhus (21)er et av ofrene ettermassakren på Utøya.Foto: Marianne Ruudtalenter, og i februar i år ble han valgt til ny lederav AUF i Oslo.Til Dagbladet forteller Ragnhild Kaski (21)at Vederhus reddet livet hennes på Utøya. Hunbrakk ankelen da de hoppet ut av et vindu for åkomme seg unna drapsmannen.– Jeg ropte og sa at foten min var brukket, ogat jeg ikke kunne bli med dem. Da løftet Håvardmeg opp i armene sine og begynte å løpe, sierKaski til Dagbladet.Vederhus fikk henne til å gjemme seg i et tettkratt, og Kaski sier at hun aldri ville berget livetom han ikke hadde båret henne vekk.– Plassen jeg lå på var veldig åpen, og drapsmannenvar like ved. Håvard risikerte livet sittda han stoppet for å løfte meg opp. Jeg haddealdri hatt en sjanse hvis han ikke hadde gjortdet, sier Kaski.I 2009 var Vederhus fast gjesteskribent iUtdanning, hvor han blant annet tok til ordefor viktigheten av et trygt og godt skolemiljø. «Vikan ikke tolerere at elever ikke trives på skolen»,skrev han i et av sine engasjerte innlegg.I tillegg til skolepolitikk var han også veldiginteressert i internasjonale spørsmål, og hanfortalte i flere intervjuer at Kofi Annan var hansforbilde. Han var opptatt av at de unge skulle blihørt i politikken.– Jeg er glad vi har kommet så langt at alderenikke er et så stort problem som det kanskjehar vært. Men jeg har jo opplevd på møter atnoen er blitt litt sånn «hei, lille deg, nå må duforstå at …». Når jeg hører sånne ting, tennerjeg på alle pluggene. (…) Jeg tror ofte dette ernoe som tas frem som et desperat siste grep, saVederhus til Dagens Næringsliv i 2008.Han ble uteksaminert fra Oslo katedralskolei 2008 og studerte samfunnsøkonomi og rettsvitenskapved Universitetet i Oslo. Han har værtleder i Norsk studentorganisasjons internasjonalekomité og var medlem av Oslo bispedømmesungdomsråd.69 politisk engasjerte ungdommer og voksneble drept etter skytingen på Utøya 22. juli.Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fortalteunder bisettelsen at Håvard Vederhus var enhelt unik person som folk ble imponert over.– Folk ble i godt hubare av å møte hamHåvard Vederhus ble bisatt i Grefsen kirke4. august. – Håvard var en sjelden begavelse,sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen ibisettelsen.> Grefsen kirke var fylt til randen, og på plassenutenfor var det også helt fullt da HåvardVederhus ble bisatt. En tydelig preget kunnskapsministerKristin Halvorsen snakket varmtom Vederhus.– Håvard var en helt unik person. En guttveldig mange var glad i. Han var raus og optimistisk,og folk ble i godt humør bare av å møtehan, sa Halvorsen.Vederhus’ raushet, varme, kunnskap, arbeidskapasitetog store engasjement ble trukket fremi talene under bisettelsen. Kristin Halvorsenfortalte hvordan Vederhus da han var leder iElevorganisasjonen, sto knallhardt på kravenepå vegne av elevene han kjempet for, samtidigsom han var svært inkluderende og imøtekommende.– Håvard insisterte på at mangfold er enressurs som gjør landet vårt rikere. Alle vi somdeler hans drømmer og ønsker, må nå ta detansvaret videre, sa Halvorsen.Mange hadde møtt opp til bisettelsen med enenkelt rød rose, som har blitt et symbol i sorgen4

Forbereder seg påspørrende barnmøretter terrorangrepet 22. juli. Nestlederen i AUFi Oslo, Prableen Kaur, sa i kirken at Vederhusvar en fantastisk leder med store visjoner, og atingen kunne måle seg med hans arbeidskapasitet.Hun sa at han hadde satt uutslettelige sporetter seg i organisasjonen som et stort medmenneskeog en stor leder.– Etter natten kommer atter en ny dag, ogHåvards drømmer om et varmere og bedre samfunnvil bli en realitet, sa Kaur.Se også minneord over Håvard Vederhus påside 76.Terrorangrepet i Oslo og på Utøya fører til enspesiell oppstart etter sommeren for skoler ogbarnehager. – De dagene vi har foran oss, vil væreen betydelig utfordring for alle landets pedagoger,sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.> Halvorsen sier det er viktig å gjenreise trygghetenbarn og unge hadde i Norge før 22. juli.– Barn og unge ønsker trygge rammer rundtoppvekst og skolegang, og mange vil synes at enstrukturert skolehverdag kan være til hjelp i envanskelig tid, sa Halvorsen på en pressekonferanseom skolestart etter terrorangrepene.Hun oppfordret skolene til å involvere elevenei markeringer som gjennomføres. Skoler og barnehagerkan også bruke kondolanseprotokollensom departementet har lagt ut på nett.– Mange av de yngste barna vil lage tegningerog uttrykke seg på forskjellige vis, og departementetvil ta imot brev med tegninger og annetfra dem som ønsker å sende inn det. Dette vil blitatt vare på for historien, sa Halvorsen.Tilrettelegging og støtteUlsrud videregående skole i Oslo er en av skolenesom er direkte berørt etter terrorhandlingene22. juli. Eleven Mona Abdinur var blant ofrenepå Utøya. Elevene på Ulsrud arrangerte selv enspontan minnestund på skolen dagen etter at detvar bekreftet at en av elevene var blitt drept.– Første skoledag vil vi ha en minnestund medtaler og musikk. Vi vil også vise en film som erlaget av en av bestevenninnene til Mona. Etterpåvil elevene samles klassevis sammen med kontaktlærerne,hvor de som ønsker å snakke, kangjøre det, sa fungerende rektor David Dunlop.Under planleggingsdagene før skolestart harde ansatte brukt god tid til å gå gjennom hvordande skal håndtere den spesielle skolestarten, oghvordan de skal bistå de elevene som eventuelttrenger mer intensiv oppfølging.– Vi skal ikke drive terapi, det er det helsevesenetsom skal gjøre, så mye vil handle ompraktisk tilrettelegging og ekstra støtte for demsom trenger det, sier Dunlop.Lite spørsmål fra barnehagebarnaBarnehagene startet opp før skolene etter sommeren,og Collettløkka barnehage i Oslo haddeåpent mandagen rett etter terrorangrepet. Dehadde da en samling hvor de sammen medresten av nasjonen hadde ett minutts stillhet.– Da snakket vi litt om det med barna, menellers har det vært veldig stille om akkurat dette,og jeg har ikke hørt at barna har spurt de ansatteennå om det som skjedde, sier daglig leder i barnehagen,Vibeke Lie.Utdanning har vært i kontakt med tre barnehagerog to skolefritidsordninger, og alle melderat de foreløpig ikke har opplevd at noen av barnahar spurt om terrorangrepet, men de forberederseg på spørsmål. Vibeke Lie sier at de vil sørgefor ekstra samtaler og oppfølging hvis de ser atnoen har behov for det.– Da vil vi forsøke å ta ut de barna som erekstra opptatt av det, og snakke med dem ogfølge det opp. Vi skal ikke lage noe større ut avdette enn man egentlig trenger, sier Lie.Obs på senreaksjoner– Vi har en økt beredskap i forbindelse med hendelsene,og vi er klare til å håndtere det som kandukke opp. Vi har også en nær dialog med allerektorene på de skolene som er direkte berørt, ogvi er spesielt oppmerksomme på at det kan dukkeopp behov for ekstra oppfølging på disse skolene,sier Leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste iOslo, Walter Frøyen.Den akutte krisehåndteringen etter terrorangrepetgår nå mer over i en oppfølgingsfase.– Vi må være obs på at det hos enkelte kandukke opp senreaksjoner, som for eksempelelever som blir engstelige for å gå på skolen ellerblir redd for svømmeundervisning og lignendeting. Det må vi følge med på og ta tak i når detkommer, sier Frøyen.Råd til skolenel Sørg for å få oversikt over berørte elever.l Legg opp til en markering/minnesamlingpå skolen. Hvordan minnemarkeringergjennomføres, er opp til den enkelte skole.l Det bør gjennomføres samtaler med klassenog eventuelt enkeltelever om det somhar skjedd.l Det er viktig å følge med på om noen harbehov for ytterligere oppfølging.l Ta opp temaet i opplæringen i aktuellefag.l Pass på hva dere som voksne snakkerom.l I planleggingen av markeringer ogeventuell annen oppfølging er kommunenskriseteam og foreldrerepresentanterog representanter fra elevene naturligesamarbeidspartnere. Det kan være enfordel at helsepersonell er til stede underminnesamlinger.l For mer informasjon og råd, se www.regjeringen.no og www.utdanningsdirektoratet.nol Se også Magne Raundalen og Jon-HåkonSchultz’ innspill om hvordan snakke med barnaom terrorangrepet, side 54–55.5

Utdanning > nr. 13/26. august 2011aktuelt.> utdanningsdirektoratetutdanningsnytt.noUtdanningsdirektoratet får nyutdanningsdirektør. Dag ThomasGisholt tar over for Petter Skarheim.Arkivfoto: Inger StenvollNy direktørEkspedisjonssjef for barnehager i Kunnskapsdepartementet,Dag Thomas Gisholt (42), blir nyutdanningsdirektør i Utdanningsdirektoratet etterPetter Skarheim. Skarheim tiltrer som ambassaderådi den norske delegasjonen i OECD per 1.september.Tekst: Lena Opseth> Skarheim har i førte omgang permisjon frastillingen som utdanningsdirektør i ett år, menhar mulighet til å forlenge stillingen for inntiltre år.Det var bare to søkere til stillingen som vikarierendeutdanningsdirektør, der altså Gisholttrakk det lengste strået.Gisholt sier han gleder seg til å tiltre stillingensom utdanningsdirektør.– Det er en interessant og spennende stilling,og Utdanningsdirektoratet er en profesjonellorganisasjon med mange flinke folk. Jeg serfram til å gjøre meg kjent med organisasjonen,sier han.Gisholt er utdannet statsviter og har arbeideti Kunnskapsdepartementet siden han varferdig utdannet. Ekspedisjonssjef Kjetil Moen,avdelingsdirektør for opplæringsavdelingen iKunnskapsdepartementet, overtar ekspedisjonssjefsstillingenetter Gisholt.Reiseklar SkarheimNåværende utdanningsdirektør Petter Skarheim(49) gleder seg også til å begynne i ny jobb og tarmed seg både kone og barn til Paris.– Jeg har i mange år hatt mye å gjøre medOECD som utdanningsdirektør.OECD er det mestspennende miljø i verdennår det gjelder utdanning. Itillegg til PISA-testene jobbesdet med mange andresaker, analyser og publikasjoner.Som ambassaderådmed spesialområde utdanningog forskning blir mittansvarsområde å se til atden norske delegasjonenDag ThomasGisholt.Petter Skarheim.til OECD er representert der de skal være ogkoordinere arbeidet.Delegasjonen teller en ti–tolv personer.– Er det ikke utfordrende nok å være utdanningsdirektørlenger?– Det er verdens mest spennende jobb somjeg nå forlater for en periode. Stillingen somambassaderåd er tidsbegrenset, og både jobbmessigog privat passet det å søke stillingen nå.Utdanningsdirektoratet er godt etablert i nyelokaler, også privat passer det godt med barnsom er store nok til å begynne i internasjonalskole. Dette er et familieprosjekt.– Og fransken?– Der starter jeg på null! ler Skarheim. – Jeghar gått på kurs i vår og får videre språkopplæringi Paris. Men arbeidsspråket er engelsk.– Det var bare to søkere til vikariatet etter deg?– Det synes jeg ikke er så rart. Man må ha etvisst kjennskap til skole- og utdanningsområdetog kjenne til direktoratet for å være operativ foren så kort periode.lo@utdanningsnytt.noFoto: Jørgen Jelstad Foto: Tom-Egil JensenSkogsatsing i skolenI Hedmark og Oppland arbeides det med åskape økt interesse for skog og tre og økekompetanse om skog og klima. Styrking avskog- og tresektorens omdømme er spesieltrettet mot barn og unge, ifølge nettstedet tilFylkesmannen i Hedmark. Skogselskapenei Hedmark og Oppland avslutter i år dettreårige prosjektet Tre21. Det tar sikte på ågi barn og unge økt kunnskap om skog ogklima. [18.08.]Ny og oppusset skole i DrammenDrammen videregående og Strømsø videregåendeskole ble slått sammen i 2007. I årblir de to skolene samlokalisert i nye lokalerpå Marienlyst og tar i dag imot 1300 elever iet nytt tilbygg på fire etasjer og i oppusseteeksisterende lokaler, ifølge Buskerud fylkeskommunesnettsted. [18.08.]Ut med kalkulator– Kalkulatoren må fjernes fra barne- ogungdomsskolen, mener lærer ved Skedsmovideregående skole Tor Arne Holm. Hanmener elevene bør regne gjennom oppgaveneselv, slik at de forstår grunnleggenderegning, ifølge nettstedet til Akershus fylkeskommune.Holm har den siste uka før skolestartundervist på sommerkurs for elever somavsluttet ungdomsskolen i vår. Kurset er endel av den nasjonale satsinga Ny GIV somskal få flere elever til å fullføre videregåendeopplæring. I år har det vært sommerkurs vedtre videregående skoler i Akershus. [18.08.]Tekstsamling om terrorLandslaget for norskundervisning (LNU)har lagt ut et diktutvalg på LNU-bloggen pånorskundervisning.no med elleve dikt somkan leses i norskfaget i lys av terroraksjoneni Oslo og på Utøya. LNUs initiativ er ei oppfølgingav Kunnskapsdepartementets oppfordringtil lærere om å ta opp temaer knyttettil 22.07.11 i aktuelle fag. Diktutvalget ertilgjengelig ut september. I tillegg har LNUlagt ut en lenkesamling til annet som er blittsagt, sunget og skrevet etter 22. juli og somogså kan være aktuelle å lese sammen medelevene. [17.08.]8

SikkerhetSkoleskyssen skalbli tryggereSamferdselsdepartementet vil atdet blir lovbestemt at elever får sitteplassog bilbelte ved skoleskyss.Lovforslaget ble behandla i statsråd12. august i år. Ved en rekke anledningerer sikring av skoleelever ibuss blitt foreslått i Stortinget.Tekst: Fred Harald Nilssen> I et privat lovforslag fra Fremskrittspartieti Stortinget høsten2006 ble regjeringa bedt om å vurderebehovet for lov- og/eller forskriftsendringerfor å sikre eleverforsvarlig skoleskyss. Samferdselsdepartementetba Sintef utrede saka.I 2008 tok Frp opp saka på ny ogfikk under behandlinga i Stortingetstøtte for at regjeringa skulle vurderemuligheten for å innføre påbud omsitteplass for skolebarn i skoleskyssmed buss. Siden Sintef ikke var ferdigmed utredningsarbeidet sitt, laStortinget stor vekt på at Samferdselsdepartementetskulle begynnearbeidet når rapporten «Sikkerhetknyttet til transport av skolebarn ibuss» fra Sintef forelå.Rapporten forelå i 2008, og i denble det konkludert med at skaderisikoenfor stående passasjerer i busser 6–7 ganger høyere enn for sittendepassasjerer. Sintef anslo samtidigat i underkant av 10 prosent avalle skoleelever som tar buss til ogfra skolen står usikret i midtgangenpå hele eller deler av bussturen.Samferdselsdepartementet harunderveis i prosessen bedt fylkeskommuneneta en aktiv rolle i arbeidetmed å bedre trafikksikkerhetenved skoleskyss i buss. Men det erikke alle fylkeskommunene somhar fulgt opp anmodninga. Derformener departementet at faren forulykker og hensynet til likebehandlingav skoleelever med rett til skoleskyssbør reguleres i forskrifts form.Siden dagens vegtrafikklov ikke girhjemmel for ei forskrift med et sliktinnhold, mener departementet deter nødvendig med ei lovendring.Samferdselsminister MagnhildMeltveit Kleppa (Sp) sier i ei pressemeldingat kommuner og fylkeskommunernå vil bli pålagt å sørgefor at alle skoleelever får sitteplassmed bilbelte ved skoleskyss i buss.Hun opplyser at tidspunktet foriverksetting vil bli fastsatt i en egenforskrift, og at endringa gjelder vegtrafikklovaparagraf 40a – Sikring avskoleelever i buss.Vil rydde opp i feil praksisEtter flere års utredninger foreslår regjeringa sikrere skoleskyss.Foto: SXCNorad ønsker velkommen til Utviklingshuset- vårt nye besøks- og opplevelsessenter om utviklingssamarbeid.GRATIS PEDAGOGISKE OPPLEGGFor 10. trinn, videregående skoler og folkehøgskolerUtviklingsLabEn formidler leder elevene gjennom et interaktivt rollespill om internasjonaltutviklingssamarbeid og politikk, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging.Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet. Varighet: 2 timer.UtviklingsLøypaElevene bruker Utviklingshusets faste utstilling for å lære mer om utviklingssamarbeid.Her vil elever og lærere få utdelt pedagogisk materiell til opplegget,og lærer følger selv elevene. Tilbys på norsk og engelsk. Varighet: 60 minutter.Kunnskapsminister Kristin Halvorsen(SV) mener at mange barnehagerhar tolket regelverket feil.Derfor sendte hun 16. august uten veileder som skal tydeliggjørekravene til pedagogisk bemanningi barnehagen.> Barnehagene er lovpålagt å ha etvisst antall barn per førskolelærer.Mange barnehager har tolket regelverketfeil og har dermed hatt for fåførskolelærere. Ifølge en pressemeldingsier statsråden at den nye veilederenskal sikre alle barn sammepedagogiske standard. Veilederen tilregelverket for pedagogisk bemanningskal bidra til å sikre at hverenkelt barnehage ansetter det minimumantall pedagoger loven krever.– Nøkkelen til et godt barnehagetilbuder nok ansatte med god kompetanse.Nettopp derfor er det heltavgjørende at alle barnehageeierefølger regelverket, sier statsråden.I Kunnskapsdepartementet anslåsdet at man ved en korrekt praktiseringav regelverket vil mangleom lag 6000 førskolelærere, rundt2000 flere enn tidligere beregningerhar vist. Barnehager som slitermed å fylle pedagogstillingene medførskolelærere, kan søke om dispensasjon.Rådhusplassen ved siden av Nobels FredssenterTel 954 52 000 | post@utvikling.no | www.utvikling.no9

Utdanning > nr. 13/26. august 2011aktuell profil!Hvem: Alexandra Bech Gjørv (45)> advokat og næringslivslederAktuell med:Leder av 22. juli-kommisjonen, som skal granske terrorhandlingene i Oslo sentrum ogpå Utøya.!Lederen«Tusen takk til alle som har sendt gode og varmendeord i forbindelse med min oppgave somleder av 22. juli-kommisjonen!» skriver AlexandraBech Gjørv (45) til sine 370 venner og andrelesere på Facebook.Tekst: Sonja Holtermanfoto: Carl Martin Nordby/Aftenposten> Gjørv skal lede 22. juli-kommisjonen, og hunhar ikke, som mange gjør, lukket informasjonenog bildene sine for resten av Facebook-befolkningen.Det lover kanskje godt for han som påveggen hennes har lagt inn et ønske om at hunmå bidra til at friheten vernes like godt somsamfunnet i framtida.Alexandra Bech Gjørv er advokat og medeier iAdvokatfirmaet Hjort i Oslo. Enda mer kjentenn henne er moren, Toppen Bech. Eplet falleri noen tilfeller langt fra stammen. NRK-journalistenToppen Bech er mest kjent for sine filmedebesøk på herregårder rundt om i Norge ognabolandene, mens datteren fra før av var mestkjent som direktør i Norsk Hydro.Nå skal hun lede 22. juli-kommisjonen som skalgranske terrorhandlingene i Oslo sentrum og påUtøya i sommer. Da regjeringen sent i sommeroppnevnte kommisjonen, var det med begrunnelsenat Norge som nasjon trenger svar påspørsmålene om hva som skjedde, og hvordandet skjedde da terroren rammet landet. I offentliggjøringenav kommisjonens sammensetningsa statsminister Jens Stoltenberg at tusenvis avmennesker trenger omsorg og hjelp etter dengrusomme ettermiddagen i juli. Å få presentertfakta fra en uavhengig kommisjon kan hjelpe,er tanken.Stortinget godkjente Alexandra Bech Gjørv tilå lede det viktige arbeidet. Resten av kommisjonenbestår av en tidligere politimester, enforhenværende politidirektør fra Danmark, enforsker, en tidligere konsernsjef, en generalløytnant,en professor, visepresidenten i Røde Korsog en fylkeslege. Denne gruppen skal altså ledesav Gjørv. Hun har selv juridisk embetseksamenfra Universitetet i Oslo i 1990, men har ogsåstudert ved Suffolk University Law School og token eksamen som ga henne lisens til å praktiseresom advokat i New York. Da hun fikk oppdraget,sa Gjørv til pressen at jobben til kommisjonengår ut på å se om noe har sviktet på samfunnsmessigplan. Advokaten var klar når det gjaldtat målet ikke er å finne syndebukker.– Vi ønsker ikke å skape nye ofre ved å overkjøre«Advokaten var klar når det gjaldt at målet ikkeer å finne syndebukker.»mennesker som føler de har strukket seg til detytterste, men som framover kommer til å møtekritikk, sa hun til Aftenposten 12. august. Politiethar fått kritikk for ikke å ha kommet seg tilUtøya fortere, og det er nok blant annet detteGjørv tenkte på da hun la til:– Så er det ikke til å unngå at vi kommer innpå enkeltpersoners handlinger og beslutninger.Alexandra Bech Gjørv vil få det travelt i tidaframover. Hun tar nå fatt, som Facebook-sidenhennes viser, på et arbeid mange knytter følelsertil og meninger om. Gården hun eier på Inderøysammen med mannen, blir det kanskje ikke såmye tid til. I tillegg til å være advokat er Gjørven av de litt for få kvinnene som har sittet i flerestyrer. Gjørv har vært styremedlem i Schibstedog stiftelsen Sintef. I 2010 ble hun utnevnt tilnestleder i NRKs styre, et verv hun trakk seg frafør hun ble utnevnt til leder i 22. juli-kommisjonen.Men nå kommer tida til å bli brukt på 22.juli, og det er et arbeid advokaten er stolt av å fågjøre. På pressekonferansen 12. august sa hunat hun selv har en nær familievenn som var påUtøya, og som kom så godt som mulig ut av det.Og om oppdraget sa hun:– Da dette skjedde, følte jeg tomhet og avmaktog tenkte: «Om jeg bare kunne bidra med noe idenne situasjonen.»Nå kan hun det.sh@utdanningsnytt.no10

mmm...med SMAK på timeplanenEt undervisningsopplegg for elever på 6. trinnDet populære undervisningsopplegget med SMAK på timeplanen inneholderenkle, praktiske øvelser som engasjerer elevene. Materiellet består av elevhefteog lærerhefte samt en quiz. Undervisningen tar 3 timer å gjennomføre (plussforberedelser) og opplegget har fått gode tilbakemeldinger fra lærere og elever.I undervisningsopplegget står smaken i fokus, og elevene får lære å kjennede ulike smakene. Dette vil:Utfordre elevene til å bruke sansene sine og “oppdage” smakssansen på nyttBevisstgjøre elevene på hva som påvirker smaksopplevelsenLa elevene få trene seg på å beskrive smak med ordUtvikle elevenes matglede4444Last ned gratis materiell i dag på:smakensuke.noSmakens uke er en årlig begivenhet som i år gjennomføres fra 31. oktober til 4. november. I den forbindelse har Landbruks- ogmatdepartementet og Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid utviklet et undervisningsopplegg for elever på 6. trinn.

Skole-NorgesbortgjemteeleverFylkesmennenes nasjonale tilsyn i 2008 viste at det sto dårlig til med hvordan skoletilbudet ble ivaretatt for barn og ungei barnevernsinstitusjoner. En brukerundersøkelse i 2011 bekrefter inntrykket. – Vi ser gjennom vår tilsynsvirksomhet atfokuset ofte er mer på behandling enn på skole, sier Wenche Løland, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder.Foto: Tommy Ellingsen

Utdanning > nr 13/26.8.2011tema.Flere hundre barn og unge i barnevernsinstitusjoner får ikke den skolegangende har behov for og krav på. Mange tilbringer dagene i en stall,bowlinghall eller et annet sted som i papirene kalles en «alternativ opplæringsarena».Forskerne er bekymret, og fylkesmennene har avdekketmanglende oversikt over hvem eller hvor disse skoleløse ungdommene er..Side 12–19 >

Utdanning > nr. 13/26. august 2011tema.barnevernTekst: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad,sh@utdanningsnytt.no, jj@utdanningsnytt.no– Vi slipperfor lett unnaHver fjerde ungdom i barnevernsinstitusjon går ikke på skole.Monika var en av dem.Fakta.> – Jeg gikk der i to uker, og så slutta jeg, sierMonika (17).Hun sitter i TV-stua på Fagertun hybelhus iBrumunddal i Hedmark, en barnevernsinstitusjonfor ungdommer. Flatskjermen henger svartpå veggen, og TV-spillene står litt skakt på hylla.– Jeg hadde bare ikke motivasjon til å gå påskole.Monika har vokst opp i et voldelig hjem. 15 årgammel rømte hun hjemmefra og ble plassertpå institusjon. Det første året gikk hun på enlokal ungdomsskole. Men da hun skulle begynnepå videregående, skar det seg, og Monika fikkisteden jobb på en skole for psykisk utviklingshemmedebarn.– Jeg har vokst mye på dette året og er gladfor å ha jobbet. Men foreldrene mine ville jo hasagt at jeg måtte gå på skole og bli noe i verden.De ville blitt skuffa hvis jeg droppa ut av videregående.De på institusjonen sier også at de blirskuffa, men det gjør meg liksom ikke så mye,sier Monika.Bak henne på veggen henger bilder av ansikter,som familiebilder i en hvilken som helstfamilie.– Barnevernet burde vist at de har tro på at vikan klare det som alle andre klarer. Når saksbehandlerenmin spør meg hva jeg vil gjøre videre,sier jeg at jeg vil gå på videregående og så på høyskole.Men hun mener at det kanskje er bedre atBarnevernsinstitusjonerjeg bare får et fagbrev, sier Monika.> Drives av det offentlige eller ideelle organisasjoner og andre private aktører.> Har stort sett ungdommer mellom 12 og 18 år. Barn under 12 år er som regel ifosterhjem.> I 2009 var det 174 barnevernsinstitusjoner i Norge, med til sammen 1780 plasser.Siste tall fra 2011 viser at det nå er 1165 barn og unge i institusjon.Kilde: bufetat.noDen viktige skolenBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)gjennomførte nylig en brukerundersøkelse blantungdommer i barnevernet mellom 9 og 18 år.«Jeg går ikke på skole», svarte én av fire av ungdommenesom bor på barnevernsinstitusjon. Avde 815 som svarte på brukerundersøkelsen, vardet 468 som bodde på barnevernsinstitusjon.Det vil si at over hundre av institusjonsungdommenesom svarte på undersøkelsen, ikke går påskole i det hele tatt. Bare 58 prosent svarte at degår på skolen hver dag.I Norge er det rundt 1200 barn og unge somer plassert i barnevernsinstitusjoner, så hvis tallenefra brukerundersøkelsen er representative,vil det si at 300 av dem ikke går på skole i dethele tatt.Mange av ungdommene i undersøkelsen er ialderen for videregående skole, som er frivillig,men i undersøkelsen fra Bufdir antar man at detogså er flere elever i grunnskolen som ikke fården skolegangen de har rett til. Forskerne bakrapporten er spesielt bekymret for disse yngsteungdommene, og de understreker at dersomgrunnskoleelever ikke går på skole, «kan det herdreie seg om lovbrudd».Antagelsen om at grunnskoleelever i barnevernsinstitusjonerikke får tilstrekkelig skolegang,er tidligere bekreftet i 2008, da allelandets fylkesmenn gjennomførte et nasjonalttilsyn med hvordan skolegangen til beboerne ibarnevernsinstitusjoner ble fulgt opp. Utdanninghar gått gjennom samtlige av tilsynsrapportene,og det viser seg at fylkesmennene fantkritikkverdige forhold i alle landets fylker. Blantannet var det flere unge som skulle gått på ungdomsskolensom ikke hadde et godkjent opplæringstilbud.Skifter skole– Vi ser at barnevernsbarn i institusjon ofte oppleverstadige skifter av skole, og det går sjeldenbra, sier Arne Tveit, som jobber med forskningog rådgivning på Midtnorsk kompetansesenterfor atferd i Trondheim. I mange år har han jobbetmed nettopp institusjonsbarn og skolegang.14

MONIKA: – Når man er et barnevernsbarn, blir man sett på som en pasient. Voksne synes synd på oss og lar oss slippe litt for lett unna, sier 17 årgamle Monika. I høst gir hun skolen et nytt forsøk. Foto: Jørgen JelstadHan sier det er undersøkelser som viser at nårdisse ungdommene blir spurt om hva de ønskermest hjelp til av de voksne på institusjon, så svarerde skolearbeid.– Skolen er noe av det viktigste i livet fordisse ungene, for ofte representerer skolen enviktig form for normalitet og tilhørighet, sierTveit.Han forteller at i en del tilfeller, når detoppstår kriser eller sammenbrudd på skolen,resulterer det i at institusjonen tar ansvaret forelevene på dagtid.– Og det kan føre til at elevene får et mangelfulltopplæringstilbud. Det å ta elevene ut avskolen i krise- og sammenbruddssituasjoner kanvære riktig og nødvendig i enkelte tilfeller, mendet kan også misbrukes. Det kan være enklerefor skolen å velge minste motstands vei og bruke«Barnevernet burde vist at de har tro på at vi kanklare det som alle andre klarer.»Monika (17), barnevernsbarninstitusjonen til å kvitte seg med «problemet»,sier Tveit.Hver fjerde ungdom på barnevernsinstitusjonsvarer i undersøkelsen fra Bufdir at devoksne på institusjonen ikke oppmuntrer demtil å gå på skole. Nesten like mange svarer atde mistrives på skolen. Til sammenligning visteElevundersøkelsen i 2010 at kun 6 prosent avandre barn sier at de mistrives.– Er det en del ungdommer som går ut av barnevernsinstitusjonerog som ikke har fått den skolegangende har rett på?– Ja, det må jeg bare si at det er, sier Tveit.– Hvordan går det med dem?– Generelt sett er ikke institusjonsbarnas>15

Utdanning > nr. 13/26. august 2011tema.barnevern> – Vi slipper for lett unna«Generelt sett er ikke institusjonsbarnaslivskarrierer veldig oppløftende.»Arne Tveit, forsker og rådgiver ved Midtnorsk kompetansesenter for atferdlivskarrierer veldig oppløftende. Mangelfull ellerdårlig skolegang øker jo ikke akkurat sjansenederes.SympatifellenMonika prøver seg denne høsten på videregåendeigjen, på helse- og sosiallinja.– Det jeg gruer meg mest til, er å gjøre lekser.Det har jeg aldri gjort, og jeg vet ikke om jegkommer til å klare det, sier Monika.Hun har et veldig godt forhold til de ansattepå institusjonen der hun bor, og hun har hattmange diskusjoner med dem om skolegang.Men det er forskjell på å ha «institusjonsforeldre»og det å bo i et vanlig hjem.– Hvis jeg ville jobba ett år til nå, så haddedet vært greit for de ansatte på institusjonen. Dettror jeg ikke foreldre ville ha syntes. De som jobberher, mener de pusher meg mye for å få megpå skole, men det hadde nok fungert bedre hvisjeg hadde et nærere forhold til dem. Da ville jegjo ikke orket å skuffe dem, sier hun.Monika sier hun ikke er så preget av en vanskeligoppvekst, men at alle rundt henne trorat hun er det. Hun mener noe av grunnen tilat mange barn og unge i barnevernet føler segunderlegne, er omverdenens overdrevne sympati.Da en lærer hun hadde på ungdomsskolen,fikk vite at Monika bodde på institusjon, opplevdehun at han begynte å oppføre seg annerledes.– Han ble snillere. Hvis vi var tre i klassensom ikke hadde gjort lekser, fikk de andre toanmerkning, mens jeg slapp. Jeg skjønner jo athan bare ville være grei, men det føltes ikke såbra, sier Monika.Kritikkverdige forhold i alle fylkerTankegangen om at ungdommer på institusjoner så skjøre at de ikke er i stand til å håndterevanlig skole, er ikke uvanlig. Det omfattende tilsynetfra fylkesmennene i 2008 viste at mangeunge får opplæring på en annen arena enn i denordinære skolen.I Møre og Romsdal fant fylkesmannen en«utbredt oppfatning av at flere av disse eleveneikke er stand til å delta i opplæring, men barekan ha nytte av å være i en eller annen bedrift.(…) Resultatet av denne forståelsen er at mangeelever (i dette tilsynet ca. 70 %) på langt nærfår den opplæringen de etter loven har rett til».I flere fylker oppdaget de at opplæringen formange av elevene i barnevernsinstitusjoner oftevar overlatt til institusjonene. Én av elevene desjekket ut i Møre og Romsdal, fikk ikke opplæringi matematikk «fordi læreren ikke kunneundervise i faget».Ifølge flere fylkesmenn var opplæringstilbudetofte satt bort til private aktører, for eksempelbedrifter. Det kalles alternative opplæringsarenaer,men funn fra tilsynet tydet på at det var såsom så med opplæringen ettersom læreransvaretble gitt til de ansatte i bedriftene. I Sør-Trøndelagskrev fylkesmannen følgende:«Én grunnskoleelev var utplassert en dag pågård og to dager på et bowlingsenter. En annenelev var utplassert til sammen fire dager hveruke. Også her er det ansatte i bedriftene somstår for opplæringen.»– Fokus på behandling – ikke skoleHelen Bargel, seniorrådgiver hos Fylkesmanneni Sør-Trøndelag, sier at de ble overrasketover funnene i tilsynet i 2008. Hos 19 av de 22ungdommene de kontrollerte, fant de mangler iskoletilbudet, og de konkluderte med at mangeelever ikke får den opplæringen de etter lovenhar rett til.– Standarden på dokumentasjon i det nasjonaletilsynet var gjennomgående dårligere ennfor andre elever, for eksempel mangel på enkeltvedtakom spesialundervisning, sier Bargel.De skuffende resultatene fra det nasjonaletilsynet i 2008 gjorde at de valgte å dra ut tilinstitusjoner sammen med barnevernet, da medopplæring som tema. Bargel understreker at detmå være fattet vedtak om spesialundervisning,morsmålsopplæring eller språkopplæring dersomman ikke følger ordinær opplæring.– Enkelte elever har en dag eller to på en gårdeller lignende. Ifølge opplæringsloven har skolenansvaret når dette er opplæringstid, sier hun.THERESE: – Jeg er veldig opptatt av å ha rutineruansett, og jeg har alltid hatt som mål at jeg skullegå på skole, sier 23 år gamle Therese. I år fikk hunvitnemålet fra videregående skole, noe hun harjobbet i sju år for å få til. (Foto: Tommy Ellingsen)Bargel sier at Sør-Trøndelag fylkeskommunehar fulgt opp funnene i tilsynene, men hun trordet fortsatt er mye å ta tak i.– Vi er i ferd med å undersøke om det er barneller unge som bor på institusjon i fylket somikke går på skole. Vi har fått tips som kan tydepå det. Vi har også fått tips om at enkelte fåropplæring på institusjoner som ikke er godkjentsom skole eller for å drive hjemmeundervisning,sier Bargel.»Et fåtall av elever som er plassert ibarnevernsinstitusjoner følger et ordinærtopplæringsløp.»Fylkesmannen i Vestfold»I tillegg var eleven (…) utplassert to dagerhver uke på en revefarm. (…) Selv om det blirhevdet at dette er å se på som alternativeopplæringsarenaer, er realiteten at denneopplæringen er satt bort til private.»Fylkesmannen i Sør-Trøndelag»Tilsynet har avdekket at det er elever som fårhalvparten av opplæringa på skolen. Restenav undervisninga blir det forutsatt fra skolensside at institusjonene står for.»Fylkesmannen i Nordland16

I Vest-Agder skrev fylkesmannen i sitt tilsynat fylkeskommunen ikke hadde et «forsvarligsystem» for å følge opp skolegangen til barn ogunge i barnevernsinstitusjon. Wenche Løland,seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder,mener institusjonene burde opptre mer helhetligsom ungdommenes foresatte.– De er for lite ambisiøse på ungdommenesvegne med hensyn til hva ungdommene kankomme til å mestre. Mange tror at dette er ungesom ikke kan gå på skole, sier Løland.Ungdom plasseres på institusjon etter vedtaki Fylkesnemnda for sosiale saker, og institusjoneneforholder seg til disse vedtakene.Hun etterlyser et tettere samarbeid mellom fylkeskommuneneog barneverntjenesten når detgjelder tilrettelegging for skolegang.– Dersom en ungdom er plassert påinstitusjon på grunn av rus, er det rusfrihetinstitusjonen vil oppnå. Vi ser gjennom vårtilsynsvirksomhet at fokuset ofte er mer påbehandling enn på skole, sier Løland.Vitnemål og viljePå den siste dagen før sommerferien på Møllehagenskolesenter i Stavanger står Therese (23)utenfor bakdøra og tar en røyk og en prat meden av lærerne. I en time har hun eid et vitnemålfra videregående skole. Nå er hun både stolt oglei seg.– Det blir utrolig trist å slutte. Jeg har bare tatttre fag dette året, men jeg har jo vært på skolennesten hver dag på grunn av det gode miljøet,sier hun.Rogaland fylkeskommune er et av de få fylkenesom har valgt å starte en egen skole forbarn og unge som ikke håndterer den normaleskolehverdagen. Møllehagen skolesenter er drevetav fylkeskommunen og har 135 elever. Detelevene har felles, er at de ikke vil eller kan gå pånormalskolen. Flere av dem bor på barnevernsinstitusjon.Brukerundersøkelsen fra Bufdir viser at barehalvparten av ungdommene som er over 18 år ogbor på barnevernsinstitusjon, går på skole. Theresehar aldri vært en av dem. Hun har bodd påinstitusjon og alltid gått på skole, men ikke fullt.Sju år brukte hun på å få studiekompetanse. Desiste fire har hun gått på Møllehagen.Hun var 15 år da hun fikk beskjed av morenat noe måtte gjøres. Moren klarte ikke å ta seg av >17

Utdanning > nr. 13/26. august 2011tema.barnevern> – Vi slipper for lett unna«Noe av det viktigste barnevernet kan gjøre,er å gi disse barna og ungdommene støtte iskolegangen.»Terje Ogden, professor i psykologitenåringsdatteren sin lenger, og Therese måtteflytte på barnevernsinstitusjon. Den gangen varhun deprimert, skadet seg selv og hadde forsøktå ta livet sitt flere ganger.– Det ble for mye for familien, så moren minfikk meg til å flytte. Det var ikke mot min vilje.Det var til alles beste, sier hun.Mange av ungdommene som bor på barnevernsinstitusjon,sliter med atferdsvansker, rus,kriminalitet eller psykiske problemer. Hun erglad for at hun klarte å gå på skole, selv om hunbåde var syk og bodde så tett på mange andresom slet.– Jeg er veldig opptatt av å ha rutiner uansett,og jeg har alltid hatt som mål at jeg skulle gå påskole. Det var jo ikke hver dag jeg klarte det, ogi en periode var jeg mye innlagt på psykiatrisk,sier hun.Rektor på Møllehagen, Svein Nossum, er stoltover det Therese og de andre ungdommene harklart.– Vi får frysninger når vi ser disse ungdommenestå og ta imot vitnemålet. Plutselig har desagt: «Jeg er en del av samfunnet», sier Nossum,som mener skole er det fremste suksesskriterieti livet.Utdanning får etter sommeren opplyst at denvideregående linjen på Møllehagen nå er lagtned. For Therese har denne skolen vært redningen,og de siste fire årene på Møllehagen ser hunpå som starten på et godt liv.– Jeg har aldri hatt noe friår. Jeg tror at desom dropper skolen, bare gjør seg selv sykere.De må vel nå bunnen før de kommer opp igjen,men jeg vet ikke om de klarer å komme oppigjen hvis de ikke har noe som haler dem ut avdet, sier Therese.Vitnemålet hun har liggende oppe på langbordet,skal hun sende av gårde til Universiteteti Stavanger. Hun søker treårig bachelor i barnevern.– Nå når jeg fikk karakterene, virker det somom jeg kan komme inn. Det hadde jeg aldritrodd, sier Therese.– Har på ingen måte lyktesEn fersk svensk undersøkelse har tatt for seg deelevene som er blant de 20 prosent svakeste påskolen, og denne gruppen inkluderer så godtsom alle barnevernsbarna. Svake karakterer ogdårlige skoleprestasjoner viser seg å være de– Vi har på ingenmåte lyktes medå etablere et godtskoletilbud til barnevernsbarna,sierpsykologiprofessorTerje Ogden. Foto:Anne Lise Flavikbeste indikasjonene på hvordan de klarer seg ivoksen alder.– Den rapporten slår fast at noe av det viktigstebarnevernet kan gjøre, er å gi disse barnaog ungdommene støtte i skolegangen, sier TerjeOgden, professor i psykologi og forskningsdirektørved Senter for studier av problematferdog innovativ praksis.Også den svenske undersøkelsen konkluderermed at ungdommene i barnevernsinstitusjonofte ikke får den skolegangen de har rett til, dettetil tross for at de mener skole er nøkkelfaktorenfor å forklare hvordan det går med dem senere ilivet. Terje Ogden sier barnevernet i for stor gradhar overlatt ansvaret for skolegang til skoleneselv, og at de burde engasjert seg langt mer pådette området.– Statistikken viser at barnevernsbarna gjørdet dårlig på skolen, og de fullfører i liten gradvideregående skole, noe som gjør det vanskeligereå komme inn i samfunnet som voksen. Vihar på ingen måte lyktes med å etablere et godtskoletilbud til barnevernsbarna, sier Ogden.Normalitet og nettverkTilbake i Brumunddal rusler Monika rundt pået loppemarked hvor hun er med og hjelper til.Her pakker hun inn porselenskopper og gamlebøker til kundene som stikker innom. Hun erglad for den normale identiteten skolegang hargitt henne.– Når man er et barnevernsbarn, blir man settpå som en pasient. Voksne synes synd på oss oglar oss slippe litt for lett unna, sier hun.I vinter skulket hun og en venninne fra institusjonenskole og jobb.– Vi hadde fått penger og gikk på shopping istedet for å gjøre det vi skulle. Før vi kom tilbaketil institusjonen, bestemte vi oss for å si at vibare trengte fri til å tenke. Jeg sa at jeg tenkte påmamma, og hun på ei tante. Da slapp vi kjeft,sier Monika.Hun er overbevist om at skolegang er heltFlere forskere etterlyser nå en større innsatsrettet mot god skolegang for barnevernsbarna,fordi gjentatte undersøkelser harvist at det er nøkkelfaktoren for å forklarehvordan det går med dem som voksne.Foto: Tommy Ellingsenavgjørende for barn som bor på barnevernsinstitusjon.– Det er viktig å få andre venner enn de påinstitusjonen. Vi trenger et nettverk utenfor barnevernet,sier Monika.Det blir en liten pause før hun avslutter:– På skolen er du som alle andre. Skolen erdet normale i hverdagen.Institusjonsbarnog skolegang> Det er fylkeskommunene som har ansvaretfor skolegang for beboere i institusjon.Brukerundersøkelsen fra Barne-, ungdomsogfamiliedirektoratet kom i mars 2011. Allebarn og unge over ni år som bor på institusjon,i fosterhjem eller får annen tett oppfølgingav barnevernet, har fått spørreskjema.Svarene fra ungdommer på institusjon viser at:• kun 58 prosent svarer at de går på skolehver dag.• 24 prosent svarer at de ikke går på skolei det hele tatt.• jo eldre ungdommene er, jo færre gårpå skole.• 25 prosent var litt eller helt uenig i at devoksne oppmuntret dem til å gå på skolen.• 82 prosent av dem som går på skole, sierat skolen er viktig for dem.En svakhet ved undersøkelsen er lav svarprosent(42 prosent for barnevernsinstitusjoner).Kilde: Brukerundersøkelse blant barn i statligeog private barneverntiltak, Rambøll 201118

– Sværtalvorlig– Det som kommer fram om skolegang i denneundersøkelsen, ser vi svært alvorlig på, sierMari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet.– Skal ha samme tilbud– Alle barn i opplæringspliktig alder, fram til deer 16 år, skal ha et grunnskoletilbud i det omfangetsom står i opplæringsloven, sier CathrineBørnes, avdelingsdirektør i juridisk avdeling iUtdanningsdirektoratet.> For å få unntak må ungdommen være for syktil å klare å ta imot et tilbud, eller det må værefattet et enkeltvedtak for fritak fra opplæringsplikten,noe som kun gjøres unntaksvis.– I utgangspunktet skal disse ungdommeneha det samme omfanget på tilbudet som andre,Fylkesmennenes tilsyn i 2008> Et nasjonalt tilsyn ble gjennomført i 2008for å sjekke om fylkene ivaretar opplæringsansvaretfor barn og unge som bor på barnevernsinstitusjoner.I alle fylker unntatt ett ble det påvist avviknoe som innebærer at de skal ha de sammefagene og så lik skolegang som mulig, sier Børnes.– Hva er konsekvensene hvis det viser seg at noenikke får det skoletilbudet de har rett til, og det faktisker snakk om lovbrudd?– Fylkesmannen kan gi et pålegg til fylkeskommunenom å rette opp i slike forhold, mendet hjelper selvsagt ikke for den eleven someventuelt har gått glipp av skolegang. Så detkan da muligens gi et grunnlag for erstatning iettertid, sier Børnes.som det er pålagt å rette opp.De fleste mangler et forsvarlig system for åvurdere og følge opp at ungdommene på institusjonenefår et skikkelig opplæringstilbud.> Hun tror at brukerundersøkelsen og det nasjonaletilsynet fra fylkesmennene har ført med seg en øktoppmerksomhet rundt skolegang for barnevernsbarna.– Forskningsrapporter viser at utdanningstilbudeter en avgjørende faktor for å mestre livet på sikt,og derfor er det spesielt viktig at skole og utdanningfølges opp tett. Det er grunnen til at vi sersvært alvorlig på det, når vi ser barn hos oss somikke får det de trenger av skole og utdanning, sierTrommald.Hun understreker at utdanningstilbudet til barnevernsbarnaskal være likeverdig det tilbudet alleandre får, men at det også må tilpasses de spesiellebehovene mange av dem har for å oppleve mestring.– Mener dere at skolegang er noe som først og fremster fylkeskommunenes og skolenes ansvar?– Nei, dette føler vi helt klart også et ansvar for,på lik linje med foreldre og andre som sitter medomsorgsansvar for barn. Det er vårt ansvar å tilretteleggefor at barna får et godt opplæringstilbud,men så har skolen også et ansvar for å stille et tilbudtil disposisjon. Mitt inntrykk er at skolene i økendegrad er seg bevisst sitt ansvar og forsøker å finneløsninger, men brukerundersøkelsen viser at detteikke alltid fungerer godt nok, sier Trommald, somlegger til at de nå har laget en veileder til institusjonenemed tydelige råd for hvordan de skal følgeopp skolegang på en god måte.– Burde det være noen konsekvenser for de institusjonenesom ikke gjør en god nok jobb med å følge oppbeboernes skolegang?– De som jobber med barnevernsbarn, er genuintopptatt av å gjøre en god jobb for at barna skalmestre hverdagen, men det kan være at en delinstitusjoner ikke har hatt stort nok fokus på skoleområdet.Jeg tror allikevel ikke det er riktig å gåut og straffe de som jobber der. Vi må heller gi demverktøy og arenaer for å følge opp dette bedre, sierTrommald.19

Utdanning > nr. 13/26. august 2011litt av hvert.Pengar tilprivatarkivEt barn med slagordet «Utdanning må bli gratis» under en stor demonstrasjon i Santiago, Chile, 7. august 2011.I Chile kreves det skolepenger i mesteparten av skolene og for all universitetsutdanning.Foto: Felipe Trueba/Epa/Scanpix> 21 privatarkiv, det vil seiearkiv etter bedrifter, organisasjonarog personar, får tremillionar kroner frå Norskkulturråd for å ta vare på uniktmateriale som dokumenterersentrale bedriftshistorier ogframveksten av mange norskelokalsamfunn.Blant prosjekta som fårstøtte, er bedriftsarkivet etterFramnæs Mekaniske Verksted,Folldal Verk, Nestlé, NilsAall og 1814, Aas Bryggeri ogSchøyen Bilcentraler. Tilskotsordningafor privatarkiv vartinnført i statsbudsjettet for2010, skriv Norsk kulturråd i eipressemelding.Regjeringa har varsla eistortingsmelding om arkiv iløpet av 2012 der òg bedrifts- ogprivatarkiv blir omtalt.Lærerpris til Atle Oanes> Vinnerne av kryssordet i Utdanning 12/2011 er Einar Lindblom,Rakleveien 19, 8027 Bodø og Andreas Edvartsen, Myråsveien 8, 1661Rolvsøy. Boksjekker à kr. 500 vil bli sendt dem. Vi gratulerer!> Lektor Atle Oanes ved Vågsbygdvideregående skole iKristiansand er tildelt Det NorskeVitenskaps-Akademis lærerprisfor 2011. Prisen er på 50.000kroner.Juryen beskriver ham som enlærer med engasjement utenomdet vanlige og framhever arbeidethans for kvalitetssikring avundervisningen og stimuleringav elevenes egeninnsats. Oaneser fagkontakt for historie og samfunnsfag,og avdelingen hans hartatt ansvar for å være fagforum iVest-Agder, som arrangerer kursRettelse> I fotoreportasjen i Utdanningnr. 12 om matematikkundervisningi Sandnes står det at NatashaBlank er lærer. Det riktige erat hun er førsteamanuensis imatematikk ved Universitetet iStavanger.Atle Oanes er årets vinner av DetNorske Vitenskaps-Akademislærerpris.Foto: William Gunnesdalog bidrar til å holde lærerne oppdatert.Forumet har blant annetopprettet Eilert Sundt-prisen tilsamfunnsfaglige forskningsprosjekterblant elever i videregåendeskole.Oanes har dessuten værtdrivkraft bak Mini-Stortinget, etundervisningsopplegg der eleverfår prøve seg i roller som stortingsrepresentanterog statsråder.Mini-Stortinget ble for øvrigomtalt i Utdanning 12/2011, ireportasjeserien «Mitt tips».20

Kula som viser at Jorda rotererUniversitetslektor CathrineWahlstrøm Tellefsen viser framkula på Blindern.> I fysikkbygningen på Universiteteti Oslo henger ei tung kule iei snor fra taket høyt der oppe.Kula svinger fram og tilbake isamme plan nokså regelmessig.Men betrakter man den over tid,ser man at ut fra oppmerkingpå gulvet at pendelen har endretsvingeplan. Det som virkeligskjer, er at Jorda har rotert, ikkependelens svingeplan. Hengeren slik pendel på en av polene,vil den tilsynelatende rotasjonenav pendelens svingeplan være 24timer i løpet av et døgn. Det finsformler der en kan sette inn etsteds breddegrad på jorda for åfinne hvor lang tid det tar før enobserverer at pendelens svingeplanhar rotert 360 grader.Franskmannen Jean BernardLéon Foucault gjennomførte i1851 en demonstrasjon av en slikpendel i Panthéon i Paris, somet udiskutabelt bevis for at jordadreier seg om sin egen akse.Snora var 67 meter lang, og kulaveide 28 kg.Tekst og foto: William Gunnesdal«Å se og høre på ondskap er begynnelsen påondskap.»Kon Fu-tze (551–479 f. Kr.), filosofFoto: H. Zell, Wikimedia CommonsSannspåddblommeVi ville så gjinne sjåHå framtida kunne lagaså vi sætte æss, – da vi varsmå –,og spådde med prestekraga:– Bisp, prost, prest, –enkemann, ungkær, storkær,skeiar – fant!Og det ér jammen sant,at je vart nesten raka fant,fær lærerlønna har alltidvøri einn ussel slant!Tore Hestbråten21

Utdanning > nr. 13/26. august 2011mitt tips.> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tipsom alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om utfordrendeatferd.Brølertil rett tid– Vi er ofte sinte når vi er lei oss, sier Eillen Mushom rolig.Dermed har treåringen oppsummert mye av barnehageprosjektet«Være sammen».Tekst og foto: Kirsten Ropeid> Formålet med prosjektet er å øke kompetansenhos barnehageansatte om utfordrende atferd,relasjonsbygging og tilslutning til fellesverdier.Barnehager som gjennomfører prosjektet, skalutnevnes til «løvebarnehager». Det er fordi barnog ansatte da skal ha kompetanse til å brøle til retttid. Snømyra barnehage i Vennesla i Vest-Agder,der Eillen går, er med i prosjektet. Men siden detennå bare er i oppstarten ute i barnehagene, betyrdet enn så lenge ikke mer enn at styrer Sigrid Frigstader skolert som «Være sammen»-veileder. Tilhøsten intensiveres arbeidet, med skolering av deansatte og temamøter for foreldre. Dessuten kommermateriell om vanskelige følelser til å samtaleom og lese med barna.Eillen og kameratene hennes gir inntrykk av atde allerede har en god forståelse av både vanskeligefølelser og gode relasjoner når vi møter demmidtsommers. Å bli sint er naturlig, konkludererde. Og de veit godt hva bestevenner er. DennisKittlestad er bestevenn med Theo, det betyr blantanna at de kjører rød firehjuling sammen, fortellerhan mens vi spiser pannekaker. Theo Fjermerosslår fast at når venner blir uvenner, sier de ikke«du får ikke være med meg hjem», de sier «unnskyld».Være sammen:> «Være sammen» er et pilotprosjekt blant16 i barnehager i Agder-fylkene og er støttaav Kunnskapsdepartementet. Prosjektet gårfram til sommeren 2013 og er organisertunder Fylkesmannen i Vest-Agder i samarbeidmed Foreningen Være Sammen.Samarbeidspartnere er Senter for Atferdsforskning/ Universitetet i Stavanger (fagligeressurser), Universitetet i Agder (evaluering)og IdeHospitalet AS (materiellutvikling)– Og så glemmer vi det, avslutter Eillen.Inne på styrerkontoret vedgår likevel SigridFrigstad at å hjelpe barna til aggresjonskontrollkan oppleves komplisert for barnehageansatte.Det krever at voksne er fortrolige med ord somikke er populært i barnehagene, men som er sentralti «Være sammen»:– Autoritativ voksen! Aggresjon må mestres,og da må barna få hjelp av voksne som våger åvise autoritet. Jo tidligere vi kan komme i gangmed å avlære negativ aggresjon, jo bedre effektfår vi, slår hun fast.Myndig og påliteligIfølge ordboka betyr autoritativ en som har myndighetog er pålitelig.– Men ordet er snublende nær autoritær, somifølge samme bok betyr en som krever lydighet og erstreng og diktatorisk. Er det ikke bra at barnehageansatteikke vil være sånn?– Autoritet må balanseres med varme. Har dumye varme, kan du være ganske så streng. Skal viavlære negativ aggresjon, trengs både varme oggrenser i store mengder, svarer Sigrid Frigstad ogfortsetter:– Negativ aggresjon er den som fører til slag,og det er den som fører til mobbing og utestenging.Vi har trodd at gutter er overrepresentert nårdet gjelder fysisk aggresjon, og jenter på mobbingog utestenging. Men på prosjektsamling har jegfått lære at det bare er det første som stemmer.Gutter og jenter er like aktive til å mobbe og utestenge,sier Sigrid og trekker pusten. På innpustpiper hun triumferende:– Men det går! Det går til og med ganske kjapt!Vi kan snu mobberne fra negative ledere til positiveledere i barnegruppa, gisper hun.Formidle uroNoen kjapp oppskrift på hvordan får vi likevelikke. Sigrid Frigstad understreker bare atutgangspunktet er bevisste voksne som er istand til å se hva som foregår i barnegruppa, ogsom våger å handle.– Med autoritet og varme, understreker hunigjen og tar en liten pause. Slike voksne var ikkeder da Sigrid sjøl ble mobbeoffer på barneskolenog plassert på sidelinja, utafor fellesskapet.– En dag kom ei av jentene og sparka meg påleggen. Samtidig sa hun at hun ville egentlig ikkegjøre det, men sjefsmobberen hadde sagt hunmåtte. De orda gjorde meg så uendelig glad, fortellerSigrid Frigstad, og legger til at disse opplevelsenetrolig har skjerpa hennes overvåkenhet forvoksent ansvar for barns samvær.– Provoserende atferd hos små barn kan kommeav tilstander som berettiger en diagnose. Er det ikkenaivt å tro at barnehagepedagogikk kan endre det?– Jo. Men det er ikke naivt å tro at god barnehagepedagogikkkan vekke mistanke om sliketilstander tidlig, slik at diagnosen kan kommepå plass og støtteapparatet raskt kommer i gang.Magefølelsen om at noe er galt, kommer jo ofte22

allerede på småbarnsavdelinga. Problemet er å fåformidla uroen videre. Mer bevissthet om provoserendeatferd kan gjøre oss bedre til det.De skal bli løvebarnehage og forberederseg på å brøle til rett tid: Torstein HolbergAugland, Anne Wehus, Hanna Harildstad,Sindre Bjelland og Bjørn Martin Rimreit.Ikke alltid snilleUte finner vi assistent Maja Erlendsdòttir, somudramatisk konstaterer at små og søte barnlangt fra bestandig også er snille.– Jeg er sterkt opptatt av hva vi kan gjøre medmobbing blant barna. Derfor blir det svært interessantå få mer informasjon når vi kommer i gangfor fullt med «Være sammen»-programmet tilhøsten, sier hun.Mer får vi ikke sagt før en gjeng store gutteromringer oss. De er hunder, og de knurrer og glefserog er skikkelig sinte. Likevel tar de seg tid frahundeleiken for å fortelle at slåssing er en annenfavorittleik, og så demonstrerer de hvordan slåssingskjer. Når gjesten omsider skal gå, ligger enav guttene på dørstokken og hveser stygt.– Er du hund fortsatt?– Nei, slange. God tur hjem, freser slangen.kr@utdanningsnytt.noHar du et tips ...... som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no.Merk e-posten «Mitt tips».2 dagers kurs høsten 2011Klasseledelseog helhetliglæringsmiljøMålgruppen er lærere og skoleledere påmellomtrinn, ungdomstrinn og i videregåendeskole, men kurset vil også værerelevant for medlemmer i FAU.Hvordan utvikle et helhetlig læringsmiljøpreget av mangfold, lpasning,anerkjennelse og anstendighet?Hvordan utvikle bengelser for å utøvetydelig klasseledelse som bygger pårespekt, ansvar og verdighet?Kursene vil veksle mellom forelesninger,øvelser og erfaringsutveksling i plenumog grupper. Kursledere er Kjell Caspersen,HiVe og Geir Halland, NTNUTRONDHEIM uke 38onsdag 21. - torsdag 22. september.Påmeldingsfrist 7. septemberTROMSØ uke 40onsdag 5. - torsdag 6. oktoberPåmeldingsfrist 21. septemberLILLEHAMMER uke 43tirsdag 25. - onsdag 26. oktoberPåmeldingsfrist 11. oktoberOSLO uke 44onsdag 2. - torsdag 3. novemberPåmeldingsfrist 19. oktoberKRISTIANSAND uke 45rsdag 8. - onsdag 9. novemberPåmeldingsfrist 25. oktoberBERGEN uke 46onsdag 16. - torsdag 17. novemberPåmeldingsfrist 2. novemberLes mer om kurset og meld deg pågjennom vår hjemmeside:www.veivis.no.VeiVisSkreddersydd kompetanseutviklingfor hverdagens uordringerVVVVV23

Utdanning > nr 13/26. august 2011intervju.Flere dyktige læreresom valgkampsakBehovet for flere kompetente og kvalifiserte pedagoger må høyt på dagsordenen i kommune-valgkampen.Det mener både Pedagogstudentene og Foreldreutvalget for grunnskolen. Elevorganisasjonen vilha flere læreplasser og gode skolerådgivere.Tekst: Marianne Ruud> I tillegg til å satse på flere godelærere vil Loveleen Brenna, lederfor Foreldreutvalget for grunnskolen,ha en bedre dialog og bedrerelasjoner mellom foreldre ogskole.– Først og fremst er det skoleledernesansvar å få til reell involvering.Hver skole må ha systemerfor informasjon og dialog slik atkontakten ikke blir personavhengig,sier Brenna.I tillegg vil hun ha høyt på dagsordenenat opplæringsloven og forvaltningslovenskal følges.– Det nasjonale tilsynet medgrunnskolene har avdekket enrekke lovbrudd, blant annetbrudd på paragraf 9a i opplæringsloven,som omhandlerelevenes rett til et trygt og godtskolemiljø. Slike lovbrudd må fåkonsekvenser.Fylkesmannen gjennomførerårlig et nasjonalt tilsyn i alle landetsfylker. I 2010 ble det avdekket235 brudd på paragraf 9a, som– Opplæringsloven skal følges,mener Loveleen Brenna.Arkivfoto: Paal M. Svendsenogså kalles mobbeloven, etter tilsynpå 99 skoler.Om kommunepolitikerne sierBrenna:– I stedet for å gå løs på skolenmed kritikk av dårlige lærere ogsvake elevresultater burde politikerneheller slåss for å sikre skolentilstrekkelige økonomiske rammer,slik at vi kan få den kvaliteten alleønsker seg.Hun setter også høy nok voksentetthetsom krav.Stine Christensen Holtet ønsker segflere pedagoger per elevgruppe.Arkivfoto: Cecilie HoltanØnsker seg kvalitetssatsing– Kvalitet i skole og barnehage erdet aller viktigste i valgkampen. Daer økt pedagogtetthet vesentlig, siernylig avgått leder i Pedagogstudentene,Stine Christensen Holtet, tilUtdanning.Hun vil også ha på plass en godveiledningsordning for nyutdannedelærere:– Vi har fått på plass en intensjonsavtaleom en veiledningsordningfor alle nyutdannede, men enslik ordning må bli obligatorisk.En undersøkelse Utdanningsforbundetnettopp har gjort, viser atveiledningen varierer mye, sierHoltet.Hun understreker at kommunenehar fått et stort ansvar for veiledningen,et ansvar hun er opptattav at de tar alvorlig.– Å sørge for tilstrekkelig pedagogtettheti skole og barnehage erogså til dels et kommunalt ansvar.For kommunepolitikerne bør detderfor være en viktig valgkampsakå kjempe for tilstrekkelig finansieringpå dette feltet, mener ChristensenHoltet.Et godt system for etter- ogvidereutdanning er også et kravfra Pedagogstudentene.– Kommunene må skaffe tilveie en stor del av finansieringen,gjennom blant annet økonomiskdekning av vikarutgifter. Det betyrat kommunepolitikerne også haren jobb å gjøre her, mener ChristensenHoltet.Til slutt nevner hun at politikernebør kjempe for å få tidfestetnår det skal innføres obligatoriskmastergrad for alle lærere. Det– Flere læreplasser er helt nødvendig,mener Håkon Borud.Arkivfoto: Marianne Ruudser hun som avgjørende både forkvaliteten i skolen og for framtidiglærerrekruttering.Krever flere læreplasser– Elevorganisasjonen menerkommuner og fylkeskommunermå påta seg et større ansvar for åskaffe tilstrekkelig mange læreplasser.De må gå langt mer aktivt inn.De må tilby læreplasser innen sinsektor, sier han og fortsetter: – Ogtilbud om et allmennfaglig videregåendetrinn 3 er ikke noe godtalternativ til læreplass. Elever somikke får læreplass, må tilbys to år iskole kombinert med praksisplassi bedrift, understreker HåkonBorud, leder i Elevorganisasjonen.Dette vil han ha finansiert.I tillegg mener han rådgivningmå styrkes og rådgiverne få nødvendigkompetanse.– Velfungerende rådgivning ernødvendig for å bekjempe frafalleti videregående. Dessuten mådet stilles kompetansekrav til rådgiverne,sier Borud og legger til:– Feilvalg fører til umotiverteelever, og dette er dyrt for samfunnet.Elevorganisasjonens tredje kraver at politikerne skal kjempe for etbedre fysisk arbeidsmiljø:– Det har veldig mye å si forelevenes motivasjon og trivsel.Derfor må det settes av tilstrekkeligmed midler til å ruste opp skolebyggenefysisk, sier han.Og i likhet med Brenna er ogsåBorud opptatt av det psykososialearbeidsmiljøet. – Her står det ogsåaltfor dårlig til, sier Borud somviser til lovbruddene nasjonalt tilsynhar avdekket.mr@utdanningsnytt.no24

Veiledning bidrar til å• rekruttere flere dyktige førskolelærere• beholde førskolelærere i yrket• sikre kvaliteten i barnehageneSISTE SKRIK.NO Foto: Jannecke SanneTENK STORTOM DE SMÅGi nyutdannede førskolelærere den veiledningen de trengerNyutdannede førskolelærere kommer rett fra skolebenken til en arbeidshverdag som erspennende, men også utfordrende. Det er derfor viktig å gi dem veiledning for å sikre en bestmulig overgang mellom utdanning og yrke. Ansvaret for veiledningen ligger hos barnehageeier.Les mer på www.udir.no/barnehage

Utdanning > nr. 13/26. august 2011intervju.Undringens metodikkCathrine Wahlstrøm Tellefsenble nylig tildelt WilliamNygaards legat for 2011 forarbeidet med lærebøker i fysikki videregående skole.Tekst: William Gunnesdal> Wahlstrøm Tellefsen har hovedfag i astrofysikk,og hun har arbeidet i videregående skole.Nå er hun ansatt ved Fysisk institutt på Blindern.Prisvinneren har vært medforfatter av etlæreverk i fysikk for videregående trinn 2 (vg2)og vg3 i henholdsvis 2. og 3. klasse. Hun harogså vært medforfatter av en lærebok i naturfagfor vg1. Prisbeløpet er på 50.000 kroner.– Under prisutdelingen ble det framhevet at duvar opptatt av undring, og at du brukte dette somet pedagogisk knep. Hvordan?– Ikke så mange går rundt og lurer på foreksempel hva gravitasjon er. Gir du elevenenoen undringsspørsmål, blir de nysgjerrige ogfår lyst til å lære mer. Jeg drømmer om at eleveneskal velge fysikk på grunn av en indre styrtmotivasjon. Elevene skal trives i fysikktimene,og gjennom undervisningen håper jeg å få framdet beste i hver enkelt elev, sier hun.– Derfor har alle kapitlene i lærebøkene enrekke undrende spørsmål, ett eksempel er:Hvorfor bruker vi høyspentledninger når deer så farlige? Vi kan også blande inn estetikk,for eksempel bruke kunstløp som inngang tilNewtons lover.– Hva er den største utfordringen i fysikkundervisningen?– Dårlige matematikkunnskaper. I noenmiljøer er det ikke kultur for å gjøre lekser. Jegopplever imidlertid elever flest som motivert ifaget, men det er du som er lærer som må hastyringen. Ei god lærebok og digitale læringsressursersom passer til boka, er også nødvendig.Bruken av digitale ressurser må være veldig styrtav læreren.I løpet av en skoletime på 45 minutter må detetter hennes mening ikke brukes mer enn ca.20 minutter på nettet. En viktig del av fysikkundervisningener massevis av oppgaver, mendette kan også gjøres på nett.– Særlig egner data seg til å simulere forsøksom er vanskelige å gjøre i vanlig undervisning,sier hun.Hun er også tydelig når det gjelder at manUniversitetslektor Cathrine W. Tellefsen mottar prisen i kantinen til Aschehoug forlag. På grunn avdårlig vær ble festen flyttet innendørs denne gangen. Foto: Erlend Bergei videregående skole må slutte å klage overgrunnskolen.– Når studentene kommer til universitetet,der jeg nå underviser, må jeg bruke litt tid påå hente fram kunnskapene de har fra videregåendeskole. Det er dårlig gjort bare å si at detteskulle de kunne fra før, sier hun.Og hun tilføyer at det også i grunnskolen erviktig med lærere som har gode fagkunnskaper.Riktig «svar» er ikke nok, eleven må ogsåskjønne hvorfor svaret er rett.– Man bør allerede i grunnskolen spesialiserelærerne slik at de som har spesielle kunnskaperi og forkjærlighet for et bestemt fag, kan fåundervise mer i det.Til spørsmålet om det er noe hun savner idagens læreplaner, sier hun:– Vi kunne gjerne hatt mer termofysikk.Digital lyd, som er nytt, kunne godt tas ut igjen.– Er det en styrke for egen undervisning at duhar vært engasjert i lærebokskriving og omvendt?– Ja. Skal du utarbeide læremidler i et fag,må du tolke læreplanen nokså grundig og settedeg enda bedre inn i noen av fagområdene iplanen. Du må også tenke deg hvordan lærestoffetblir oppfattet av elevene, blant annet værebevisst hvilke ord som er nye for eleven. Begrepetkraft har de unge ofte bare en vag forestillingom før videregående skole, mener hun.Hun har også et hjertesukk:– Lærerne må få mer faglig påfyll, uten atpåfyllet nødvendigvis skal treffe læreplanene.Wahlstrøm Tellefsen har arbeidet fem år iNorsk institutt for luftforskning (Nilu), der hunspesielt undersøkte ozonlaget.– Hvilken status har fysikk i skolen i dag, sammenliknetmed før Kunnskapsløftet?– Realfag er mer populært nå, kanskje grunnetoppmerksomheten i mediene, sier hun.– Det er spesielt fint at astrofysikk er kommetinn i fysikkplanen i vg2. Fysikk på dette trinneter blitt et mer allmenndannende fag. Det ernå et tydelig skille hvis en sammenlikner fagetmed faget på tredje trinn, som er blitt et merstudieforberedende fag, og på dette nivået blireksamen mer styrende for undervisningen.wg@utdanningsnytt.no26

Høstens storeAktivitetskonkurrAnse!Bestig Mount Everest på 60 dager!15. september –15. novemberSe vårt bilagi UtdanningMOUNT EVERESTPOKHARANorges største arrangør av aktivitetskonkurranser inviterer herved alle ansattefra utdanningssektoren med på en spennende og aktiv høst – Sammen skal vibestige Mount Everest! Aktivitetskonkurransene til Dytt kjennetegnes av at deer engasjerende for alle, uansett fysisk form. Få med dine medarbeidere og gjør noemorsomt og aktivt sammen. Konkurrer mot andre skoler og barnehager i Norge!“En enkel og morsom måte å komme seg i form på sammen”Pris kun 299 kr per deltaker inkl. skritteller. Prisen er oppgitt eks. mva. Gjør deres påmelding påwww.dytt.no/host. Eller ring: 22 33 59 00. Påmelding før 12. september.Friskere og Gladere medarbeidere

Utdanning > nr 13/26. august 2011Aktuelt.Europamesterei regnskapDe norske elevene fra Hamarvant prisen for beste økonomi ieuropamesterskap i ungdomsbedrift.34 europeiske land vari Oslo den første helga i augustfor å kjempe om å bli Europasbeste ungdomsbedrift.Tekst: Sonja Holterman> – Egentlig skulle vi bare bruke en dag i ukapå bladet, men det har blitt mye mer, sier SiljeHulleberg til Utdanning.Hulleberg er daglig leder i Captura UB,en bedrift som seks jenter fra Hamar har etablert.De går i andre klasse på studieretning formedia og kommunikasjon, og målet var å lage toutgaver av magasinet Inferno og å selge frilansstofftil lokale medier.Det har de klart, og for det fikk de regnskapspriseni Europamesterskapet i Ungdomsbedrift.Regnskapsprisen er en etablertpris i NM for Ungdomsbedrifter, men det erførste gang den deles ut på Europamesterskapet.Den er et resultat av at «Samarbeid motsvart økonomi» og Ungt Entreprenørskap villegi elevene mer kunnskap om regnskap, skattelovog avgiftsregler.Tittelen Europas beste ungdomsbedrift 2011gikk til Summit Enterprise fra Storbritannia,som har utviklet en penn som kan fylles medparfyme. newQReation fra Danmark tok annenplassen,mens ACE fra Slovakia kom på tredje.Anne Marthe Lie har ansvar for økonomien i Captura UB. Helene Paalsrud er grafisk designer ogmarkedsansvarlig, mens Silje Hulleberg er daglig leder. Foto: Sonja HoltermanFor ungdom av ungdomIdeen bak bladet Inferno var å lage et magasinfor ungdom, skrevet av ungdom. De seks jenteneble norgesmestre med bedriften sin.– Andre ungdomsmagasin er skrevet avvoksne folk som tror de vet hva ungdom vil lese.Man ser at det er voksne som prøver å holde segungdommelige som har skrevet det, sier HelenePaalsrud. Hun har ansvar for markedsføringog grafisk design i Inferno. Tema, vinklingerog språket i Inferno skulle skille seg fra andremagasiner ved å være ekte ungdommelige.– Språket i Inferno er lettere. Vi skriver slikungdom snakker, og bruker mye humor, sierøkonomiansvarlig Anne Marthe Lie.Europamester med parfymepennUngt Entreprenørskap arrangerte EM i samarbeidmed internasjonale JA-YE Europe, ogprisen for beste ungdomsbedrift gikk til eleverfra London. De har utviklet en penn som kanfylles med parfyme. En ungdomsbedrift startesog drives av elever i videregående skole. I ett årjobber minst to elever med bedriften, og når åreter over, skal den avvikles. Elevene står for bådeproduksjon, markedsføring og salg. Overskuddetbedriften gir, bestemmer elevene selv over.– Dette er egentlig et europamesterskap i kreativitet,skaperglede og framtidstro, sier AnneKathrine Slungård i en pressemelding. Hun eradministrerende direktør i Ungt Entreprenørskap,som arrangerte konkurransen.Sterk evaluering> Ei evaluering av Ungt Entreprenørskap viserein solid organisasjon som med relativt få tilsettenår ut til svært mange elevar og studentar,heiter det i ei pressemelding frå Kommunal- ogregionaldepartementet. Nordlandsforskning ogKunnskapsparken i Bodø har evaluert statens tilskottil Ungt Entreprenørskap. Evalueringa viserat Ungt Entreprenørskap tilbyr ei stor mengdprogram med høg kvalitet. Organisasjonen erslank og veldriven i høve til storleiken på tilskotetog talet på elevar organisasjonen når. I 2010var over 150.000 elevar og studentar med i ulikeaktivitetar i regi av Ungt Entreprenørskap.– Å leggje til rette for entreprenørskap ognyetablering er avgjerande for nyskaping ogøkonomisk vekst. Eg er svært glad for at UngtEntreprenørskap i så sterk grad gjev kompetanseog inspirasjon til potensielle «gründerspirer»,seier nærings- og handelsminister Trond Giske.Ungt Entreprenørskap er uavhengig og arbeidersaman med skular og utdanningsinstitusjonar.Målet er å gje alle elevar og studentar eittilbod om opplæring i entreprenørskap. Ungdomsbedriftvert i dag tilbydd på over halvpartenav alle vidaregåande skular i Noreg.sh@utdanningsnytt.no28

Opplevelser, historie og kulturSuksessen fortsetter i 2012. Kvalitetsreiser med norsk/svensk reiseleder.13.990,-For den aktive livsnyter15.990,-Tillegg for enkeltrom 2.990,-19.990,-Tillegg for enkeltrom 1.590,-Tillegg for enkeltrom 1.990,-Kina10 dager, avreise 18/2En eventyrreise til Shanghai og det eksotiskeSør-Kina. Vi sykler i idyllisk natur, tar båtnedover Li-elva og får et sjeldent innblikki det kinesiske skolesystemet når vi besøkeren barneskole. Basar- og museumsbesøk iShanghai – “Orientens dronning”, der dublant annet kan la deg imponere av kinesiskbronse, porselen, kalligrafi, tekstiler ogskulpturer. Vi besøker den lille, idylliske byenYangshuo, og nyter livet i byen med koseligekafeer og vennlige mennsker. Lær deg kinesiskmatlagingskunst på et kokkekurs, og spis enslangemiddag… Dette er Kina på sitt mestautentiske og idylliske. En opplevelse for livet!India13 dager, avreise 19/2Eksotiske togturer, det magiske Taj Mahal,pilegrimer i Varánasi, te i Darjeeling ogtibetansk kultur i Himalaya. Delhis moskeer,basarer og kolonihistorie. Agra med Det rødefortet og Taj Mahal. Hinduenes hellige byVaránasi der vi følger pilegrimsruten langsGanges i rickshaw. Nattog til Himalaya, der vibesøker en teplantasje i Darjeeling. Dampdrevettog til Siliguri, med utsikt til verdenstredje høyeste fjell, Kanchenjunga. Vi får ogsået innblikk i tibetansk kultur når vi besøkerde vakre buddhistklostrene i Gangtok. Her erdet også mulighet for helikoptersafari over detimponerende fjellandskapet.Cuba11 dager, avreise 23/2Opplev Cubas høydepunkter på en spennenderundreise! Hovedstaden Havanna byr på koloniarkitektur,glad musikk, gamle amerikanskebiler og et yrende folkeliv. Herfra går turen tilstorslått natur i Viñales-dalen. I Pinar del Riofår vi et innblikk i den edle kunsten å rullesigarer. På øyas østside besøker vi Santiago deCuba, den tidligere hovedstaden, som spilteen viktig rolle under revolusjonen. Vi besøkerbyene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus,hvor vi kommer tett innpå de livsglade cubanerne.I karibiske Trinidad blir det tid til bådekultur og strandliv i fantastiske omgivelser.Den siste dagen tilbringes i Havanna.Vennligst oppgi reisekode UTD ved bestilling. Beskrivelsene over er kun utdrag av programmet.For komplett dagsprogram, reiseplan og booking, se www. albatros-travel.no/ut eller ta kontakt påtelefon 800 58 106 eller epost: info@albatros-travel.no . NB! Begrenset antall plasser!UTDANNINGMandag til fredag kl. 09.30 – 17.00

Utdanning > nr. 13/26. august 2011portrettet.Øie for barneh– Det gode livet velger du sjøl. Men det er et offentlig ansvar å leggerammene for et godt valg, sier Kjell Erik Øie mens han planleggerrammer for godt barnehageliv.Tekst: Kirsten RopeidFoto: Erik M. Sundt> Øie sjøl har valgt et liv med mann, barn ogrekkehus på Røa i Oslo, så konvensjonelt at fleresom vil ham vel åpenlyst løfter kritisk på øyebrynet.Hvor er det blitt av den gamle opprøreren?– Ja, jeg lever det livet som mange ser på somsjølsagt, og jeg er svært stolt av det. Da jeg var22 år gammel og virra redd rundt i Trondheim,hadde jeg aldri trodd jeg skulle få et slikt liv.Men det er ingen motsetning mellom det valgetjeg har gjort for meg sjøl, og min støtte til demsom ønsker alternativer til en borgerlig livsform.Skrullene skal med i homoparaden, sier 51-åringen.Det er gjennom det offentlige utvalget hanleder at Øie skal trekke opp rammene for detgode livet i barnehagen.– Barnehagelovutvalget kalles det nå, sier han.Før het utvalget på folkemunne «Brustad-utvalget»,etter lederen Sylvia Brustad. Men da hunmåtte trekke seg et drøyt halvår før avslutning,overtok Kjell Erik Øie, klar for å levere innstilling1. desember. Og han konstaterer at utvalgetnå ikke omtales som «Øie-utvalget». Ikke noeanna utvalg heller har fått det navnet etter ham,trass i at han satt som statssekretær i Barne- ogHvem: Kjell Erik Øie (51)Yrke: Programdirektør i Plan NorgeBakgrunn: Politiker, utdannasjukepleier.Aktuell: Leder i barnehagelovutvalgetSpørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:– Hva tror du Gud sier til deg når duer død?– Jeg ser du har prøvd.familiedepartementet fra 2005 til 2009. I dag harhan tatt imot Utdanning i kontorene til bistandsorganisasjonenPlan Norge, der han har værtprogramdirektør siden han slutta i regjeringsapparatet.Forventningene til utvalget han leder er desamme uansett navn: Å lage politikk av de barnehagepolitiskeballene som er kasta opp i lufta desiste åra. Utskytningsrampene har vært offentligedokument, som stortingsmeldinga om kvalitet ibarnehagen og utgreiingene om spesialundervisningog flerspråklighet, gjerne kalt henholdsvis«Midtlyng-utvalget» og «Østberg-utvalget».– Eksempel på områder vi må ta stilling til, erforholdet barn per ansatt og kompetansekrav tilansatte, sier han.– Har lederen klare forestillinger om hva som eret godt barnehageliv?– Ja, det har jeg. Dem skal jeg diskutere medutvalgsmedlemmene, og ingen andre, før vi presentererinnstillinga for statsråden.– Kan dere komme med forslag som vil koste merpenger enn barnehagesektoren bruker i dag?– At kvalitet ikke koster, er en utopi. Men vimå sette prislapp på forslaga våre. Så er det opptil Stortinget og regjeringa å ta stilling.– En del førskolelærere er litt jumpy fordi deter du, som ikke har bakgrunn i utdanningspolitikk,som nå leder utvalget.– Flott! Det betyr at de er engasjerte.Kjell Erik Øie understreker at han har lagtned mye arbeid overfor barnevern og FNs barnevernkonvensjon,og at han kan både politikkog forvaltning. Men når det gjelder barnehager,har han ikke engang gått i barnehage sjøl. Likevelhar han sterke opplevelser av det beste ved å værebarn under skolepliktig alder:– Å leike med andre barn, bli utfordra, menogså støtta, av voksne som kan noe om barn, ettrygt fang. Sånn var det, sier han.Det var en barndom i bruset fra naboen, Lerkendalstadion, noe som likevel ikke gjordeKjell Erik til fotballentusiast. Men en konservativfamilie gjorde medlemskap i Unge Høyrenaturlig.– Det var et hardere slag for far at jeg meldtemeg inn i Arbeiderpartiet enn at jeg var homo,sier han.Få, om noen, har delt ut flere reine sprøytertil rusmisbrukere enn Kjell Erik Øie. Den ungesjukepleieren blei leder av homofiles organisasjoni 1987, da hiv/aids-epidemien slo inn, oghelsearbeid blei svært sentralt for organisasjonensarbeid.– Trur du at vi, som bare så enkelttilfellene og ikkevar en del av et homofilt kameratskap på nittitallet,kan forstå hvor hardt hele miljøet blei ramma?– Mange døde. Alle mista venner. Det var myestor sorg. Men vi klarte å sette sorg og savn om tilkonkret arbeid. Jeg meiner vi kom svært langt påviktige områder: Vi dempa smittefrykten i befolkninga,og vi inkluderte rusmisbrukerne. Det varikke dem og oss, vi var sammen. Og vi klarteå begrense epidemien. I dag har nye medisinergjort hiv til en sjukdom du dør med, men ikke av.Som leder i det som nå heter Landsforeningenfor lesbiske, homofile, bifile og transpersonerstarta han også arbeidet som kulminerte i storfest med hyllest av Øie på Operataket i 2008:Arbeidet med partnerskapslov og felles ekte->30

agenKjell Erik Øie konstaterer at å fordømme er enklest overfor mennesker en ikke kjenner. Derfor har hans alternative familieform møtt lite fordommer.

Utdanning > nr. 13/26. august 2011portrettet.skapslov. Ingen enkeltperson har betydd så myefor å få gjennom disse sakene som Kjell Erik Øie,får vi høre fra flere hold.– Jeg begynte arbeidet med dette som aktivisti homobevegelsen og gjennomførte det somstatssekretær i departementet som hadde sakene.Ikke mange har fått fulgt saker hele den veien,sier han sjøl.Det var dette arbeidet som gjorde ham til aktivtpartimedlem. Før perioden som statssekretærvar Øie innom barne- og familiedepartementetsom politisk rådgiver for Karita Bekkemellem fra2000 til 2001. Den andre rådgiveren, Eli AnneHole, kaller det de morsomste arbeidsåra hunhar hatt, ikke minst på grunn av Øie. Det trass iat han ofte fikk utfordringa med å holde damenepå jorda. Bekkemellem og Hole kjente hverandregodt, og de kunne rett som det var stige til værs ide villeste fantasier. Like fullt var evnen til å lytteog vise respekt et viktig kjennetegn ved Øies utførelseav arbeidet med å holde fast på realitetene.– Er du først blitt venn med Kjell Erik, så hardu en venn for livet, sier Eli Anne Hole.Kjell Erik Øie kjenner rosen av sine evner til åvise hensyn og oppmerksomhet fra før.– Men samboeren min oppfatter meg ikkebare slik. Jeg tar mye plass, og jeg kan være såoppslukt av meg og mitt at jeg blir svært distré.Jeg kan få skikkelige kick av meg sjøl. Å holdeforedrag for hundrevis av folk, det trigger meg.Og da vi feira den nye ekteskapslova på Operataketog jeg talte der! Å, for en følelse!– Er det et familietrekk?Han skjønner raskt hvor vi skal.– Alle homser misunner Kjell Erik, for haner nevøen til Liv Ullmann. Divaen Liv, sukka enkompis da jeg ringte rundt under forberedelsenetil intervjuet.– Jeg holdt tale i 70-årsdagen hennes. Da sajeg at det avgjørende for om en var diva eller ikke,var om en blei dyrka av homser. Og så introdusertejeg 35 homoer i Oslo Fagottkor, som sang tilhennes pris. Så hun er diva, smiler han.– Liv var den første i familien som jeg fortaltedet til at jeg var homo. Etter ti minutters samtalelo vi. Hun har betydd mye for meg, ikke minsthumoren hennes. Hører jeg en god vits ellermorsom historie, er ofte det første jeg tenker atdette må jeg dele med henne, sier han.– For å holde oss i det familiære, og til et spørsmålsom kanskje tilfredsstiller nysgjerrigheten mer enndannelsen: Hvordan velger et homofilt par som skafferseg barn hvem som skal være biologisk forelder?Stilig konfirmant på vei inn i Unge Høyre.– Ingen av oss er biologisk forelder til våre tobarn. Til å begynne med definerte vi oss mer sommannlige rollemodeller, men i dag er vi pappaer.Barna har bodd mest hos mor, men mye hos oss.Det har vært viktig å bo i samme skolekrets. Vihar tilstreba stor åpenhet om vår alternative familie,både overfor barna og alle rundt, og opplevdlite problemer med det. Tvert om har vi erfart atå være bastant fordømmende og avvisende ikkeer så lett overfor mennesker du blir kjent med. Åfordømme er alltid enklest når du ikke behøver åforholde deg til ansikter og personer.– Josef, svarte Nina Karin Monsen på spørsmåletom hennes mannlige forbilde i vår kulturkrets. Hantok imot en annen manns barn og oppdro det somGuds sønn. Slik burde vi alle være for våre barn. Erikke det fint sagt?Kjell Erik Øie prøver å vri ut av seg noen positiveadjektiver før han gir opp:– Sjøl om det kan høres pent ut, klarer jegikke å tenke anna enn at det må være sagt i enekkel sammenheng. Hun har sagt så mye stygtom mine barn at jeg klarer ikke gi henne kredittfor noe, sier han om den skarpeste og mest aktivekritikeren av den nye ekteskapsloven.– Hvordan er ditt forhold til Frelsesarmeen?– Anstrengt. Det er en organisasjon som utføreret storslagent sosialt arbeid. Men deres holdningtil slike som meg gjør likevel at forholdeter anstrengt.Kjell Erik Øies samboer Trånd Engøy måtteslutte som offiser i Frelsesarmeen da de to fikk etforhold. Han arbeider i dag sivilt i armeen.– OK, hvordan er ditt forhold til vaktler?– De kurrer så flott. Også smaker de godt, sierØie, før han går over til å fortelle hvordan vaktleravlives. Metoden kan virke grotesk, men detanbefalte er likevel å rive hodet fra kroppen. Detgjør Kjell Erik Øie. Men høns og kaniner slaktesmer tradisjonelt.– Ungene har vært med når vi slakter hønsa,men ikke kaninene, understreker han.I rekkehushagen opp mot skogen driver paretstort i smått dyrehold.– Det er moro. Og så er det sosialt. Fyller duopp hagen med kaniner, får du den full mednabounger også. Mange av våre kaniner harvært lånt med på skolen og i barnehagen, fortellerhan.Det blir en liten pause i samtalen, og jeg tenkerat dette med høns og kaniner er det eneste vihar snakka om som ikke dypest sett handler omenten barn eller kjønnsroller eller begge deler.– Mange heteromenn er kommet til meg medkaniner de ikke har klart å slakte, avbryter Øietausheten, og så er vi i gang igjen.– Kjønnsroller er som dype skispor. De liggerbak deg, og de leder deg dit andre har gått hvisdu ikke tar anstrengelsen med å brøyte deg utav sporet og stampe din egen løype, sier han ogfortsetter:– Her burde barnehagen kunne bli enda meraktiv enn i dag. Den er vår første felles arenaog har som det et stort ansvar. Jeg tror ikke påå kjøpe leikebiler til småjenter som ønsker segdukker. Men barnehageeiere bør stille seg spørsmålet:Hvor mange menn vil vi ha i denne barnehagen?Det er viktig, sier han engasjert og girjournalisten mulighet til for en gangs skyld å fådet siste ordet:– Se det, nå klarte jeg å lure ut av deg i hvert fallett punkt du meiner er viktig for en god barnehage!kr@utdanningsnytt.no«Kjønnsroller er som dype skispor. De ligger bak deg,og de leder deg dit andre har gått hvis du ikke taranstrengelsen med å brøyte deg ut av sporet og stampedin egen løype.»32

ussjaefoer:Layout 1 22-03-10 10:11 Side 1Utdanning > nr 13/26. august 2011AKTUELT.NORSK SOM ANDRESPRÅKFokusarbeidsliv!Barn bestillerarkitekturFra 8. oktober til 27. november i Oslo kan du se en arkitekturutstillingder barna har bestemt hvordan rommene skal se ut.> I utstillingen «Building Blocks» på NorskDesign- og Arkitektursenter (DogA) i Oslo harbarnas ideer stått i sentrum. Rommene i fullstørrelse, der publikum kan undersøke hverkrik og krok, er skapt av seks grupper unge mellom8 og 17 år fra Bergen, Fredrikstad, Oslo ogTrondheim i samarbeid med arkitekter fra 3rwarkitekter, Arkitektkontoret Gasa, Brendeland &Kristoffersen Arkitekter, Griff Arkitektur, MorfeusArkitekter og Rintala Eggertsson Architects.Sammen lager de skisser, og arkitekteneleverer tegninger av bygninger som bygges påDogA høsten 2011.Barn og unge er grupper som ofte taperkampen om å bli hørt når nærmiljøet planlegges.Barn eier ikke tomter eller tas på alvor somnaboer, med rett til å bli varslet. De blir sjeldeninvitert til høringer, men er helt avhengige av atvoksne snakker for dem og tar dem med på rådnår skoler, veier og parker bygges.Barn er ikke bestillere i byggebransjen, meni «Building Blocks» er barna oppdragsgivere.I utstillingen utprøves arkitektenes evne tilå visualisere barnas ideer og lage byggbare prosjekterog slik gi kraft til barnas stemmer.Utstillingen er en del av programmet til Arkitekturensår, Norske arkitekters landsforbundshundreårsmarkering, og støttes av Veidekke,Optimera, Ramirent og Lefdal Installasjon.«Building Blocks» arrangeres av Norsk Formi samarbeid med Färgfabriken Stockholm etteren opprinnelig idé av Färgfabriken og Medium.Utstillingen ble første gang vist i Färgfabrikeni 2010. Se også http://norskform.no/Kalender/Utstillinger/2011/Building-Blocks/Bla i bøkene på nett!Jobb i sikteArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereTrine Primrose JenssveenJobb i sikte YRKEArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereSERVITØRJanne Grønningen og Ingebjørg DolveJobb i sikteJobb i sikte YRKEArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereYRKEDag-Olav Cottogni KarlsonPLEIEASSISTENTBUSSJÅFØR Jobb i sikte YRKEArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereYrke: Bussjåfør er et hefte som bør brukes sammen med Jobbi sikte. Deltakerbok. Heftet gir en innføringJorunni yrketMobussjåfør. BUSSJÅFØRDet presenterer sentrale ord og uttrykk i dette yrket, og detvil Jobb særlig være i sikte nyttig når eleven er ute i praksis.YRKEArbeidslivskunnskap for voksne innvandrereJobb i sikte legger vekt på egenaktivitet og inneholder varierteoppgaver til bruk i undervisningen: skriftlige Janne Grønningen og Ingebjørg KANTINEMEDARBEIDERoppgaver,Dolvediskusjonsoppgaver og rollespill. I deltakerboka er det godplass til egne notater, og den kan brukes som oppslagsboketter YRKE avsluttet kurs.Læreverket BARNEHAGEASSISTENTbestår av:• Deltakerbok med tekster og oppgaver• Arbeidsheftet På praksisplassen• Nettsted med interaktive oppgaver.www.jobbisikte.cappelendamm.no• En serie hefter som tar for seg et utvalg yrker• Deltaker-CD med tekster fra deltakerboka• Lærer-CD med ekstra lyttetekster• Lærerveiledning på nettJobb i sikteJOBB I SIKTE er skrevet for å dekkebehovet for arbeidslivskunnskap.Læreverket kan brukes i all opplæringsom har som mål å kvalifisere innvandrerefor arbeid i Norge. I tillegg tildeltakerboka finnes et eget hefte foroppfølging på praksisplassen.YRKESHEFTENE tar for seg 10 ulikeyrker og har den samme engasjerendeog selvutviklende metoden man ellersfinner i serien.Heftene er tilrettelagt språklig og erfine som ekstra lesestoff til voksne.Det er morsomme og engasjerendehistorier med varierte illustrasjoner oginnlæring av nye ord.I utstillingen «Building Blocks» er barna oppdragsgivere i byggebransjen. Foto: Norsk FormBestill vurderingseksemplar og kjøpbøker på cdu.no.33

Utdanning > nr 13/26. august 2011reportasje.Nordiske lærere fanSist i juni i år var nesten hundre pensjonerte lærere fra Nordensamlet til det årlige pensjonisttreffet i Sigtuna i Sverige.Tekst og foto: William Gunnesdal> Det nordiske pensjonisttreffet arrangeres påomgang mellom de nordiske landene, med enav vertslandets lærerorganisasjoner som arrangør.I Sverige var det denne gangen Lärarförbundetsom sto for det hele, og treffet var lagttil Sveriges eldste by, Sigtuna, som ligger noenmil nordvest for Stockholm.Treffet ble holdt på det idylliske konferansehotelletStora Brännbo, som opprinnelig varen kommunalskole der man skolerte politikereog utdannet kommunalt personell fra hele Sverige.De fem dagene var preget av sosialt samvær,hyggelige måltider, mye sang og musikkog utflukter til steder med historie: Skokloster,Linnés sommerresidens (Hammarby sørøst forUppsala) og Uppsala (domkirken og Gustavianum– som er et anatomisk teater) og Stockholm(Vasamuseet, Gamla stan).Aktiv pensjonistMarianne Stensson har i 15 år vært leder for pensjonistenei Lärarförbundet, og hun har hatt ensentral rolle i forberedelsene til treffet. Det er 13år siden hun ble pensjonist. Hun har i alle sineyrkesår vært faglig aktiv på ulike nivåer i Lärarförbundet.Hennes inntrykk er at mange av de sommelder seg til dette årlige treffet, har vært fagligaktive da de var lærere.– Når begynte forberedelsene til dette treffet?– Vi startet for halvannet år siden. Ti personerhar vært med: to fra den sentrale ledelsen i organisasjonenog resten fra det sentrale pensjoniststyret.Vi har alle bidratt med våre ideer, om valgav sted med lett adkomst, om gode lokaler, og detat stedet hadde god mat. Og når stedet vi valgte,også har flott natur, var jo det et ekstra pluss. Vimåtte også ta i betraktning at deltakeravgiftenikke skulle bli for høy, sier Stensson.Utdanning snakker med henne etter at treffeter godt i gang. Hun er fornøyd, for arrangementethar gått som planlagt, og det gode været harogså bidratt positivt.Lärarförbundet er Sveriges største lærerorganisasjon,med 230.000 medlemmer. Hovedtyngdenav medlemmene er lærere i grunnskolenog førskolen, men blant medlemmene er ogsålærere i allmennfag og yrkesfag på videregåendeskoler og skoleledere.Den andre store lærerorganisasjonen i Sverigeer Lärarnas Riksförbund med 85.000 medlemmer.Den har også medlemmer fra hele spektretav utdanninger, men mange av lærerne i gymnaseter med der.Pensjonsforholdene for svenske lærereStensson forteller at da hun gikk av med pensjon,var den 65 prosent av den lønna hun dahadde. Nå er betingelsene dårligere. Det er etkrav at den som går ut i pensjon, må plassereto prosent av pensjonen i et eller annet samfunnsnyttigforetak. De som ikke gjør det selv,kan overlate jobben til andre.– Hele velferdssamfunnet vårt er i ferd med åkrakelere. Det diskuteres nå om pensjonsalderenskal økes fra 65 år til 67 eller 68 år. Og man skalkunne velge om man vil arbeide til fylte 70 år,sier Marianne Stensson.Av Lärarförbundets 230.000 medlemmerer 27.000 pensjonister. De har to medlemmeri kongressen (landsmøtet), de har ikke stemmerett,men får protokollert sine meninger.I hver kommune er det et pensjonistombud,og i lokalavdelingene skal det være aktivitetersom er rettet mot pensjonistene. Det er knyttet(adjungert) en pensjonist til hver lokalavdeling.Vedkommende har der ikke stemmerett.– Jeg har kjempet for at pensjonistene ogsåskal delta i lokalavdelingenes virksomhet. Desom er yngre, må få del i de erfaringene og denkunnskapen som tidligere medlemmer har.Lokalavdelingen må også arrangere møter direkteinnrettet mot pensjonistene, forteller den vitaleorganisatoren.Marianne Stensson i Lärarförbundethadde full kontrollmed at arrangementetgikk etter planen.Arnold Abrahamsen (Færøyene) og Margaret Schram (Island) erfestkledd, klar for avslutningsmiddagen i Sigtuna.Rapport fra Vest-NordenMargaret Schram var en av de åtte islandskepensjonistene på pensjonisttreffet, og ArnoldAbrahamsen var en av de fem fra Færøyene.Schram er utdannet førskolelærer og har ogsåundervist på seminaret for førskolelærere.Dette er tredje gangen hun er med på et slikttreff. Abrahamsen har arbeidet 29 år som læreri Tórshavn, og i 16 år var hans arbeidsplass i34

t tonenKAN din klasseredde verden?Klimatoppmøtei skolenKlimautslippene øker og verdensledere sliter. Gjennom dette rollespilletfår elevene merke dilemmaenepå kroppen. Klassen får ogsåmulighet til å forhandle med enannen klasse i Norden via nett.Sang ble det mye av under det nordiske pensjonisttreffet i Sigtuna, både under måltidene og ute idet fri i de lyse sommerkveldene.utdanningsministeriet. Han mener at dette erhans tiende treff.De forteller at pensjonsalderen i begge landeneer 67 år. Færøyingen mener at pensjonener god, den utgjør 67 prosent av den lønna hanhadde i jobben. Schram sier imidlertid at pensjoneni Island er vanskelig å leve av.– Er det store stridsspørsmål om pensjonsordningenei landene deres?– Vi synes pensjonen er for dårlig. Lærernehar i mange år klaget på lønna, og det var tidligeremange streiker, er budskapet fra Island.– Hos oss er lærerne tjenestemenn, og de harderfor ikke streikerett, forteller Abrahamsen.De beklager litt at det er så dyrt å reise fraVest-Norden til Skandinavia. Derfor er de littusikre på om de får råd til å delta neste år, nårtreffet skal være i Vasa i Finland.Fornøyde deltakereBegge fra Vest-Norden uttrykker stor tilfredshetmed treffet. Her møter de kolleger fra ulike stederi Norden. Det arrangeres mange turer, og detoppstår et fint fellesskap.De to mener de har fått oppleve mye på åretstreff, men at programmet kanskje har vært foromfattende, slik at dagene «ute» har blitt litt forlange.De vil begge gi de beste anbefalinger til andrelærerpensjonister om å melde seg på disse årligearrangementene.– Samværet med kolleger fra Norden er fint,vi kan alle forstå hverandre ved å bruke ett av deskandinaviske språkene, vi synger sammen og erframfor alt venner. Det blir aldri noe repetisjonnår man deltar på disse møtene, man oppleveralltid noe nytt. Treffene er så absolutt med på åstyrke det nordiske fellesskapet, synes de to pensjonistene.wg@utdanningsnytt.noHva: Et rollespill om klimaFag: Natur- og/eller samf.fag,evt andre fagOmfang: Ca. 6 timerLærerforberedelse: Ca. 2 timerLast ned fiks ferdig opplegg medlærerveiledning, presentasjon, sakspapirerm.m. – helt gratis på:www.klimamøte.noDelta og vinn 5000til klassekassen!35

Utdanning > nr 13/26. august 2011intervju.Nå snakker lærerneMagnus E. Marsdal har festet flere hundre timer med usensurerte lærerstemmer til papiret. Med detvil han avsløre kunnskapsbløffen i norsk skole.Tekst og foto: Jørgen Jelstad> – Jeg var ikke forberedt på deti det hele tatt. At det skulle væresåpass ille. Det her er en sjuk virkelighet,sier Marsdal.Forfatteren og samfunnsdebattantensitter på en benk i Universitetsparkeni Oslo sentrum ogmyser mot solen, mens han snakkerom det han opplever som enstadig mer utbredt frykt- og taushetskulturblant lærerne i enkeltekommuner i Norge. Denne høstengir han ut boken «Kunnskapsbløffen»med undertittelen «Skolersom jukser, barn som gruer seg».I arbeidet med boken har hanopplevd lærere som trekker sitatenesine i siste liten av frykt forrepresalier fra arbeidsgiver. Andrelærere forteller at de er blitt kjeftethuden full og truet med oppsigelsefor å ha uttalt seg kritisk overforledelsens pålegg og planer. Ogskoleledere blir brutalt omplassertfordi de har flagget det kommunenanser som upopulære standpunkter.– Det må være en skandale atgjentatte undersøkelser viser at engod del skoleledere og lærere i Oslobeskriver en sånn fryktkultur, også gjøres det ingenting fra bystyretog byrådet som er ansvarlig, sierMarsdal.– Jeg har møtt flere lærere som sier: «Jeg har gjennomlevd en hel rekke utdanningsreformer, og selv om det av og til kommer noe dumt, så går detalltid greit. Men nå er det ikke greit lenger. Nå kjenner ikke jeg igjen yrket mitt. Nå vil jeg ikke være med mer.» Dette var dramatiske uttalelser somgjorde meg nysgjerrig, sier Magnus E. Marsdal.36

Fakta.Magnus Engen Marsdal> 37 år.> Forfatter og utreder i Manifest Analyse. Tidligere leder av Attac Norge.> Har skrevet bøkene Frp-koden, Tredje venstre og AFP på en-to-tre.> Aktuell med boken Kunnskapsbløffen. Skoler som jukser, barn som gruer seg.Syndebukker ogrektorkonkurranse«Ved en barneskole i Sandefjorder rektor så oppsatt på framgangat han utlyser en konkurransemellom to grupper barn: Denfemteklassen som gjør det best pånasjonale prøver, belønnes medpizzafest. Mens vinnerne feirer seieren,får taperne ingenting. Elevenevet godt hvem som har mestskyld i at klassen tapte. Hun blirsyndebukken. Niåringen kommergråtende hjem.»Slik begynner Marsdals bok,hvor han er sterkt kritisk til at skolenemer og mer begynner å lignesmå bedrifter som styres ut fratestresultater. «Det er elevene somtestes, men det er visst rektorenesom konkurrerer», skriver han ibokens innledning.– Gjennom de siste årene harjeg holdt mange foredrag for forsamlingermed lærere. Da oppleverjeg ofte kokende engasjement ogopprørthet over denne utviklingeni skolen, men så er det allikevel helttyst fra dem ute i offentligheten,sier Marsdal, som nå vil ha framlærernes stemmer i skoledebatten.Han ble forbløffet over lærernesvoldsomme frustrasjon rundtdet han kaller testbasert kvalitetssikring.Etter dårlige resultater påPISA-testene ble reformen Kunnskapsløftetinnført i en rasendefart. Det sendte skolene mot enmer resultatstyrt virkelighet, blantannet gjennom bruk av nasjonaleprøver fra og med 2004. Marsdalmener det er i ferd med å snike seginn en kynisme i skolestyringensom kun handler om å produseretestresultater, og at det er lærerenssjel som står på spill i den nye skolevirkeligheten.– Læreren kan ende opp somkun en funksjonær i resultatfabrikken,med en yrkesetikk somer redusert til å gjøre det som gjøresmå for å frambringe de bestilteresultatmålene. Når alt handlerom å produsere de tallene, forsvinnerfor mange lærere kjerneni det de opplever som meningen iyrket sitt, nemlig det å ivareta denenkelte elev på hennes premisser,sier Marsdal.Juks og bløffGjennom konferanser, gruppediskusjonermed lærere og rektorerog flere hundretalls timer med«Det her er en sjukvirkelighet.»intervjuer av lærere fra hele landet,har han forsøkt å komme til bunnsi følgene av de siste årenes skolepolitikk.Han har særlig fokusertpå Oslo og Sandefjord, som hanunderstreker at ennå ikke er representativekommuner i Skole-Norge,men som han karakteriserer somden nåværende spydspissen somde andre følger etter.– I begge disse kommunene erdet en næringslivsinspirert HøyreogFremskrittspartiet-styring iskolene, men hva skjer inne iresultatfabrikken? Hvordan produseresden fantastiske framgangenpå nasjonale prøver, spør Marsdal.Han mener svaret delvis er juks.– Den store diskusjonen er omdet er juks å drille elevene målrettetmot prestasjonstester som denasjonale prøvene. Lærerne sier imin bok at det er juks. De fortellerom inspektører som ber lærerelegge bort pensum i månedsvis,ikke undervise i det man skalundervise i, men heller drille elevenei prøveformer. Skoler som gjørdette, blir framhevet som forbilder,og de blir satt til å kurse andre skoleri hvordan de «oppløser timeplanen»i noen måneder for kun åforberede seg til nasjonale prøver,sier Marsdal.– Hva mener du dette fører til?– Teaching to test ødeleggersystematisk måleverktøyet. Derforvet ikke skolebyråd i Oslo, TorgerØdegaard, om de tallene han fårinn, representerer et kunnskapsløfteller en kunnskapsbløff. Deter umulig å vite om skoler som fårbedre resultater, gjør det fordi eleveneer blitt flinkere, eller om det erfordi skolen har lagt om pensum,sett bort fra læreplanens brederemål og jukset fram en kraftprestasjonsom bare gjelder akkurat dentypen ting som testes, sier Marsdalog legger til at England og USA,som har drevet resultatmålstyring ilang tid, nå ser ut til å gå mer vekkfra denne måten å drive skole på.– Høyre ansvarligMarsdal er klar på at han menerdet er Høyre, som utformet Kunnskapsløftet,som er politisk hovedansvarligfor det han ser på som enproblematisk utvikling med storekonsekvenser.– Men vi har hatt rød-grønt styre ito perioder nå, uten at de har endretkursen?– Det er først de siste årene atde drastiske endringene jeg beskriveri boken, for alvor har gjort seggjeldende, så det er nå vi får se hvavenstrepartiene mener om denneutviklingen. Hvis de fortsatt erenige med Høyre, har lærerne etproblem, for da har de ingen partiersom representerer lærerneskritikk av resultatmålenes overstyring,sier Marsdal.Han mener det er umulig åstyrke kvaliteten i skolen uten ålytte til de profesjonelle yrkesutøvernesom jobber der.– Det vet man når det gjeldermedisin, og det vet man når detgjelder alle yrkesgrupper med fagligestandarder som har tatt langtid å lære. Men det gjelder visstikke for lærere, for de blir sett påsom «bare noen kvinnfolk somsyter og klager», sier Marsdal ogtar en av sine korte tenkepauserfør han avslutter.– Det er visst blitt helt vanlig iskolepolitikken å ikke lytte til læreren.jj@utdanningsnytt.noHva mener du? Diskuter saken påutdanningsnytt.no.37

Utdanning > nr 13/26. august 2011reportasje.Education Internationals verdenskongress:Ny periode for viseprUtdanningsforbundets første nestleder Haldis Holst er gjenvalgtsom visepresident i den internasjonale lærerorganisasjonenEducation International.Tekst og foto: Marianne Ruud> På EIs verdenskongress i Cape Town i sluttenav juli fikk hun fornyet tillit som visepresidentfor Europa, et verv hun har hatt siden 2009.EI har til sammen fem visepresidenter. SusanHopgood fra Australia ble gjenvalgt som organisasjonenspresident.Budsjett på 12 millionerUnder kongressen gjorde Holst rede for hvordanEI har brukt penger siden forrige verdenskongressi Berlin for fire år siden.De siste tre årene har budsjettet ligget pårundt 12 millioner euro. Budsjettet for 2011 erpå 11,5 millioner euro, som kommer fra medlemsinntekter.Mest til lønn og administrasjonOversikten viser at rundt 50 prosent av budsjettetfor perioden 2008 til 2010 har gått til åbetale lønn, rundt 20 prosent har gått til administrasjon,og mellom 12 og 15 prosent går tilå arrangere verdenskongress, til styrearbeid, tilå dekke presidentutgifter, til ekspertkomiteen,regionalkomiteene, representasjon og en delandre poster. Det betyr at rundt 85 prosent avbudsjettet går til lønn og administrasjon samtmøter og konferanser. Da blir det rundt 14 prosentigjen til såkalte programaktiviteter.ProgramaktiviteterUnder programaktivitetene er den største posten«Utdanning og arbeid», så følger «Menneskerettigheter,fagforeningsrettigheter og lik retttil utdanning», «Informasjon og kommunikasjon»,«Solidaritet og utvikling» samt forskningog andre programmer. Til sammen er dennebudsjettposten på 1,6 millioner euro.Etter Holsts gjennomgang tok tre delegateropp den økonomiske situasjonen. En av delegatenestilte spørsmål ved om ikke mer av pengenebør gå ut til regionene og mindre brukesav EI sentralt. Det ble også foreslått å brukenoe mindre penger totalt sett, med bakgrunni finanskrisen.Tar med bemerkningeneHolst sa at siden mesteparten av pengene går tillønn og administrasjon, vil en spareplan kunnemedføre nedbemanning. Hun lovet at EI vil tamed seg bemerkningene som kom i det viderearbeidet med økonomien. Men etter at tre personerhadde hatt ordet, stilnet debatten.En av de planlagte aktivitetene som liggerinne i budsjettet for neste år, er en konferanseom høyere utdanning.Haldis Holst ble gjenvalgt som visepresident iEducational International på verdenskongressen,som ble holdt i Cape Town i Sør-Afrika.Verdens lærere fordømte massakrenVil styrke urfolks uLærere fra hele verden viste sin solidaritet etterterroraksjonen i Norge.> Delegater fra lærerorganisasjoner over heleverden kom bort til den norske delegasjonenfor å vise sin solidaritet.– Vi vil gjerne få uttrykke vår dypeste medfølelseog solidaritet med det norske folk, medofrene, deres familier og andre pårørende, saEIs generalsekretær Fred van Leeuwen på verdenskongressenda nyheten om terrorangrepenei Norge ble kjent.– Verdens lærere fordømmer på det sterkesteden ekstremistiske handlingen som ble utført iNorge, sa van Leeuwen.Ofrene for massakren ble viet ett minuttsstillhet på kongressen. Utenfor kongressalenformet dessuten de skandinaviske representanteneen ring, tok hverandre i hendene, og medett minutts stillhet viste de sin medfølelse medofre og pårørende.Utdanningsforbundetsleder Mimi Bjerkestrand takketfor all omtanken som blevist.– Vi vil bringe med ossdet dere har vist oss av sympatifor ofrene, deres familierEIs generalsekretærFredvan Leeuwenog alle pårørende i Norge, saMimi Bjerkestrand.For å styrke arbeidet med urfolks rett til utdanningforeslår Education International å oppretteen styringsgruppe og et globalt nettverk.På dagsorden står blant annet forberedelser tilFNs første urfolkskongress i 2013.> Evy Ann Eriksen i Utdanningsforbundetssentralstyre har urfolks utdanningsrettighetersom sitt ansvarsområde.På EIs forrige verdenskongress, for fire årsiden, ble det opprettet en midlertidig arbeidsgruppesom hadde som mål å sette urfolksutdanningsrettigheter på dagsordenen fram motverdenskongressen i Cape Town i 2011.– Det ble fort klart at arbeidet ikke kanavsluttes her i Sør-Afrika. Vi har innsett at38

esident HolstManer flereheterofiletil kamp– Jeg er heterofil, og jeg lurer på hvor det erblitt av alle mine heterofile kolleger når jeggår på seminarer om lesbiske og homofilesrettigheter. Dette må ikke bli et forum forspesielt interesserte, advarte Haldis Holst iUtdanningsforbundet.> Holst fikk spontan applaus fra salen for sittengasjerte innlegg. Og mange tok til orde for åløfte antidiskrimineringsarbeidet inn på EducationInternationals verdenskongress.– Jeg synes det er bra at EI har tatt initiativtil et arbeidsseminar om temaet. Samtidig er jeghelt enig med Haldis i at hele organisasjonen ogogså de enkelte medlemsorganisasjonene måengasjere seg. Jeg støtter også de som gjerne vilha temaet opp på selve kongressen, selv om jegforstår at temaet er kontroversielt i mange land,sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet,til Utdanning.Både Holst og Bjerkestrand advarer mot åfortsette å holde diskriminering av homofiles,lesbiskes og transpersoners rettigheter utenforlærerorganisasjonenes ordinære politiskearbeid.tdanningsrettigheterdet er behov for å ha et kontinuerlig blikk påurfolks utdanningsrettigheter i EI. Derfor foreslårvi nå å opprette en styringsgruppe somskal inngå i EIs struktur permanent. Styringsgruppavil få ansvar for å opprette et globaltnettverk på dette feltet innenEIs medlemsorganisasjoner,sier Rebecca Sevilla, som erfra Peru og jobber i EI sentralt.Evy Ann Eriksendeltok påEIs seminar omurfolk.– Norge gjør ikke nok– Hva med våre egne urfolk somsamer og kvener?– Norge har gode intensjoner,og vi er kommet langt iarbeidet med å styrke urfolks utdanningsrettigheter,i alle fall på papiret. Men når det kommertil blant annet produksjon av læremidlerinnen små språkgrupper, har heller ikke verdensrikeste land noe særlig å skryte av. Mangetenker nok at Norge, som er et så rikt land oghar en så liten urbefolkning, kunne løst de flesteproblemer, sier hun.Så enkelt er det åpenbart ikke, har Eriksenfått erfare:– Også i Norge er det slik at utdanning helstikke skal koste penger. Myndighetene har fokuspå effektivitet. Små klasser for små språkgrupperer kostbart. Det betyr at også Norge har enlang vei å gå før vår egen urbefolkning er heltlikestilt på utdanningsfeltet, sier Eriksen.Handler om arbeidsmiljøet– Det hjelper ikke med politiske dokumenterhvis vi ikke snakker til hjerter og hjerne på grasrotplaneti organisasjonene. Blant annet dreierdette seg om arbeidsmiljøet på den enkeltearbeidsplass, sier Bjerkestrand. Bjerkestrandunderstreker at lærere har et særskilt ansvarikke bare for å ta vare på kolleger, men også forhvilke holdninger de formidler til den oppvoksendeslekt.– Hele fagbevegelsen må stå samlet dersomvi skal lykkes i antidiskrimineringsarbeidet.Mange av seminardeltakernetok til orde for brede allianserinnenfor fagbevegelsen ogde frivillige organisasjonene.Dette initiativet støtter Utdanningsforbundetfullt ut, sierBjerkestrand.(Mer om EI-kongressen ineste nr. av Utdanning.)mr@utdanningsnytt.noMimiBjerkestrand.39

Utdanning > nr. 13/26. august 2011fotoreportasje.foto: Rebecca Jafari/tekst: Sonja Holterman/Rebecca JafariFerie for alle> Mona og Eilen har blitt bestevenninner etter å ha møtt hverandre i løpetav Ferie for alle. De havnet ikke på samme rom, men spurte hver enestedag om en av dem kunne få bytte rom, slik at de kunne skravle hele natten.Og morgenen etterpå er det vanskelig å få dem opp.Ferie for alle gir familier og barn som ikke har råd til en ferie, nettoppdet: en ferie. Barna, som kommer fra Vestfold og Telemark, padler i kano,fisker, leker og kjøper godteri i kiosken.– Konsekvensene av dårlig økonomi er ofte at foreldrene ikke kan gibarna de sosiale opplevelsene de har behov for. Ferieminner og det å deleopplevelser sammen med foreldre står sentralt i Ferie for alle, fortellerKristina Rickfelt fra Røde Kors.40

Fotballminner> Det går hardt for seg når guttene spiller fotball. Pablo, Nikolas og Julianprøver å få tak i ballen og ender selv i en ball inntil veggen. Kampen enderi latter, og guttene begynner på nytt. Denne uka er det bare barn på Eidene,som ligger på Tjøme i Vestfold. Sammen skaffer de seg gode opplevelserå snakke om etter sommerferien.Ferie for alle er en aktiv ferie, og de som får komme dit, har ikke mulighettil å få seg en annen ferie. Regelen er at familier og barn som kommermed i Røde Kors’ ferieopplegg, skal ha hatt dårlig økonomi over tid. Defleste feriesentrene tar imot familier som har minst ett barn i alderen 6–13år, men det arrangeres også ferieopphold for ungdommer opp til 18 år.41

Utdanning > nr. 13/26. august 2011fotoreportasje.Krabbefiske> To håver vippes over kanten på brygga. Nikolas og Pablo er de mestivrige krabbefiskerne på Eidene.– Alle! Kom og se! Vi har fanget den største krabben, roper de når dehar fått fangst.Når høsten kommer og barna møtes på skolen eller i barnehagen, erdet et tema de snakker, tegner og skryter om: sommerferien. Hvor de harvært, og hva de har gjort.– Første skoledag har man også noe å fortelle om. Enten man har værtved sjøen eller på fjellet, sier Rickfelt.Før sommerferien søkte om lag 2200 barn og voksne om å få kommepå gratis ferieleir. 1300 av dem fikk plass.– Det er begrensa med plasser, og vi har dessverre ikke mulighet til ågi ferie til alle som vil, forklarer Rickfelt.42

Kveldskiosken> Barna venter tålmodig i kø. I «Godisbutikken» i oppholdsrommet påEidene står Johnny Olsen parat, og for barna er litt snop en perfekt avslutningpå feriedagen.Noen av feriesentrene tar imot foreldre og barn, mens andre bare tarimot barn.– Røde Kors bruker frivillige på Ferie for alle. Frivillige skal ikke værefagpersoner, oppgaven er først og fremst å være et medmenneske, sierRickfelt. Hun forteller at Røde Kors også arrangerer vinter-, påske-, høstogjuleferie, alt etter hvor i landet en bor:– Ferieminner er de sterkeste minnene barn har, og derfor er det viktigat alle barn får en ferie.43

Utdanning > nr. 13/26. august 2011aktuell bok.Brannfakkel om skolenBoka «Kunnskapsbløffen» gir et innblikk i hvordantestresultater blir det viktigste i skolen.> I Storbritannia har det lenge vært drevetutstrakt testing i skolen. En grundig forskningsrapportslår nå fast at «det er presserende behovfor gjennomgående reformer av vurderingssystemeti England. Offentliggjøring av tabeller overelevresultater på grunnlag av pålagte målinger ilesing og matematikk bør avvikles».Dette skriver Magnus Engen Marsdal i boka«Kunnskapsbløffen».Han er imidlertid spesielt opptatt av at vi iNorge er på full fart inn i den samme fella somEngland og Skottland har gått seg så grundigfast i.Marsdal trekker spesielt fram kommuneneOslo og Sandefjord. Der står testresultater sentralti styringen av skolen. Han har snakketmed lærere som har fått instruks om at goderesultater på de nasjonale prøvene skal væredet altoverskyggende målet for undervisningen.Sandefjord ble spesielt kjent i mediebildetda rektor ved Framnes barneskole, Knut Søyland,trakk seg fra stillingen som rektor. Hankunne ikke være med på å lede en skole somnå skulle drive det som kalles resultatorientertmålstyring. Det må også nevnes at rektoren harfått skikkelig behandling av kommunen, ved athan har fått en annen kommunal stilling. Startenpå det hele var kommunens engasjementav konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers(PwC). Det skulle utrede ressursbruken i kommunensskoler. Firmaet skulle også utføre enprosesskontroll. Forslaget fra PwC var å innføreresultatmålstyring. Flere ledere skulle ansettes,og de skulle ha resultatansvar. Dette ville kostepenger, årlig dreide det seg om 5,9 millioner.> aktuell bokKunnskapsbløffenAv: Magnus EngenMarsdal234 siderForlaget ManifestPolitikerne vedtok å ta pengene fra klasserommet.For eksempel ble den største barneskolen ikommunen berøvet tre lærerstillinger.Osloskolen var tidligere ute enn Sandefjordmed å innføre et testregime, og Utdanningsetatensdirektør Astrid Søgnen blir beskrevet somen hard pådriver. Ifølge Marsdal er rektorer iOslo og andre kommuner blitt sendt på skolelederkurspå BI. Her har devisen vært at rektoreneskulle få vekk konkurransevegring. «Ogden som ikke forstår dette, kommer det til å gåille!» ble det sagt på kurset.Lærere forteller til Marsdal at de har fåttpåbud fra sine overordnede om å begynne alleredepå 3. trinn med å bruke tester som skalforberede elevene på testene som kommer på5. trinn. Og lærere er instruert om at i tida førde nasjonale testene skal gjennomføres, skal delegge bort undervisningen i andre fag enn desom testene skal omfatte.Noe av det som er mest skremmende ved denye ideene om skolen som produksjonsbedrift,slik Marsdal på en god måte får fram, er denmistilliten som mange lærere møtes med når destiller spørsmål ved byråkratiseringen av læreryrketog instrumentaliseringen av innlæringen.Det hender at lærere slutter i jobben fordi deikke vil arbeide i en skole der disse nye ideeneskal implementeres. Med egen mangeårig erfaringi skolen føler jeg med de lærerne som i bokagir uttrykk for at de er pådyttet en arbeidssituasjonsom fratar dem selvrespekten.Den individuelle lønnsfastsettelsen som etterhvert har fått større innpass i skolen, er medpå å undergrave fellesskapet i et kollegium. Eteksempel på hvordan pisken brukes, er historienom rektoren som i solidaritetens navn villegi de aller fleste lærere et likt tillegg fra denlokale lønnspotten. Det var i protest mot direktivetovenfra om at disse midlene skulle tilfalle25 prosent av de lærerne som rektor anså somdyktigst. Rektoren selv fikk som straff i ettertidingen lønnsøkning fra kommunen.Det byråkratiske skolesystemet som nå vinnerinnpass, er smittet over fra industritenking,der kvantitet og korrekte prosedyrer står sentralt,og der konkurranse er en viktig drivkraft. Skolener derimot preget av erfaringsbasert kunnskapog må derfor måles med kvalitative mål, og dekan ofte ikke tallfestes. Vi lever i en tid der disseto kulturene er på kollisjonskurs. Forståelig noker det sikkert mange lærere som ennå ikke helthar fått tak i at skolens verdigrunnlag er i ferdTester og målinger har tatt overhånd i skolen, eret sentralt budskap i boka «Kunnskapsbløffen».Ill.foto: Erik M. Sundtmed å endres. Gjennom å lese Marsdals reflekterteog bredt dokumenterte bok vil lærere, ogogså andre, få et innblikk i hvordan gode testresultaterblir viktigere i skolen enn det at de ungeblir «gagns mennesker».Omtalt av William Gunnesdal44

Utdanning > nr. 13/26. august 2011kort om bøker.Visdom fra en fjellets mannOppdatert om elevvurdering> På samisk og norsk er det gittut en samling av livsvisdom ogmyter. Innholdet bør vekke storinteresse i grunnskolen.Nállojiekna buollašis / Nålis ikulda er tittelen på Per A. Logjesdebutbok. Det er en samlingmemoarer og leveregler, skrevetmed både vidd og visdom. Logje(f. 1950) er fra Kautokeino og hargjennom et langt liv i naturensnærhet skaffet seg store kunnskaperom sitt nærmiljø. Men det erikke bare den nære kontakten medrein og natur som blir skildret. DaLogje var 11 år, bodde han på skoleinternateti Kautokeino. Cubakrisenhøsten 1962 satte spor ibåde elever og lærere. Barna diskutertehva de skulle gjøre hvis detbrøt ut krig. Guttenes plan var klar:De skulle flykte til fots til siidaenog familien inne på vidda hvis konfliktenikke løste seg.> aktuell bokNállojieknabuollašis/Nålis ikuldaAv: Per A.Logje160 siderDavviGirjiSelv om mange av fortellingenehar dramatiske elementer, finnesogså morsomme bidrag. En kanbåde lese høyt fra denne boka ogbenytte den som kunnskapstilfangi undervisningen. Boka inneholderbåde foto og illustrasjoner.Av John Gustavsen> Elevvurdering er stadig gjenstandfor diskusjon. Det kommernye læreplaner, og vurderingskriterierskifter. Eli Kari Høihilderredigerte for tre år siden ei bokom elevvurdering. Den er nåkommet i revidert og utvidetutgave. Ved muntlig eksaminasjoner det normalt elevens lærersom er utspørrer. Kanskje enlærer får ord på seg for å værestrengere enn en annen. Et godtråd er at en eksaminasjon kanforetas av to lærere, som vekslerunderveis i utspørringen. Det erogså med et eget kapittel om kriterierfor hvordan man kan vurderePowerPoint-presentasjoner.Ikke minst har bruk av teknologiendret evalueringskriteriene. Påmarkedet er å få kjøpt profesjonellepresentasjoner av uliketemaer i skolefagene. Derfor kanlærer og sensor lett bli lurt!> aktuell bokElevvurderingAv:Eli KariHøihilder(red.)128 siderPedlexEllers inneholder boka massevisav gode råd og tips for lærerei grunnskolen om hvordan de skalstyrke vurderingsbiten i arbeidetderes.Av William GunnesdalNaturforskning i barnehagen> Det begynte med Forskerspireri barnehage-konferansene, etsamarbeidstiltak mellom førstog fremst Utdanningsforbundetog Nasjonalt senter for naturfagi opplæringen, og nå foreliggerForskerfrøboka – Barn og naturmed særlig førskolelærerstudentenesom målgruppe.Dette er en svært praktisk anlagtbok med eksempler og forslag tilaktiviteter for små barn ute i naturen.I det daglige pedagogiskearbeidet vektlegger boka bruk avnatur og nærmiljø for å fremmebarns kreativitet, språkutviklingog medvirkning. Den tar for segtradisjonelle temaer som økologi,lys, lyd, luft og vann samt geologigjennom et enkelt steinprosjekt.Boka er velskrevet og utstyrtmed et vell av gode fotografier ogillustrasjoner. Fotografen SondreBjaberg, førskolelærer, og illustratørenKarolina Drozdowska får velfortjentros i forordet. Forfatterne> aktuell bokGuri Langholm (red.), Inger Hilmo,Kari Holter, Anne Lea, Kari SynnesForskerfrøbokaForskerfrøbokaBarn og naturBarn ognaturAv: GuriLangholm(red.), IngerHilmo, KariHolter, AnneLea og Kari SynnesFagbokforlagetGuri Langholm, Inger Hilmo, KariHolter og Kari Synnes er høgskolelektorerved førskolelærerutdanningenved Høgskolen i Oslo,mens Anne Lea er førsteamanuensisved Nasjonalt senter for naturfagi opplæringen ved Universiteteti Oslo.Av Arne Solli, Første stegDEN NASJONALE BARNEHAGEPRISEN FORKUNST OG KULTURPå bakgrunn av innsendte søknader vil vår jury velge utfem vinnerbarnehager som på en god måte viser hvordanman anvender kunst og kultur i barnehagen. Vinnernemottar 10 000 kr, en skulptur av Harald Bodøgaard og 1års abonnement av magsinet Q-barnekultur.For informasjon ogsøknadsskjemase våre nettsider:www.kunstkultursenteret.nowww.barnehageprisen.noFrist for påmelding:1. november45

Utdanning > nr. 13/26. august 2011lett-side.Privat fotoFaisal gikk til skolenAv: Hilde EskildPetit:> lærer, forteller og forfatter> Endelig var han stor nok! Hanvar sju år og skolegutt. Snart, ialle fall. Hvis bare aabbo – pappa– kunne bli ferdig på jobben ogfølge ham! Men hvorfor skulleaabbo være med? Skolen lå jo likei nærheten. Faisal bestemte seg.Han marsjerte freidig oppovergaten alene.Skrivebøker og blyanter lå pentog ordentlig i en veske som Faisalbar under armen, akkurat som destore guttene. Fra en lang lærremsom hang på skrå over brystet,dinglet melkeflaska. Hooyo –mamma – hadde strøket skoleuniformenhans kvelden før. En hvit,kortermet skjorte med lommer påbrystet og en mørkeblå kortbuksetil like over knærne. Skoene varsorte og blankpussete med hvitehalvsokker i. I halsen hadde hooyoknyttet et lommetørkle slik atskjortekragen ikke skulle bli skittenså fort. Det støvet bak hælenetil den bestemte lille skolegutten.«… en dag de vil huske så lenge de lever.»Rundt skolen gikk det en høymur, men porten sto åpen. Skolegårdenvar diger, og Faisal blestående et øyeblikk for å orientereseg. Han så rett mot skolebygningenog flaggstanga som sto midtpå plassen. Der vaiet det somaliskeflagget med den hvite, femtakketestjernen på lyseblå bunn. Det gikken bred trapp opp til inngangsdøra.Der sto det en lærer. Faisalhilste høflig, presenterte seg ogspurte etter rektors kontor. Hanskulle nemlig begynne på skolen idag! Læreren pekte og forklarte, ogFaisal gikk inn. Idet han skulle tilå banke på døra til rektors kontor,var aabbo der og tok Faisals håndmens han lo høyt. Han haddeoppdaget den ivrige skoleguttenidet han la i vei på egen hånd, oghan hadde fulgt etter ham for å sehvordan han klarte seg.Faisal og aabbo fant den riktigedøra og kom inn i klasserommet,som etter hvert begynteå fylles opp av tretti sjuåringerog foreldrene deres. Alle elevenefikk velge plass selv, unntattFaisal. Aabbo bestemte at hanskulle sitte ved dobbeltpulten heltfremme, rett foran læreren somsto smilende foran den store tavla.Faisal syntes hun så snill ut, oghan kjente på seg at han kom til ålike seg her.Å begynne på skolen var en storbegivenhet for en sju år gammelgutt i Mogadishu i 1978. Dengangen det var en vakker og tryggstorby. Før skolene ble stengt ogbombet.Å begynne på skolen er en storog viktig begivenhet i barns livover hele verden. Det er en dag devil huske så lenge de lever.Vi ønsker velkommen og lykketil!Tilbakeblikk:For 25 år siden:Bokstavkunnskapfør skolestart?I dag har me 20-30 prosentlesesvake i sjuendeklassanevåre. Skal me få ned denneprosenten (som me bør), trengme hjelp både frå foreldre ogfrå Staten som må bevilga ossfleire norsktimar. Dessutan børlesing bli eit fag på timeplanensi alle skoleår, ikkje berre detførste. Forsøk som er gjort i nokresjuendeklassar her i Oslo viser atein stillelesetime i veka har gittstor leseframgang.Norsk Skoleblad nr. 26/1986For 50 år siden:LandsmøtetMedlemstallet viser at mangelærere ved handelsgymnas oghandelsskoler enda står utenforNHL. Medlemstallet var pr. 30/51961 143 handelsgymnaslærereog 97 handelsskolelærere, mensden offisielle skolestatistikk viserat det i 1957 arbeidet 231 lærerebare i handelsgymnas. Særliger det grunn til å beklage at såfå av lærerne ved Oslo handelsgymnaser med i laget.Tidsskrift for handelsutdannelsenr. 5/1961Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse46

Utdanning > nr. 13/26. august 2011GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktessærlig godt med.Traff elevene«hjemme»Det er godt pedagogisk håndverk å kombinere etmer teoritungt skolefag med et område som deaktuelle elevene har et spesielt godt forhold til.TEKST OG FOTO: William Gunnesdal> – Jeg har undervist i norsk i flere år på idrettslinja på en videregåendeskole på Oslos østkant. En av klassene jeg underviste,var spesiell på den måten at den bare besto av gutter som selv varaktive fotballspillere. Dette skapte et nokså spesielt miljø med enrelativt røff internhumor og utfordringer med å konsentrere seglenge av gangen i teorifagene. Samtidig er idrettsfag en studieforberedendelinje, og norskpensumet er tilsvarende som på studiespe-sialiserende. Det var ikke bestandig så lett å få elevene interessert iPetter Dass, Henrik Wergeland og Knut Hamsun, særlig når mangeav elevene var lite interessert i teori og ikke hadde noe forhold til stoffetfra før, fordi de hadde bakgrunn fra andre kulturer. Det ble mange viltrepåfunn og ofte krangler, forteller lektor Martin Minken.Det elevene manglet av konsentrasjonsevne og forkunnskaper, kunneheldigvis kompenseres ved hjelp av et sterkt konkurranseinstinkt. Dessutener fotballen et universelt språk med unik appell på tvers av alder ogerfaringsbakgrunn.– Tanken på å gjøre en vri i norsktimene vokste gradvis fram hos meg.Jeg ønsket å bruke den sterke fotballinteressen til noe positivt, som endøråpner til norskfaget istedenfor en distraksjon. På fredagene var det lagtinn fire sammenhengende skoletimer med norsk. Mot slutten av disselangøktene begynte jeg å legge inn en spørrekonkurranse der halvpartenav spørsmålene var fra nylig gjennomgått norskpensum, mens den andrehalvparten var hentet fra fotballens verden, forteller lektoren.Han ante ikke at det skulle utvikle seg til faste lag, et poengsystem ut fraresultater og en «ligatabell» som rangerte lagene fra uke til uke. Til slutt bledet til og med et system for overganger mellom lagene, slik at lagene kunnebytte til seg nye deltakere. «Overgangen» ble ledsaget av poengoverføring fradet ene laget til det andre – en form for spillerovergang som i den verdende hadde sin store interesse.– Jeg oppdaget at dette engasjerte elevene, og jeg er jo selv interessert iHvem: Martin Minken (38)> Han har ti års undervisningserfaring fra videregående skole.Godt å tenke på:Man har større sjanse for å lykkes i klasserommet hvis man tarutgangspunkt i elevenes interessefelt.fotball. Etter hvert la jeg mye arbeid i å finne gode fotballrelevante spørsmåltil konkurransen, sier Minken.Sammenhengen mellom norskfaget og fotball ble ytterligere styrket daledelsen sa ja til å kjøpe romanen «31 år på gress» i klassesett. Handlingenfinner sted i fotballmiljøet, og boka er skrevet av den tidligere fotballproffenArild Stavrum.Han forklarer at elevene leste boka med stor interesse – ett kapittel omgangen. Entusiastisk uttrykte noen at dette var den beste boka de haddelest, mens andre fortalte at det var den første boka de hadde kommet seggjennom, noe som tydelig viste at læreren hadde skutt blink.– Romanen brukte vi til å jobbe med tekstanalyse og litterære begreper.Siden kunne vi anvende de samme begrepene i arbeid med Ibsen, Hamsunog andre klassikere, og noe må de ha fått med seg, for eksamensresultateneble gode i skriftlig og spesielt i muntlig, med flere femmere og seksere,forteller norsklektoren.– Men når skjønte du at dette var et gyllent øyeblikk?– Det var nok i etterkant, svarer han. Det er hektisk når man står midtoppe i det, og man gjør det situasjonen krever. Først i ettertid, når eksamener vel unnagjort, ser man at det man har lagt ekstra arbeid i, har utgjort enforskjell. Det er et gyllent øyeblikk, avslutter lektoren.wg@utdanningsnytt.no47

Utdanning > nr 13/26. august 2011innspill.Ingen tillit til førskolelærere> Den økte bruken av kartlegging i barnehagen ogkommuners trang til styring og kontroll av barnehagensinnhold har et felles premiss: manglende tillit tilførskolelæreres kompetanse. Denne forbindelsen bleeksemplifisert på KS’ barnehagekonferanse 31. januari år, der utdanningsdirektør Tore Isaksen presentertemål og metoder for barnehagens arbeid under tittelen«Slik gjør vi det i Drammen». Isaksen erklærte segsom tilhenger av målstyring, klare læringsmål for hvertenkelt barn og omfattende bruk av kartlegging. Hanså ingen betenkeligheter med å sende skjemaer medomfattende informasjon om hvert enkelt barn fra barnehage til skole. Detsom ble trukket fram som Drammens-barnehagenes styringsdokument,var verken barnehageloven eller rammeplan for barnehagens innhold ogoppgaver, men en lokalt utviklet veileder. «Dette er Bibelen!» sa utdanningsdirektørenom veilederen.Utdanningsdirektørens mistillitIsaksens begeistring for kartlegging står i stor kontrast til hans manglendetillit til førskolelæreres kompetanse og vurderingsevne. Denne mistillitenble ikke bare formidlet implisitt, men ble vist til som en begrunnelse for atkartlegging av alle barn er nødvendig. «Jeg kan ikke stole på pedagogenessynsing», sa utdanningsdirektøren. Isaksen baserte sin oppfatning blantannet på en rundspørring han hadde gjort blant barnehagestyrere. Hanhadde stilt alle styrerne det samme spørsmålet: «Hvorfor er barnehagenen pedagogisk institusjon?» Isaksen hadde fått «mange rare svar», menikke de svarene han ønsket seg. Hva styrerne faktisk hadde svart, gikkIsaksen ikke inn på, bortsett fra at svarene, ifølge Isaksen, var uklare. Deter liten tvil om at det er behov for å styrke kompetansen i barnehagen,og at det trengs førskolelærere med bred kunnskap om barns lek, læringog utvikling. Men at kartlegging av alle barn er egnet til å kompenserefor førskolelæreres mangler, er høyst tvilsomt. Det er dessuten noe høysttendensiøst ved å poengtere hvor lite kunnskap og kompetanse førskolelærerehar. Det er grunn til å spørre om førskolelærerne i for stor gradhar akseptert denne virkelighetsbeskrivelsen.Spiller på førskolelæreres usikkerhetDet er verdt å merke seg at den manglende tilliten til førskolelærerne somutdanningsdirektøren i Drammen ga uttrykk for, også gjenspeiler seg ikartleggingsverktøy som i dag brukes i mange barnehager. Vi har gjorten studie av kartleggingsmateriellet Tras (tidlig registrering av språk,red. anm.), og spesielt sett på hvilket syn på barn og hvilken forståelse avprofesjonelt skjønn som kommer til uttrykk. Dette materiellet består avet skjema og en veileder, Tras-håndboka, der det redegjøres for det fagligegrunnlaget og gis veiledning om hvordan skjemaet skal brukes. Tras er etillustrerende eksempel på hvordan profesjonsutøvere tilbys «eksperthjelp»utenfra gjennom «how to»-tekster og skjemaer som tilsynelatende er enkleå fylle ut. Begrunnelsen som gis for at denne hjelpen er nødvendig, erat førskolelærere har lite kunnskap om og er usikre på hvordan de skalvurdere barns språkutvikling.Arkvifoto: Arne SolliArkivfoto: Erik M. SundtAv: Mari Pettersvold ogSolveig Østrem> førstelektor og førsteamanuensisHøgskolen i VestfoldSann og pålitelig kunnskap?Tras-skjemaet består av en sirkel delt i åtte felt med tilhørende spørsmåltilpasset barnets alder. Feltene i sirkelen fylles ut med heldekkende fargeved mestring, skravering ved delvis mestring og tomme felt dersom barnetikke mestrer ferdigheten. Vi vil hevde at å vurdere barns språkutviklingved hjelp av fargelegging og skravering er altfor upresist. Allikevel er detsom «selges» – bokstavelig talt – og det man tror man kjøper, en tilnærmetgaranti for presis kunnskap om barns språk når Tras-skjemaet benyttes.TRAS forutsetter at man ut fra teorier om barns språkutvikling kandefinere relativt eksakte mål for hva barn bør kunne på gitte alderstrinn.Man slutter imidlertid fra generell utviklingstrend til utviklingsnorm påen måte som er høyst problematisk. Ingrid Pramling Samuelsson problematisereri siste nummer av «Nordisk barnehageforskning» denne måtenå trekke slutninger på ved å vise til både egen og andres forskning. Hunpåpeker at verken Jean Piaget, Lev Vygotskij eller andre forskere som harsett visse utviklingstendenser ved å studere grupper av barn, har sagtat hvert enkelt barn i en bestemt alder skal befinne seg på et bestemtnivå. Deres forskning viser derimot til et generelt barn som ikke finnesi virkeligheten.Profesjonelt skjønnÅ observere og vurdere barns språk på en faglig og etisk forsvarlig måteforutsetter at man både har kunnskap om barn som språkbrukere og enreflektert holdning til sin verdimessige forankring. Dette krever både sensitivitetfor den unike situasjonen og et godt utviklet profesjonelt skjønn.Et av problemene med Tras er at dette materiellet, i likhet med mangemetoder og verktøy som er basert på såkalt evidensbasert forskning, mangleret reflektert begrep om skjønn. I stedet finner man en tilnærming tilskjønn som ligger snublende nær det utdanningsdirektøren kaller «pedagogenessynsing» – som han altså ikke stoler på.I Tras-håndboka hevdes det at bruk av skjønn under utfyllingen av skjemaetreduserer resultatets reliabilitet, det vil si at det blir mindre pålitelig.Vi mener at en slik forståelse av reliabilitet er feilaktig. Å redusere bruk avskjønn når det kreves skjønnsmessige vurderinger kan umulig føre til merpålitelige resultater. Det alle, både barn og voksne, foreldre og fagpersoner,er tjent med, er et presist fagspråk og ikke upresise fargekoder om barnsspråk. Det er uforenlig med god praksis å ha for stor tro på at kunnskapfremstilt i form av tall, koder og farger er sannere og sikrere viten ennnyanserte beskrivelser. Slike forenklinger krever fortolkning, det er altså««Dette er Bibelen!» sa utdanningsdirektøren om veilederen.»48

«Det er også verdt å merke seg at skjønn forståssom noe personlig og subjektivt. Profesjonelt ellerfaglig skjønn omtales ikke.»umulig å se bort fra skjønnsmessige vurderinger. Skjønn omtales utelukkendenegativt, som noe man gjennom kartlegging vil «redusere». Det erogså verdt å merke seg at skjønn forstås som noe personlig og subjektivt.Profesjonelt eller faglig skjønn omtales ikke.Den tilnærmingen til skjønn vi finner i Tras-håndboka, berører etsentralt tema innenfor diskusjonen om evidensbasert forskning og profesjonsutøvelse.I denne tilnærmingen er det sentralt å bevise hva somvirker, og tilsvarende at profesjonelles handlinger tar utgangspunkt ikunnskap om hva som virker og som er sant. I antologien Evidensbasertprofesjonsutøvelse stiller redaktørene Harald Grimen og Lars Terumspørsmål om hva som vil skje med profesjonelt skjønn ved evidensbasering:«Vil det kunne bidra til å underminere skjønnet gjennom øktmanualisering, eller vil det primært bidra til å informere og komplettereskjønnet?» Grimen argumenterer for at en del av motsetningene bunneri ulike måter å forstå skjønn på: «Noen betrakter skjønn som synsing,noe som det gjelder å bli kvitt eller begrense. Andre betrakter det somgrunnsteinen i profesjonell yrkesutøvelse, fordi skjønn gjør det mulig åanvende generell kunnskap og generelle regler på enkelttilfeller.» Skjønnforstått som synsing samsvarer godt med den forståelsen som formidlesi Tras-håndboka.Tillit til førskolelærereÅ spille på førskolelæreres usikkerhet og manglende kunnskap om barnsspråk tjener ikke barna i barnehagen. At førskolelærere synes det er vanskeligå vurdere barns språkutvikling, er ikke nødvendigvis urovekkende,det kan like gjerne oppfattes som tillitvekkende. Det ville vært langt merbekymringsfullt om de sa at det var lett. Førskolelærerutdanningene ogbarnehagene skal og må utfordres når det gjelder å sikre at førskolelærerehar faktisk og presis kunnskap om barns språk, gode muligheter tilsystematisk observasjon, samt at skjønnsmessige vurderinger ikke blirvilkårlige og tilfeldige, men nyanserte og reflekterte.Det er et mål å øke kompetansen i barnehagene. Men det er ingengrunn til å ta mistilliten til førskolelærere som formidles fra kommunalebarnehagemyndigheter og fra produsenter av kartleggingsmateriell forgod fisk. Tvert imot bør førskolelærere stole mer på sin kompetanse ennpå kartleggingsskjemaer. Og vi bør i større grad ha tillit til førskolelærernesforutsetninger for å gjøre et solid faglig arbeid i tråd med mandat de ergitt gjennom lov og rammeplan.Manifest mot mobbing 2011 - 2014SETT FOKUS PÅNETTBØLLING!Over 45 000 barn i Norge mellom 9 og 16 årblir utsatt for mobbing og trusler på nett.Vi voksne har ansvar for å gjøre noe med det!Bli med påfacebook.com/manifest.mot.mobbing49

Utdanning > nr 13/26. august 2011innspill.Debatt om arbeidstid i skoleverketFoto: Inger StenvollAv: Kolbjørg Ødegaard> leder for utvalg for lønns- og arbeidsvilkåri Utdanningsforbundet> Avtalene om organisering og fordeling av arbeidstiden for pedagogiskpersonale i skoleverket løper ut ved årsskiftet. Sentralstyret i Utdanningsforbundetforbereder seg nå på forhandlinger om disse bestemmelsenei løpet av høsten. I forkant av forhandlingene skal det gjennomføres enorganisasjonsmessig behandling i samtlige fylkeslag.Arbeidstiden til det pedagogiske personalet er skolens viktigste ressurs.Det har i lang tid vært alvorlig strid om hvordan denne ressursenskal reguleres. Forhandlingspartenes synspunkter er godt kjent. De stårpå flere punkter ganske steilt mot hverandre. Kommunenivået ønsker ensvakere regulering som gir lederne større frihet til å fordele og organiserearbeidet slik de selv ønsker. Lærerorganisasjonene ønsker en tydeligereregulering som sikrer den enkelte arbeidstaker rimelig tid til å kunneutføre hovedoppgaven undervisning på en profesjonell og faglig forsvarligmåte.Denne grunnleggende uenigheten har ført til mye mistillit og lokalekonflikter. Mange av disse konfliktene har som utgangspunkt at en delkommuner og fylkeskommuner prøver å rasjonalisere virksomheten vedå redusere lærertettheten målt per elev. I tillegg prøver de å innpassenye oppgaver og økte krav uten å øke arbeidsstokken. En presset kommuneøkonomiligger bak. De konkrete konfliktene på den enkelte skolegjelder både tolkning av den gjeldende tariffavtalen og av regelverket. Deter sentralstyrets vurdering at de store utfordringene som disse konflikteneog denne mistilliten skaper, må løses både i et kortsiktig og et langsiktigperspektiv. Dette synet har representantskapet gitt sin tilslutning til.Høstens forhandlinger må ses i sammenheng med det vi ønsker å oppnåpå noe lengre sikt, og de må bringe oss i den retningen vi ønsker. Da måpartene ta ansvaret for et endret forhandlingsklima.Skolen er ikke tjent med det høye og stigende frustrasjonsnivået sommange lærere og skoleledere i dag gir uttrykk for. Frustrasjonen skyldes ihovedsak et stadig større gap mellom forventninger og krav og de muligheterman har til å oppfylle disse. Vårt mål må være å redusere dette gapet,men samtidig legge til rette for at lederne og det pedagogiske personaletkan opptre og fungere profesjonelt under varierende ressursrammer.Det viktigste spørsmålet for oss dreier seg om hvilke rammer lærernetrenger for å kunne være profesjonelle kunnskapsarbeidere. Hvilke oppgaverskal de ha ansvar for, og hvilke skal de ikke ha ansvar for? Hvorstor myndighet og tillit skal de ha til selv å bestemme hvilke oppgaversom skal prioriteres, og hvordan arbeidet skal organiseres? Hvordan kanvi sikre at de får anledning til å prioritere mest tid til hovedoppgaven,det vil si undervisning, forberedelser, inklusive kompetanseutvikling, ogetterarbeid? Hvordan skal undervisningsoppgavene fordeles på en rettferdigmåte mellom lærerne? Hva er rimelig krav til dokumentasjon avdet arbeidet lærerne gjør? Hvilket rom skal ledelsen ha for å prioritere ogfordele tidsressursene?Sentralstyret har lagt til rette for en organisasjonsmessig behandling avvesentlige problemstillinger knyttet til arbeidstid i skoleverket tidlig i høst.Det er fylkeslaga som er overlatt ansvaret for å organisere diskusjonene ieget fylke. Vi ønsker god debatt!«Det viktigste spørsmålet for oss dreier seg om hvilke rammer lærernetrenger for å kunne være profesjonelle kunnskapsarbeidere.»50

Et liv med dansende bokstaverPrivat fotoAv: Anne Berit Emstad> leder i Neadalen dysleksiforening> Bokstavene danser rundt, og av og til gir de ingen mening. «Kan ikkedu lese litt for meg nå, det er så kjipt når jeg har lest et par ord feil tidlig påsida, for når jeg kommer mot slutten, har jeg mistet hele poenget fordi detble feil i starten. Så da må jeg starte på nytt igjen! Kan ikke du lese litt formeg?» En gutt som elsker å lese bøker, men dysleksien setter lesegledenpå prøve. Lydbøker er tingen, men så var det mor da, som maser om atlesetrening er viktig.Dysleksi vil si et liv med dansende bokstaver, og hvor springbrett kanbli spnbt når en skal forsøke å få det ned på papiret. Noen leser godt, menstrever med å skrive fordi d og t høres helt like ut, er blir til re og det ervanskelig å skille mellom lydene når de skal ned på papiret. Noen lesersent, men husker det meste. Andre bruker sine krefter på avkodingen, også er innholdet borte det neste øyeblikket. Dyslektikere kan med andre ordstreve med svært ulike problemer og vil ha behov for ulike hjelpemidlerfor å kunne forholde seg til en verden der lesing og skriving blir beskrevetsom en basisferdighet.Vi som i det daglige opplever dyslektikernes utfordringer, ser at utfordringeneikke blir mindre. Vi er bekymret nå som støtten til kjøp av PC ertatt vekk. Det er nå blitt opp til den enkelte kommune å ta stilling til omen elev skal få en personlig PC eller ikke. Da en mor nylig spurte skolenom muligheten for ny PC, ble hun møtt med: «… det er ikke vårt problem,dere kan ikke ta det som en selvfølge at skolen skal ordne opp med nyPC». Når man blir møtt på dette viset, er det ikke rart at man fortviler. Viser for oss en kamp om rettigheter, der vi må kjempe for at våre barn skalfå den hjelpen de trenger for å kunne utnytte sine evner og ferdigheterbest mulig i skolen.Retteprogrammer og talesynteser kan man fortsatt få dekket av Nav,men uten en egen PC vil det bli vanskelig å trene seg til å bruke dissehjelpemidlene i det daglige skolearbeidet. For å kunne utnytte PC til åkompensere for problematikken tilknyttet dysleksi må PC bli et daglighjelpemiddel i skolehverdagen. Den må bli et redskap på linje med blyantog viskelær. Dette krever at PC-er er tilgjengelige både på skolen oghjemme, og at den benyttes i alle fag. Dette krever også kompetanse ombåde dysleksi og digitale hjelpemidler i skolen, slik at våre barn fra deer små kan bli kompetente brukere av retteprogrammer og talesynteser.Hvordan dette skal kunne skje når PC-støtten er borte, er vi megetbekymret for. Fra før har vi hatt PC og dermed muligheten til å støtte opphjemme og motivere våre håpefulle til å benytte PC-en sin. Hva nå? Hvavil prioriteres? Når vi leser i avisen om en skole som ikke har råd til nyeskolebøker til elevene, hvor stiller da en PC til en dyslektiker i køen? 15nye skolebøker eller en PC til Anna?Dysleksiforeningen i Neadalen ønsker med dette å dele den bekymringenvi føler nå som PC-støtten er borte. Å kjøpe PC selv til sine håpefullevil sikkert bli løsningen for noen, men ikke alle har mulighet til dette.Det er heller ikke riktig. Vi håper at kommunene følger opp sitt ansvarog sørger for at PC er tilgjengelig både på skolen og hjemme. Vi håperogså at kommunene og fagforeningene øker presset på politikerne, slikat PC-støtten igjen blir et statlig ansvar via Nav sine systemer.KLASSETUR MEDCLUB ENGLANDCLUB ENGLAND40YEARSVelkommen på klassetur med Club England! I 40 år har de flesteskoler besøkt oss, mange år etter år.Lærerike programmer med dyktige guider. 3-10 dager fra kun 1695,-pr. elev og gratisplasser for foresatte og lærere*. Vi hjelper gjerneklassen med flyreisen. Velg mellom koselig pensjonat, vertsfamiliereller hotell.Bli med oss til fantastiske England og få et klasseminne for livet!«Når vi leser i avisen om en skolesom ikke har råd til nye skolebøkertil elevene, hvor stiller da en PC tilen dyslektiker i køen?»ScarboroughSpennende og solfylt ferieby nær York,med Englands råeste fornøyelsespark.Klassetur-favoritten i 40 år.YorkVerdenskjent kulturby med The VikingCentre og den mektige katedralen.www.clubengland.netinfo@clubengland.net* Priseksempel for arrangement i England.Gratis lederplasser avhengig av gruppens størrelse.BrightonStor og berømt badeby nær London,som vi besøker på dagstur. Et populært ogfantastisk reisemål.EdinburghSkottlands imponerende hovedstad eret annerledes reisemål med rik historisk arv.22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 1051

Utdanning > nr. 13/26. august 2011innspill.Aldri mer 22. juli!Tanker om skolens oppgaver etter tragedien«Kjære Lærer! Jeg er overlevende fra en konsentrasjonsleir. Jeg så det som intetmenneske burde være vitne til: Gasskamre bygd av dyktige ingeniører. Barngasset i hjel av velutdannete leger. Spedbarn drept av erfarne sykepleiere. Kvinnerog deres babyer skutt og brent av mennesker med eksamener fra gymnas oguniversitet. Jeg er blitt skeptisk til utdannelse. Min bønn er: Hjelp elevene dinetil å bli menneskelige. Ditt arbeid må aldri produsere lærde monstre, dyktigepsykopater, velutdannete eichmanner. Lesing, skriving og regning er viktig barehvis det tjener til å gjøre våre barn mer menneskelige.»(Brev fra en anonym konsentrasjonsleirfange, funnet i Auschwitz i 1945.)Foto: Lena OpsethAv: Inge Eidsvåg> forfatter og lektor ved Nansenskolen> Så er skolen i gang igjen. 60.000 førsteklassinger har møtt til førsteskoledag, spente, forventningsfulle og med nye ransler. Langt flere er kommettilbake etter en lang ferie og har igjen funnet sin plass i venneflokken.Men noe er annerledes i år. Noen elever kommer ikke tilbake. Tragedienhar skjedd. De tomme pultene er sår, som blør og smerter i alle elever.«Den mann som drepte tirsdag, var han en morder mandag?» spør PaalBrekke i diktet «Der alle stier taper seg». Vi stiller de samme spørsmålene,om og om igjen: Hvordan kunne det skje at en ung mann i Norge, medtrygg oppvekst og tolv års skolegang kunne ende som kaldblodig massemorder?Var det kombinasjonen av en hatefull ideologi, sosial isolasjon ogvoldelige dataspill som lokket Anders Behring Breivik over grensen? Vardet sykdom eller ondskap? Hva kunne ha vært gjort for å stanse ham? Villegatene i Norge ha vært fylt av kjærlighet hvis det hadde vært en muslimskterrorist? Så mange spørsmål, så få svar.Høsten er stillhetens og ettertankens årstid. Denne gang mer enn før.Vi må hjelpe hverandre til å stille gode spørsmål og søke svar, også dersvar kanskje ikke finnes.Ett spørsmål er: Bør terrorhandlingen få noen konsekvenser for skolen?Ja – og to områder peker seg ut: Skolen bør legge mer vekt på undervisningom rasismens historie, sosiologi og psykologi. Dessuten bør mangfoldog inkludering heises som vimpel over alle norske skoler.RasismenI 2010 ledet jeg en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet.Vår oppgave var blant annet å komme med anbefalinger om «hvordanskolen kan arbeide systematisk og helhetlig mot rasisme, antisemittismeog diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelletilhørighet».Rasismen bygger på negative stereotypier, på forestillinger om egenskaperog karaktertrekk ved en hel gruppe. Disse stereotypiene har røtterlangt tilbake i historien, men kan i dag framstå i nye gevanter. Rasismeer ulik andre krenkelser, for eksempel på grunn av klesstil. Hudfarge kanikke endres. Kulturell tilhørighet og religion handler om menneskers dypeidentitet og lar seg heller ikke lett bytte ut.Det kristne Europa har siden middelalderen hatt et konfliktfylt forholdtil både jøder og muslimer. Begge grupper har på ulike måter hatt rollensom «de andre», som motpol til en europeisk, kristen identitet. I middelalderenvar jødene «de andre» i Europas midte, muslimene «de andre»ved Europas grenser.Flere forskere har pekt på at en del forestillinger om islam i dag svarertil antisemittiske forestillinger ved begynnelsen av forrige århundre.Påstandene om en jødisk konspirasjon for å ta over verdensherredømmetvar en viktig del av antisemittiske forestillinger. Tilsvarende hevder noen idag at Europa er truet av islamisering. De maner fram et skrekkbilde av et«Eurabia» kontrollert av muslimer. (I Norge lanserte Siv Jensen begrepet«snikislamisering» foran valgkampen i 2009.) Her finnes felles mekanismerfor fordomsproduksjon, selv om ulikhetene også er store.I Elevundersøkelsen 2010 svarte 4,8 prosent av elevene at de er blittutsatt for urettferdig behandling eller diskriminering på skolen på grunnav nasjonalitet to–tre ganger i måneden eller mer. Det er rimelig å anta atdet særlig er elever med innvandrerbakgrunn som oppgir diskrimineringpå grunn av nasjonalitet. Denne gruppen utgjør ca. 15 prosent av elevenei norsk skole. Dermed kan så mye som 30 prosent av minoritetseleveneha blitt utsatt for denne formen for diskriminering.4,6 prosent av elevene i Elevundersøkelsen oppgir at de har opplevddiskriminering på grunn av religion eller livssyn. Både jøder, muslimer,kristne og andre vil kunne være blant disse.I vår rapport («Det kan skje igjen») viet vi også islamofobi oppmerksomhet.Dette er et relativt nytt begrep, som er blitt vanlig å bruke etter11. september 2001. Islamofobi innebærer frykt for og hat mot en gruppemennesker fordi de er muslimer.I 2009 publiserte European Union Agency for Fundamental Rights(FRA) data om opplevd diskriminering og rasistisk kriminalitet mot muslimeri 14 EU-land. Rapporten viste at 11 prosent av muslimene hadde værtutsatt for krenkelser i løpet av de siste 12 månedene, mens 1 av 3 oppgaat de hadde opplevd diskriminering i samme periode.Disse tallene stemmer godt med tendenser også i Norge. I 2009(Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) svarte 53 prosent av de spurteat de ikke ville stille seg positive til eventuelle svigerbarn med muslimskbakgrunn. Det tilsvarende tallet for svigerbarn med jødisk bakgrunn var26 prosent. Et positivt trekk fra norske undersøkelser er at de yngstehar minst fordommer mot muslimer. Det kan bety at toleransen overformuslimer er større i skolen enn i samfunnet for øvrig.Hva bør gjøres?Arbeidsgruppen konstaterte at det i dag allerede gjøres et godt arbeid iskolen, men det kan bli enda bedre – på tre områder: 1. En sterkere vektleggingav temaene antisemittisme og rasisme i alle fag. 2. En klarereunderstreking av betydningen av kunnskap, både hos lærere og elever.3. Et tettere samarbeid med hjemmet for å fremme antirasistiske verdierog holdninger.På denne bakgrunnen kom arbeidsgruppen med 39 konkrete forslagtil hva skolen kan og bør gjøre. Disse er det gjort grundig rede for i vårrapport.52

«Skolen har en unik mulighet til å være et samfunn i miniatyr.»Jeg tror at skolen best kan arbeide mot rasisme ved å skape et godt fellesskap,der læring skjer, der miljøet er preget av trygghet, tillit og respekt– og der forskjellighet ses på som noe positivt.I dag opplever skolen stadig oftere å være en motkultur til dominerendestrømninger i samfunnet. Mange sier: Hva hjelper det om lærerneøver fredelig konfliktløsning på skolen, når dataspillet senere på kveldenutsteder «licence to kill»? Hva hjelper det om skolen setter i gang antimobbeprogram,når visse fjernsynsprogram gjør mobbing til en del avprogramideen? Hva hjelper det om lærerne underviser i antisemittismenshistorie, når noen internasjonale fjernsynsstasjoner videreformidler etrødglødende jødehat? Hva hjelper det om skolen formidler budskapet omreligionsfrihet og toleranse, når noen betrakter muslimer som potensielleterrorister?Mitt svar er: Jo, det nytter hva skolen gjør. Selvfølgelig nytter det! Skolenhar en unik mulighet til å være et samfunn i miniatyr, et trygt og godt samfunn,der forskjellighet er normen, og der rasistiske krenkelser ikke skjer.Et afrikansk ordtak sier at «det trengs en hel landsby for å oppdra etbarn». Hvis det er et fnugg av sannhet i dette, må vi også kreve at deandre institusjonene i samfunnet tar sin del av ansvaret for å bekjemperasismen og fremmedhatet.Ikke minst har foreldre, politikere og opinionsdannere et stort ansvar.Hvordan snakker vi om mennesker som tenker og tror annerledes enn ossselv? Med fordomsfulle generaliseringer eller innsiktsfulle nyanseringer?Ord er nemlig ikke «bare ord». Hatefulle ord kan bli handling og lede tilvold. «Ord kan være som arsenikk i ørsmå doser. De svelges hele og serikke ut til å ha noen virkning, men etter en stund virker giften likevel»,skriver lingvisten Victor Klemperer i boka «Sprache des Dritten Reiches».Kanskje er det like viktig at middagsbordet er antirasistisk sone som atskolen er det? Rasismen trenger nemlig et jordsmonn for å kunne gro. Etjordsmonn gjødslet av kunnskapsløshet, segregering, ideologisk blindhetog hatefullt språk.«Man vill bli älskad»I 1966 holdt den tyske filosofen Theodor Adorno (1903–1969) et radioforedrag,som senere er blitt berømt. Overskriften var «Oppdragelse etterAuschwitz». Her sier han at «enhver debatt om undervisningens idealerer triviell, sammenlignet med dette ene: Aldri mer Auschwitz!» Undervisningog oppdragelse burde etter Auschwitz dreie seg om to områder,sier Adorno: Kunnskap om Holocaust – og oppdragelse til medfølelse ogselvstendighet.I dag sier vi: Aldri mer 22. juli!Den svenske dikteren Hjalmar Söderberg (1869–1941) skrev i 1905romanen Doktor Glas. Doktor Glas er en innadvendt drømmer og tilskuertil livet. Han lengter etter kjærlighet, og lengselen er stenket medfrostbitt vemod og forbitret resignasjon. «Ingenting förringar och drarned en människa så, som medvetandet att icke vara älskad», sier han.Senere i romanen uttrykker han det enda sterkere, i noe som ligner etbesvergende anrop: «Man vill bli älskad, i brist därpå beundrad, i bristdärpå fruktad, i brist därpå avskydd och föraktad. Man vill inngiva människornanågon slags känsla. Själen ryser för tomrummet och vill kontakttil vad pris som helst.»Jeg har truffet elever som har gått hele linen ut, ensomme og stadigmer forbitret. Som barn ønsket de å bli elsket. Men det var ikke noen dersom viste dem kjærlighet. Så ønsket de å bli beundret, men det var kanhende ikke så mye å beundre. Så ville de bli fryktet, men heller ikke detgreide de. Så er barnet – eller den voksne – kommet til den siste stasjonen:avskydd og foraktet. Jo, det greier de fleste av oss. For «man vill inngivamänniskorna någon slags känsla. Själen ryser för tomrummet och villkontakt til vad pris som helst».Denne høsten blir Hjalmar Söderbergs innsikt om mennesket viktigfor alle oss som arbeider i skolen.Studier på nett• Pedagogikk årsstudium 60 stp.• Spesialpedagogikk 30 stp.• Mediepedagogikk 15 stp.• Karriereveiledning 7,5 stp.• GLSM for førskolelærere 30 stp.• Sosiologi årsstudium 60 stp.• Pedagogisk utviklingsarbeid 15 stp.• Statsvitenskap årsstudium 60 stp.• Biologi 30 stp.www.nks.no/skole53

Utdanning > nr 13/26. august 2011innspill.Hvorfor gjorde han det?Kommunikasjon om terror og massedra> «Det finns ögonblick som aldrig upphör», skriver densvenske forfatteren Göran Tunström. Den 22. juli 2011er en dato som passer inn i det sitatet. Det kan hende atde som er barn i dag, vil fortelle sine barnebarn om 22.juli i samme åndedrag som 9. april. Dersom vi akseptererat dette vil bli stående i vår historie, er utfordringennå ved skolestart noe langt mer enn en ulykksalighendelse vi pliktskyldigst skal forberede oss til å snakkemed barna om. Det handler derfor om å finne en bestmulig pedagogisk strategi for håndtering av et temasom kommer til å følge oss inn i framtiden.GenerasjonspliktenOrdet plikt vil vi gjerne si noe om i denne sammenhengen. Vi har tidligerelansert begrepet generasjonsplikt når det gjelder vår informasjontil barn om vanskelige og dramatiske hendelser. Dette begrepet inneholderet videre perspektiv enn spørsmål og svar på vanskelige tema. Medgenerasjonsplikten mener vi våre iboende menneskelige vaner, antageliggenetisk og biologisk forankret, som innebærer at vi vil formidle kunnskaper,ferdigheter, verdier og holdninger som er viktige for den nestegenerasjonen. Et viktig pedagogisk begrep i denne sammenhengen erdemokratibygging. Vi tenker at en viktig del av generasjonsplikten overforvåre barn handler om at vi gjennom barneoppdragelse og skolegang kanlegge selve grunnstrukturen i en demokratisk tankemåte.Barnas mottagelighetDet andre vi vil si om plikt, handler om å være sensitiv for barnas mottagelighet,især hvis de opplever at vi nå starter et pliktløp om terror ogmassedrap. Vi har tidligere skrevet om kunsten å snakke så barn lytter,og det å lytte så barn snakker. Det vil si at vi ikke ender som underaktivesom venter på barnas initiativ, eller risikerer å bli overaktive. Det handlerom å finne balansen med turtaking – min tur – din tur. Vi tenker her påen dialogbasert formidling hvor barnas refleksjoner og uttrykksbehov blirtatt vare på selv om formidlingen fortsatt er vårt initiativ og vårt ansvar.Det finnes ingen oppskrift på hvordan skolen skal håndtere og formidleterrorbombingen i Regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya nårpedagogene nå står ansikt til ansikt med elever fra første klasse til videregående.Det forferdelige som har hendt, kan vi ikke gjøre noe med, fordidet har hendt. Det vi kan gjøre noe med, er følelser, tanker og holdningerknyttet til det som har hendt. I media kommer det fortløpende nye opplysningerom hva som skjedde. Nye opplysninger kan videre utdype årsakentil det vi foreløpig, med Kåre Willochs og Per Fugellis ord, kaller den storegalskapen eller det store vanviddet. Strømmen av ny informasjon gjør atdet blir en vanskelig oppgave å lede barna gjennom denne jungelen avulike beskrivelser og meninger.Vi vet hvor vi skalKanskje kan vi tenke på det tyske ordtaket om at dette blir «som å byggeom en båt i åpen sjø». Og kanskje bør vi formidle dette ordtaket, i allefall til de store barna. Det betyr at vi sammen vil forstå mer etter hvertsom nye opplysninger kommer til. Ordtaket har den fordelen at selv omvi må bygge om deler av båten fordi vi får nye opplysninger, så vet vihvor vi skal. Retningen er klar, understreket av vår kunnskapsministerKristin Halvorsen: Vår oppgave er å gjenreise tryggheten i den norskeBegge foto: Lena OpsethAv: Magne Raundalen ogJon-Håkon Schultz> barnepsykolog ved Senter for krisepsykologi,Bergen> forsker ved Nasjonalt kunnskapssenterom vold og traumatisk stressbarndommen, og skolen har sin klare rolle i denne sammenhengen. Ditskal vi – til tryggheten etter sjokket fra grusomheten. Dessuten kan vi ikkebytte bunnplanker i åpen sjø, det vil si at vi er helt sikre på hvilke verdierog hvilken bærekraftig moral som ligger fast. Dette er best beskrevet avStoltenberg som leder for regjeringen: «mer åpenhet, mer demokrati,mer kjærlighet».Hvor skal vi gjøre av sinnet vårt?Vi skal ikke utelukke påminningen fra Gro Harlem Brundtland om at«sinne er en naturlig del av en sorgprosess». Vi må tenke på at vi skalhjelpe barna til å finne naturlige kanaler for sinne der inne. I tillegg erdette mer enn relevant i denne sammenhengen. Vi tenker på at den etablertetankebanen om rasisme, anti-islamisme og religiøst betinget voldegentlig er feilplassert aggresjon. Det innebærer at det er en krenkethet, etnegativt nettverk av nederlag og vonde minner, et sinnereservoar hos devoldstilbøyelige individer som søker en skyteskive der ute. Og at noengrupper kommer mer midt i blinken enn andre. Et moment vi må ta med,er at dette handler om gutter og menn.Når vi i denne dystre settingen er blitt bedt om å gi råd til pedagoger ibarnehage og skole og foreldre som ser barna hver dag der hjemme, harvi fått god bruk for tidligere etablerte, krisepedagogiske perspektiv. Nemligdet terapeutiske som handler om å gjøre barn trygge, og det pedagogiskesom dreier seg om å gjøre barn klokere.Det terapeutiske perspektivet for de minste barnaDersom vi skal oppfylle hovedoppgaven lansert av Kristin Halvorsen omå gjøre barna trygge igjen, må vi gi dem knagger. Knagger i vår språkbrukdreier seg om et sted der barn kan henge fra seg noe. Barna skal fåhenge fra seg unødig frykt og forvirring. Det handler om frykten for atdet skal hende igjen. De skal få del i vår hverdagstrygghet bygget på defakta politiet bringer oss alle: vi har ham, og vi tror han var alene. Detgår ikke farlige medhjelpere løs der ute. Vi er sjokkerte og forskrekkedefordi det var så grusomt, og fordi det ikke har hendt i Norge før, men vier ikke redde her og nå. Vi har tidligere minnet om at mindre barn ikkeautomatisk skiller mellom voksen formidling av forskrekkelse og gru ogdet at de er redde. Det må vi gjøre nå. For de aller minste, det vil si destørste barnehagebarna, kan grunnlinjen i vår forklaring lyde slik:«En norsk mann har gjort noe veldig slemt og forferdelig. Han har lageten bombe og sprengt den i Oslo foran Regjeringsbygget der statsministerenog de som vi har valgt til å bestemme i Norge har kontorene sine. Detvar en kraftig bombe, og de store husene ble veldig ødelagt. Deretter tokhan bilen sin, kledde seg ut som politimann og dro til en øy som heterUtøya hvor mange ungdommer var sammen på telttur for å snakke om det54

p med barnehagebarn og eleversom er bra for landet vårt. Han hadde både gevær og pistol, og han skjøtpå dem og drepte veldig mange. Det var helt forferdelig. Mange ble reddet,og ekte politi kom og tok ham, men han hadde drept 69 mennesker førhan ble tatt. Han hadde fått hodet fullt av feiltanker om at Regjeringenog Stoltenberg og ungdommene på øya kom til å ødelegge Norge, derformåtte han ta dem. Disse feiltankene var blitt helt syke, og han bestemteseg for å drepe så mange som mulig før han ble tatt av politiet. Nå er hani fengsel, og han kommer aldri ut av fengselet igjen.»Det pedagogiske perspektivet for de store barnaFor de større barna som har begynt på skolen, kan vi gradvis bringe innvår voksenversjon, det vil si våre knagger for å forstå det ubegripelige.Elevene bør få innsikt i at vi voksne strever for oss selv med å forstå atnoen kunne gjøre noe så forferdelig. Og vi kan invitere dem med i enfelles leteaksjon etter svar på spørsmålet om hvorfor han gjorde det. Dekan få bedret sin innsikt ved at vi forteller dem at vi leter på innsiden, vileter etter hva som gikk galt i tankene hans slik at han gjennomførte dissegrusomme handlingene. Det videre innholdet i vår forklaring lyder slik:«Vi vet at gjerningsmannen ikke var sinnssyk i den forstand at han ikkevisste hva han gjorde. Tvert om hadde han planlagt det på en meget systematiskog djevelsk utspekulert måte, nemlig som utkledt politimann somskulle hjelpe ungdommene. Han hadde også lagt ut en bok på nettet omhvorfor han måtte gjøre dette, samtidig med at han satte seg i bombebilenpå vei til Regjeringskvartalet. Kåre Willoch, en klok, gammel mann somen gang var statsminister i Norge, kaller det galskap når han skal prøve åforstå. Han sier at vi må arbeide mye framover med å finne ut av hvordanden unge mannen fikk de gale ideene, og hvorfor han ikke stoppet i tide,men gjennomførte grusomhetene. En av våre fremste leger, professor inoe som heter samfunnsmedisin, kaller det hele for vanviddet. Han erveldig opptatt av at mange av feiltankene som massemorderen hadde,også finnes blant vanlige folk og ofte blir sagt og skrevet i Norge. Massemorderenville drepe de som hadde ansvaret for at muslimske flyktningerhadde fått lov å bo i Norge fordi det ville ødelegge landet vårt. Det er ingenfornuftige mennesker som har sagt at man burde gjøre det drapsmannengjorde, men det er mange som mener at det er blitt sagt ting som ligner,og som drapsmannen har tolket som oppfordring til å innbille seg at haner en kriger som skulle «redde Norge».Det videre pedagogiske arbeidetBarneskolen og ungdomsskolen har fått et nytt redskap til å hjelpe elevenei å forstå kriser som presenteres i nyhetene. NRKs Supernytt ernyhetsredaksjonen for barn der profesjonelle journalister arbeider med«Gjennom barneoppdragelse ogskolegang kan [vi] legge selvegrunnstrukturen i en demokratisktankemåte.»å presentere nyhetene på en forståelig og håndterlig måte. Til skolestarthar Supernytt arbeidet med å produsere en TV-nyhetssending for barnog som oppsummerer terroren og massedrapene. Denne sendingen ertilgjengelig på NRKs nettsider og vil kunne fungere som en samlendeinformasjon for elevene. Supernytts nettsider vil også kunne gi barne- ogungdomsskoler inspirasjon og innspill til hvordan en kan bringe terrorenog massedrapene inn i opplæringen på en naturlig måte.Jens Stoltenberg har sagt at Norge aldri blir det samme, men hvordanNorge endrer seg, er opp til oss alle, og i endringsprosessen skal vi møteterroren med mer åpenhet, mer demokrati og mer kjærlighet. Statsministerenog regjeringen har altså gitt oss alle ett oppdrag. Hvordan kan en såfå elevene til å oppleve konstruktiv delaktighet og engasjement? Hvordankan elevene på alle trinn aktiveres til å ta del i prosjektet? Det er dette somer den pedagogiske utfordringen.Kan skolen delta i det forebyggende arbeidet?Selv om vi må tenke at vi aldri kan forutse, er det likevel mange fornuftsbaserte,forebyggende aktiviteter som vi kan tenke oss. I det følgendenevner vi noen tema vi foreslår blir gjenstand for samtaler med de storeelevene. Det første tema for diskusjon kan være tilgang på ingrediensertil bombelaging og tilgang på våpen. Her dreier det seg både om aldersgrenserog type våpen. For eksempel er den halvautomatiske riflen somdrapsmannen brukte, forbudt i Sverige. «Våpenoppdragelsen» av de ungeer absolutt et pedagogisk tema.Det neste punktet vi vil nevne, har vi kalt «livet i de mentale grotter»– det vil si den påvirkningen personer, ofte ganske spesielle, får avet liv på nettet med andre som til slutt blir et kraftfullt trosfellesskapuavhengig av hvor forvirret og livsfjernt trosgrunnlaget er. Særlig på vaktkan man være når fellesskapet er fylt av hat og drapsromantikk. Før denandre skolemassakren i Finland i september 2008 hadde man appellerttil ungdom om å følge med på nettet. Det gjorde de, og de varslet skolen,hvor det bare var vaktmesteren som brydde seg. Til slutt tok politiet densenere gjerningsmannen inn, men lot ham gå igjen uten å foreta seg noe.Deretter smalt det, og Jokela-massakren var et faktum. Det må selvsagtdiskuteres nøye hvordan en slik varsling kan lanseres, og presiseres atdet ene og alene er politiets jobb å vurdere trusselfaktoren. Når vi harsett på såkalte skolemassakre gjennom tidene, er det to faktorer som ersvært tydelige: at gjerningspersonene er gutter, og at de er marginalisertei forhold til den ungdomsgruppen de tilhører og til samfunnet for øvrig.De karakteriseres oftest som einstøinger som ikke fikk innpass hverkenblant kamerater eller kjærester, og de lyktes heller ikke på skolen. Dettetema må selvsagt også håndteres med stor pedagogisk fornuft slik at ikkede unge i «utkantstrøka» blir stemplet som framtidige banditter.Et spesielt tema knyttet til terrorbomben i Regjeringskvartalet og massedrapenepå Utøya er elementet av rasimebasert vold. På høyere trinnkunne man stille spørsmålet både som arbeidsoppgaver og diskusjonstema:Hvor giftig er nasjonalisme? Her er mye å hente fra både fortid ogsamtid.Vi vil avslutte med å sitere en tiåring som vi har arbeidet med og somvar pårørende i et familiedrap: «Når det verste har hendt, er det viktigsteat folk blir klokere av det og ikke dummere».Forfatterne har skrevet «Krisepedagogikk» som har gått ut fra Kunnskapsdepartementettil alle skoler.55

Utdanning > nr 13/26. august 2011debatt.Meiningarpå nettet> ÅrsmøteresolusjonLærarprofesjonenRedaksjonen i Utdanning tekimot langt fleire meiningsytringarenn det er plass til i papirutgåva.Her følgjer presentasjonav nokre meiningsytringar somhar vorte publiserte påUtdanningsnytt.no:> Utdanningsforbundet Vossreagerer sterkt på at ufaglærtevert brukte som vikarar, og at deivert lønna som lærarvikar. Oftehar dei berre tilsyn, og i sværtfå tilfelle har dei førearbeid elleretterarbeid. Dette lettvinte synetpå lærararbeidet bryt ned profesjonenvår. Skal det vera slik atalle kan vera lærar?Læraryrket er ein profesjon somikkje kven som helst kan gå inn i.Me krev at Utdanningsforbundetheld fram arbeidet mot ufaglærtelærarar/vikarar i skulen.Utdanningsforbundet må arbeidamålretta vidare med å verna omprofesjonen vår og dermed aukastatus for læraryrket.Utdanningsforbundet Voss,05.04.11Ungdomsskolemeldinga:tynn og vassenMeldinga inneholder få konkretetiltak og bærer som helhetbud om at satsinga på u-trinnetikke inneholder de tiltaka somvil styrke trinnet og være medpå å heve kvaliteten i skolen ogi etterkant også kunne minskefrafallet i videregående skole,skriver Ole Hustoft, leder iUtdanningsforbundet Kragerø.[23.06.]Barn har rett til å bli hørt!Barn og unge har ikke stemmerett,og de har færre mulighetertil å påvirke politiske beslutningerenn voksne. FNs barnekonvensjonslår derfor fast at barn ogunge har rett til å si sin meningi alt som angår dem, og at deresmeninger skal tillegges vekt, skriverstortingsrepresentantene IngaMarte Thorkildsen (SV), AndréO. Dahl (H) og Gunn Karin Gjul(Ap). [31.05.]MotivasjonMotivasjon er en grunnleggendedrivkraft i mennesker for å læreog yte. Vi kan dele motivasjon inni ytre og indre motivasjon, skriverEspen Øverkil Åsland. [09.05.]> SkolepolitikkKarakterbok for Høyre> Min karakterbok fra førsteklasse inneholder fire karakterer:Flid, Fremgang, Orden ogOppførsel. Om Høyre hadde værtelev hos min gamle frøken, fruHoel, ville partiet med stor gradav sannsynlighet ikke blitt flyttetopp i andre klasse, men måttetgå første klasse om igjen, slikordningen var den gangen.Høyres oppførsel: karakteren 0.Høyres ordførere og byrådsledereoppfordrer til brudd på loverog regler vedtatt av Stortinget.Det er en demokratisk utfordringfordi alvorlige disiplinproblemhar lett for å bre om seg.Høyres orden: karakteren 1.Høyres orden bedømmes ethakk over Høyres oppførsel fordivi ser konturene av partipiskog styring fra Erna Solberg ogHøyres Hus.Høyres flid: karakteren 1.Høyre nekter konsekvent åbygge sin skolepolitikk på seriøsforskning samt lærerprofesjonenskunnskap om hva som førertil god læring og framgang forelevene. Deres forslag springer utInnsenderen benytter nedre del av skalaen i sin karakterfastsettelse avHøyres skolepolitikk. Ill.foto: Harald F. Wollebækav høyrepopulisme som partistrategenetror slår an i opinionen.Partiet heves et hakk fordiengasjementet synes å være tilstede, men det blir fremdeles ikkeståkarakter.Høyres framgang: karakteren 0.Høyre har ikke fulgt med itimene. Ny tids kunnskap har gåttpartiet hus forbi. Høyre rir gamlehester som fortjener et rolig liv istallen.Rolf Kr. Solvoll> elev i første klasse vedBleik firedelte barneskole i 1960Har du mykje på hjartet?> Det er du ikkje åleine om.Utdanning tek imot store mengderkortare og lengre debattinnlegg,innspel og kronikkar. Men det ertrongt om plassen. Difor går detofte lang tid før tekstane kjem påtrykk, nokre gonger så lang tid atdei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skrivkort! Held du debattinnlegget dittpå under 2500 teikn (= tal på teikninklusive mellomrom), er sjansenstørre for å få plass.For innlegg på innspel-plass erlengda 3000-10.000 teikn, og kronikkarkan ha ei lengd på mellom12.000 og 19.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoffpå denne adressa: debatt@utdanningsnytt.noMer debatt på www.utdanningsnytt.no56

kildekritikkVilledende brukerundersøkelserfor øktprivatisering> 29. april lanserte Oslo kommunesin siste pårørendeundersøkelsefra sykehjemssektoren, medde sedvanlige presseoppslageneom de private aktørenes fortreffelighet.Sosiolog og medlem avRes Publicas fagråd, Sjur Kasa,har på oppdrag fra For velferdsstatenbeskrevet den sterke fagligekritikken av slike undersøkelser.Han skriver blant annet: «Brukerundersøkelserhar vært et avde viktigste virkemidlene for åbegrunne privatisering av velferdsogomsorgsproduksjonen i Norge.(…) En nærmere kikk på disseundersøkelsene viser imidlertid atkvaliteten er lav, og at undersøkelsenei mange tilfelle ikke gir noesom helst grunnlag for de vurderingenesom trekkes på grunnlag avdem (...).»I den nylig publiserte pårørendeundersøkelseni Oslo varierteprosentandelen pårørende som harsvart ved de enkelte sykehjemmenefra 17 til 83 prosent. I kombinasjonmed problemene ved representativiteteni utvalget betyr dette atrangeringer av sykehjemmene påbasis av pårørendeundersøkelseneogså nærmest er verdiløse. Ellersom kommunen selv sier i undersøkelsen:«Likevel bør man væreoppmerksom på svarprosentennår man trekker konklusjoner ograngerer sykehjem på bakgrunn avslike tall. Dette gjelder særlig dersomman sammenlikner sykehjemmed ulik svarprosent.»Asbjørn Wahl> daglig leder i For velferdsstaten> ÅrsmøteresolusjonVi trenger løsninger,ikke bare godeintensjoner!• Bla i bøker• Skaff deg oversikt overlæremidlene• Vær oppdatert på kurs ogaktiviteter• Les om nyheter og tilbudRegistrerdeg nå!cdu.no> Regjeringens oppfølging av Tidsbrukutvalgetsrapport inneholder fåtiltak som vil gi lærerne bedre tid tilundervisning, vurdering og planleggingav undervisningen.I innstillingen fra kirke-, utdannings-og forskningskomiteen, somble lagt fram 18. februar 2011, ytrerregjeringa at de har gjort ryddejobben,og skyver ansvaret over påden enkelte skole og den enkelteskoleeier.Nye undersøkelser viser at bare15 prosent av lærerne sier de vilfortsette i yrket til pensjonsalder. Deoppgir lønn og tid til å utføre denjobben de er utdannet for, som deviktigste grunnene. Dette er dramatiskemeldinger fra profesjonen somutgjør Skole-Norge. Det er på høytid at den samme profesjonen sinstemme tas på alvor i skoleutviklingeni Norge.Årsmøtet i UtdanningsforbundetTrondheim viser til Tidsbrukutvalgetsrapport og krever følgende:– Rammer som gir mulighet forøkt lærertetthet og god pedagogiskskoleledelse– Tilstrekkelig tid for læreren til åforberede og kvalitetssikre undervisningen– Prioritering av lovpålagteoppgaverVi venter på endringer i praksis.Det er på tide at skoleeier øker ambisjonsnivåetog setter i gang tiltak.Utdanningsforbundet Trondheim> seksjon grunnskoleRegistrer deg på cdu.no som ansattpå din skole – da kan du logge inn og:• be om prøvelisenser• bestille læremidler• be om vurderingseksemplarer57

Utdanning > nr 13/26. august 2011debatt.> Profesjon og ressurserDet billedlige uttrykket om å ta signalene på alvorIngen kan forvente at en pianistskal spille like godt om man fjernertangenter. Ill.foto: SXC> En pianist sitter og spiller påkommunens nyervervede klaverog komponerer den vakrestemusikk. Klaveret er nystemt ogakustikken i rommet er perfekt.Pianisten er lykkelig, inspirertog kreativ. Alle i rommet nytermusikken hennes. En dag fårpianisten beskjed om at kommunenmå spare på klaveret ogfjerner først de lyseste og mørkestetonene lengst fra hendenessentrum. Først fjernes de svartetangentene og siden de hvite.Hun kan jo fortsatt bruke midtenav klaveret, tenker kommunen oger særdeles fornøyd med innsparingen.Pianisten er en kreativ sjel oglegger opp til å komponere nyemen enklere melodier. Innerstinne føler hun på en gryendespire av ufrihet og undring overden manglende innsikt kommunenhar over konsekvensene dettevil kunne gi på sikt.Ett år er gått og kommunenser med positive øyne på åretskomposisjoner. En regnfull dagkommer de og fjerner de resterendesvarte tangenter og forventerat pianistens kreativitet ogsåløser denne utfordringen. Tenkpositivt, er svaret hun får når hunopponerer mot denne form forholdning og handling.Hodet bøyes over de gjenværendetangenter. Så monotont ogkjedelig, tenker hun og føler påen misstemning og desperasjon.Hun anstrenger seg til detytterste for ikke å spille falskt ogfor å komponere enkle melodier.Herregud, tenker hun. Serikke kommunen hvor lite spilleromjeg har å spille på? Publikumfortsetter å applaudere etter endtkonsert. Pianisten er på randen avsammenbrudd. Hun har gitt alt.Fem nye år er gått, og kommunener på vei til pianisten. Du erså flink og kreativ, sier de, og duer alltid så positiv. Vi fjerner barelitt til her og litt der, og se, du harjo fortsatt 26 tangenter igjen, sierde og smiler. De er svært fornøydover besparelsen.Pianisten elsker yrket sitt.Hun gjør så godt hun kan. Hungir fortsatt alt hun har, men detbegynner å låte falskt. Publikumbegynner å bue og lage pipekonsert.Tomater og egg blir kastetmot henne. «Tenk å spille såfalskt, og vi som har betalt så myefor konserten.» «Nok er nok»,tenker hun, reiser seg opp og gårut med hevet hodet mens hjertetblør.Jeanette Leine> EksamenKommentar til skriftlig eksamen i engelsk> Årets eksamensoppgaver iengelsk på videregående trinn 1 og2 var både en stor overraskelse ogen stor skuffelse. Som engelsklærerpå studiespesialiserendeog yrkesfag hadde jeg ventetat temaet i forberedelsesdelenville favne en langt bredere delav fagplanen enn den gjorde. Istedet var temaet snevret inn tilå dekke noen få kompetansemålunder hovedområdet Kommunikasjon.Konklusjonen må bli atdet er svært lite samsvar mellomfagplan/kompetansemål i fagetengelsk 1002/1003 og årets eksamensoppgaver.Temaet for eksamen i år varkarriereplanlegging og vurderingav personlige egenskaper iforhold til et valgt yrke. Dette varsikkert et kjærkomment temablant elever på yrkesfag. Her erlærebøkene lagt opp med en egenyrkesfaglig del som tar utgangspunktnettopp i kompetanseog karriere. I engelsktimene påyrkesfag skrives det både jobbsøknadog CV, og elevene jobber spesieltmed tekster og oppgaver somer yrkesrelaterte. Undervisningenskal oppleves som praksisnær ognyttig.På studiespesialiserendeprogram er situasjonen en ganskeannen. Elever som går på studieforberedendeprogram, har oftevalgt dette programmet nettoppfordi de er usikre på sitt fremtidigeyrkesvalg. De har dessutenliten eller ingen yrkeserfaringeller praksis fra arbeidslivet, imotsetning til sine medelever påyrkesfag, og lærebøkene nevnerknapt temaet. Undervisningener lagt opp med tanke på videreutdanning på høyskole og universitet.På forberedelsesdagen, etterat den første forskrekkelsenhadde lagt seg, gikk mine eleverpå studiespesialiserende og jegigjennom samtlige tekster ogfilmer vi har jobbet med gjennomskoleåret, for om mulig å finneeksempler på tematikken som blepresentert i forberedelsesdelentil eksamen. Resultatet var hellermagert. Jeg regnet allikevel medat noe av det omfattende stoffetvi hadde jobbet med innenforhovedområdet Kultur, samfunnog litteratur ville kunne knyttes tiloppgaver i del 2. Der tok jeg imidlertidfeil. Det viste seg at så godtsom hele eksamensoppgaven,både del 1 og del 2, var knyttet tiltemaet karriere og karriereplanlegging.Dette er etter min meningen altfor snever utforming aveksamensoppgavene. Her harUtdanningsdirektoratet prioritertdeler av fagplanen på bekostningav helheten og fått et dårligsamsvar mellom kompetansemålenei læreplanen og det eksamenskal prøve. Glenn Ole Hellekjær,førsteamanuensis i engelskfagdidaktikk ved Universiteteti Oslo, kaller dette «negativewashback» i sin artikkel «Erfaringermed eksamen i engelsk»i tidsskriftet Bedre Skole (nr. 2,2011). Her peker han på hvilkenviktig styringsfaktor eksamen ermed tanke på hvordan læreplanenfølges opp eller ikke.Selv om det er vanskelig åfinne emner og oppgaver som errelevante for de mange og ulikeprogramområdene på yrkesfagog studieforberedende, skal ogmå oppgavene oppfattes somrelevante for samtlige elever somskal prøves i en felles eksamen.Hvis man ikke klarer å lage godeog rettferdige eksamensoppgaver,må konsekvensen bli at manutarbeider to ulike fagplaner iengelsk på henholdsvis yrkesfagog studiespesialiserende.Tidligere eksamensoppgaver, ogspesielt årets eksamensoppgaver,bare understreker at det er et reeltbehov for dette.Mette Jacobsen58

VoksenopplæringIvaretar Utdanningsforbundetvåre interesser også?> Utdanningsforbundet eren stor organisasjon. De flestemedlemmene er trolig lærerei «vanlig» barneskole ellerungdomsskole. Men noen av ossmedlemmer jobber i «spesielle»skoleslag, for eksempel i voksenopplæring(med alt fra grunnskoleopplæringog norskopplæringtil logopedi og sansetapspedagogikk),på avdelinger for tilpassetopplæring (ATO) eller sommorsmålslærere.Vi her på Johannes læringssenterhar et klart inntrykk av atUtdanningsforbundet ikke ivaretarslike «spesielle» medlemsgrupperpå en skikkelig måte.For eksempel: For noen år sidengodtok Utdanningsforbundet enreduksjon i kveldstillegg (altsåarbeid etter kl. 17) fra 30 prosentav timelønn til kr 18 per time. Peri dag er kveldstillegget steget til kr21 per time. Til sammenlikning> ÅrsmøteresolusjonBekymring forarbeidstid> Arbeidstidsavtala for våre medlemmeri skulen går ut 31.12.2011.For førskulelærarane i barnehagengjekk ho ut 31.12.2010. Felles fordei er at KS vil at det skal forhandlastlokalt, mellom anna om denubundne tida. KS ynskjer å forlengjeskuleåret og at det blir inngåttlokale arbeidstidsavtaler i deneinskilde kommune og fylkeskommune.Arbeidsgjevaren vår har eihaldning til yrkesgruppene våresom me er svært bekymra for.Me ynskjer ei sentral arbeidstidsavtalesom legg vekt på atlærarane treng tid til kjerneoppgåvenei skulen, det vil seie tidtil undervisning med føre- ogetterarbeid. Dette er i tråd medTidsbruksutvalet si tilråding. DersomKS får gjennomslag for sinefår 1. års sykepleiestudenter kr 37per time etter kl. 17. Hos oss harvi flere lærere som jobber fast turnuspå kveld. Vår fagforening haraltså godtatt at disse lærerne skalha et tillegg på kr 21 per time.Videre: Det er ikke lov- elleravtalefestet at det skal være kontaktlæreri voksenopplæringen.For flyktninger og innvandreresom ikke har nettverk i Norge,er imidlertid norsklæreren enutrolig viktig person. Det er oftenorsklæreren som er døråpnerinn til det norske samfunnet, ognorsklæreren bidrar til å løse altfra praktiske problemer til sosialpedagogiskeoppgaver. I tillegghar norsklæreren mange administrativeoppgaver. Trass i at deter et klart behov for kontaktlærerfunksjoneninnenfor voksenopplæringen,har mange kommunervalgt å kutte ut denne funksjonen.På vår skole opplever vi å måtteynskje om eit utvida arbeidsår forlærarane, er me svært bekymra forskulen si framtid. Me trur dette vilføre til at færre vil velje læraryrketi framtida, at mange fleire vil bliutbrende og forlate skulen.Me ynskjer og ei sentralarbeidstidsavtale med lik ubundentid for alle førskulelærarar somarbeider i barnehage. Konsekvensaneav dårlegare lokale arbeidstidsavtalervil bli dei same som forlærarane.Me ber om at arbeidstilhøvafor dei tilsette ikkje blir forringa.Me treng flinke førskulelærarar oglærarar som kan halde ut i skuleog barnehage i framtida.Utdanningsforbundet Ålkjempe for den hver gang vi skalinngå ny lokal arbeidstidsavtale.Hvor er Utdanningsforbundet idenne saken?Her er altså to eksemplerpå saker vi mener Utdanningsforbundetikke har tatt tak i. Viønsker at en person i sentralstyretskal ha spesielt ansvar forvoksenopplæringen. Det er heltnødvendig at minst én personsentralt har kunnskap om ogengasjement for dette feltet. Dehovedtillitsvalgte i kommunenetrenger en ressursperson sentralt,og voksenopplæringen nasjonalttrenger en person som kansnakke voksenopplæringens saki tariff-forhandlingene. DessutenNyhetwww.lingit.noLINGDYS LingdysTysk– fullverdig tysk leseogskrivestøtte i ett ogsamme program.Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil,ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. SkjermleserenLingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fraalle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjentav NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens.Nå får du altså komplette lese- og skrivestøtteprogrammer fra Lingitfor både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris ogbestilling, gå inn på www.lingit.noLingdysNorskLINGDYS LingdysTyskstår voksenopplæringsfeltet overforstore utfordringer og endringerde neste årene, blant annetknyttet til grunnskoleopplæringfor flyktninger og innvandrere.Voksenopplæringen er også heltsentral i alt som har med integreringå gjøre. Hvis Utdanningsforbundetønsker å være en aktør ide utfordringene og de debattenesom vil komme, vil det kreves atnoen sentrale tillitsvalgte vet hvade snakker om.Ingrid Værum Larsen og OddRagnar Waade Ommundsen> Utdanningsforbundets klubb vedJohannes læringssenter, Stavanger,på vegne av 126 medlemmer.LingrightEngelsk– større leselyst og skriveglede på PC og nettScanpartner59

Utdanning > nr 13/26. august 2011debatt.> ValgkampHvor frisk er retorikken som framdyrkes i politikken?> Jeg refererer til aktuell anbefalingom å avlyse skoledebattene.Begrunnelsen er at disse debatteneofte preges av frisk retorikkog løs debattform.Politiske debatter handler ofteom å skaffe sympati for ens egetsyn og de aktuelle faktorene somDebatter partiene imellom føresofte i en usympatisk diskusjonsform,mener innsenderen.nettopp ditt parti skal ha fram.I tillegg skal andres argumenterbagatelliseres og gjøres ubetydelige.Dette er i grunnen enusympatisk diskusjonsform, somgjerne skaper vinnere og tapere.Ekstra festlig blir det om noenfår virkelig hengt ut noen andre,til latter for publikum. Det erikke bare under disse debatteneat denne argumentasjonsformenflorerer. Men det er vel for megetå etterlyse folkeskikk og god tonei disse typer møter, og også ellersder ungdommelig debatt pågår.Nedlatenhet er ikke hyggelig, ogdet sårer utallige. Men det er visstikke noe å bry seg om. Man lukkerøynene for det som kan skubbesvekk. Men hvor blir det av?Ingrid Aas> ForskningBekrefter behov for større bevilgninger> 2. mai overleverte Fagerbergutvalgetsin utredning om samsvarmellom ressurser og resultater ioffentlig finansiert forskning tilKunnskapsdepartementet. Venstreer kritisk til mandatet for utredningen,men mener at Fagerbergutvalgethar levert mange viktigeforslag.Det er selvsagt viktig at vi hargod måloppnåelse når det gjelderoffentlige bevilgninger, menVenstre ønsker ikke et forskningssystemder absolutt alt skal målesog telles – det strider mot forskningensgrunnidé. Utvalget harimidlertid levert en interessantutredning med flere viktige forslagfor å styrke norsk forskningsinnsats.Utvalgets konklusjoner erenda en bekreftelse på at bevilgningenetil forskning bør økes i tidensom kommer. Dette bør statsrådTora Aasland følge opp allerede irevidert nasjonalbudsjett og ha somledesnor i arbeidet med neste årsstatsbudsjett.Utvalget anbefaler blant anneten samlet vekst i de offentligeforskningsbevilgningene på ca.2 milliarder kroner for perioden2012–2015. I en pressemeldingsier Tora Aasland at hun haddeforventet «noe mer dyptgåendeanalyser bak forslaget om øktebevilgninger».Etter vår mening er utvalgetsanalyser dyptgående nok, og Venstreoppfatter statsrådens uttalelsemest som et forsøk på å kommeunna ansvaret for å bevilge tilstrekkeligemidler til norsk forskning.Det burde hun holde seg for god til.Venstre er helt enig med Fagerberg-utvalgetom at det er nødvendigå øke bevilgningen til den frieforskningen, at forskningsvilkårenefor forskere (forskningstid og driftsmidler)ikke er gode nok, og at deter behov en mye kraftigere satsingpå forskerrekruttering.Utvalget tar til orde for 1200 nyeoffentlig finansierte stipendiatstillingerde neste fire årene. Det er påtide å få på plass en forpliktendeopptrappingsplan for forskerrekruttering,slik Venstre gjentatte gangerhar foreslått. Utvalget er også tydelignår det gjelder at regjeringenbør endre praksisen med å tappeForskningsfondet for å betale kontingententil EU-forskning.Venstre har lenge påpekt atForskningsfondet skal finansierelangsiktig grunnleggendeforskning, og ikke reduseres til etregulært driftsfond, slik som vi haropplevd i forbindelse med dekningenav EU-kontingenten. Dette ventervi at statsråden snarest rydderopp i. Venstre har tidligere foreslåttnær en dobling av Forskningsfondettil 150 milliarder kroner.Trine Skei Grande> leder i Venstre> BarnehagepedagogikkÅ være liten> Endelig er det noen som sernærmere på dette temaet. Somførskolelærer har jeg i mange årvært opptatt av å skjerme barna forå unngå for stort stressnivå. Dettegjelder ikke bare de minste barna.Etter mine erfaringer er det sværtindividuelt, det gjelder for allealdersgrupper og det må tas hensyntil hvilken sinnsstemning oghelsetilstand man er i. Derfor børhverdagen kunne organiseres påen fleksibel måte. Min mening erat store enheter ikke gir gode nokmuligheter til individuelt tilpasset«opplæring», slik loven sier at viskal. Mange av førskolelærernesom arbeider med barn i 0–3 årsalder, har småbarnspedagogikk isin grunnutdanning. Det er i høyestegrad pedagogikk som foregåri denne aldersgruppen og inngårsåledes i utdanningssystemet. Opplæringsbegrepetblir kanskje for defleste av oss knyttet opp mot eldrebarn, men i førskolelærerutdanningengjelder det hele livsløpet.Livslang læring er et begrep somstøtter denne forståelsen. Pedagogiskvirksomhet utføres av alle desom arbeider eller har med barneller for den saks skyld med menneskerå gjøre i opplæringsøyemed.I denne sammenheng handler detom hvilken arena og i hvilket miljøopplæringen skjer. Utfordringenvi står ovenfor, er å skape et godtlæringsmiljø på en tilpasset arena.Trygghet og ro er grunnlaget for alllæring, og derfor må vi ta denneproblemstillingen på alvor. Slik jegser det, må det tilføres tilstrekkeligmed ressurser for å ivareta dissenevnte behovene. Når det i dissedager skjer det motsatte i mangekommuner, er det urovekkende.Det kan skyldes kunnskapsmangel,og derfor oppfordrer jeg allesom på en eller annen måte harmed organisering av hverdagentil «små» barn til å lese May BrittDruglis nye bok «Liten i barnehagen».Jens Erik Bergh60

Utdanning > nr 13/26. august 2011rett på sak.Godt nok rustet?> I disse dager har mange nyutdannede nettopp startet sin jobb somlærer. De har en spennende høst framfor seg. Samtidig som lærerjobbener både interessant og givende, er den også utfordrende og skremmende.For første gang skal nyutdannede ha ansvar for en hel klasse alene. Det ernoe helt annet enn å være i praksis, og det er ganske tøft.Kanskje er det en ekstra utfordring å skulle starte som lærer nettopp i år.Samtaler om sommerens tragedier kommer fort opp. KunnskapsministerKristin Halvorsen har uttalt at skolen er en viktig arena for å gjenskapetrygghet. Hun har helt rett. Det må skapes rom for samtale rundt sommerensterror også på skolen og i barnehagen. Men er nyutdannede godtnok rustet for denne oppgaven?Nettopp i disse dager er det viktig å se at skolen er mer enn tall og bokstaver.Skolen er et sted for trygghet og omsorg, men det er også et sted hvorelevene skal få lov til å snakke og bearbeide. Det er viktig for alle lærereå skape rom for dette. Derfor er det også vesentlig at all lærerutdanninghar fokus på hvordan sorg og krise kan takles og bearbeides. Per i dag erikke dette en selvfølge.Foto: Pernille AdolfsenAv: Ida Sandholtbråten> leder av Pedagogstudentenei Utdanningsforbundet«Nettopp i disse dager er det viktigå se at skolen er mer enn tall ogbokstaver.»Barn i sorg og krise er et av mange tverrfaglige emner som vektlegges påulike måter i lærerutdanningene. Noen utdanningsinstitusjoner har etsterkt fokus på dette, mens andre steder er det minimalt med opplæringrundt barn og unges livssituasjon ved tragiske hendelser. Det er ingentvil om at sorg og krise påvirker både læring og mellommenneskeligeforhold. Som lærer er det avgjørende å ha kompetanse til å hjelpe ogtilrettelegge for barn i en slik situasjon. Denne kompetansen savnes avmange nyutdannede.Når de største utfordringene ved lærerutdanningene bringes fram, ersammenheng mellom teori og praksis ofte det første som nevnes. Lærerutdanningener blitt kritisert for å være praksisfjern. Mange hevder deter konkrete hjelpemidler og tyngre praktisk kompetanse som er et savnnår de kommer ut i profesjonsutøvelsen.Det er ingen tvil om at lærerutdanningene har fokus på skolefagene ogpå generell pedagogikk. Hvor er så rommet for tverrfaglige emner? Deter veldig mange områder som en lærer må ha kunnskap og kompetansei. Tar lærerutdanningene høyde for dette i tilstrekkelig grad? Dette er detufattelig vanskelig å svare på. Lærerutdanningene er begrenset i omfang,og om flere emner skal inn, må andre vike. Likevel er det nødvendig åfokusere på utenomfaglig kompetanse, spesielt når skolens oppgave i ennasjonal sorgprosess blir så tydelig.Alle har hørt om praksissjokket og om hvor vanskelig det første året somlærer er. Det er ingen tvil om at det er tøft å omstille seg fra å være lærerstudenttil å utøve læreryrket i praksis. Likevel er det viktig å forstå athøyere utdanning aldri vil gi brukermanualen til en jobb. Det er visse tingman bare kan lære i praksis. Dette er en av dem.Lærerutdanningene må sette fokus på tverrfaglige emner som barn i sorgog krise. Det minner sommerens grufulle hendelser oss på. Likevel er detikke mulig å forberede seg på så rystende hendelser. Ingen, ikke enganglærerutdanningen, kan forberede kommende lærere i stor nok grad til åtakle dette. Som lærer må man ha evnen til å handle når det trengs ogløse ting underveis, og ikke minst til å lære av erfaringer. Det er slik ogsådenne krisen må håndteres. Likevel er det viktig å rette søkelyset motlærernes kompetanse og lærerutdanningenes innhold. Det er ikke tvilom at nyutdannede lærere går inn i yrket i en sorgtung høst som det erutfordrende å takle.61

Utdanning > nr 13/26. august 2011kronikk.Mål og mening med digitalemedier i skolenDe norske elevenes svake resultater i internasjonale undersøkelser de siste ti årene har utløst endiskusjon om hvilke tiltak som best kan være til hjelp.> Skal en tro resultatene fra PISA, ligger vårt nabolandFinland på et langt høyere nivå i både lesing,matematikk og naturfag. Mye er blitt gjort for å forsøkeå bøte på denne situasjonen. I 2006 så den nyelæreplanen «Kunnskapsløftet» dagens lys, og lærernefikk i forskrifts form beskjed om å utvikle elevenesgrunnleggende ferdigheter – det å kunne lese, skrive,uttrykke seg muntlig, regne og bruke digitale verktøy.Digital kompetanse ble altså opphøyd til å bli engrunnleggende forutsetning for å tilegne seg kunnskappå lik linje med det å lære seg å lese. Denne forståelsenhar fått en rekke konsekvenser. Det har blant annet blitt vanlig å dele utros eller ris i henhold til om skoler bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologimye eller lite. Hordaland fylkeskommune har et mål omat minst 75 prosent av elevene i videregående skole skal bruke de bærbarePC-ene sine på daglig basis i skoletiden. Et påfallende fravær av synligeresultater har utløst en debatt om innhold og mål i skolen. Det er tre uliketema som diskuteres hyppig. Det første angår spørsmålet om elevenesdigitale erfaringer i større grad bør være med å påvirke skolens undervisningspraksis.Det andre dreier seg om hvorvidt fagenes struktur og innholdhar mindre betydning nå enn før som en følge av at elevene kan hente innnødvendig informasjon om nær sagt hvilket som helst tema, når som helst.Det tredje angår hva slags kompetanse lærerne bør besitte.Digitale erfaringer setter rammenVi har en lang tradisjon for å aktualisere undervisningen gjennom å tautgangspunkt i elevenes erfaringer. Tilsynelatende følger prinsippet om åtilpasse skolens innhold til de digitale omgivelsene elevene er engasjert i,ovennevnte tradisjon. Men her er det noen vesentlige forskjeller. Lærernegår fra å være de faglig innfødte som loser elevene inn i fagenes erkjennelsesformer,til å bli innvandrere i elevenes digitale verden (Prensky, 2001).Det blir hevdet at vi står overfor en elevgruppe som har andre holdninger,andre måter å lære på, enn det lærerne er kjent med. Dersom en ikke tarslike hensyn, vil en ikke nå fram til denne digitale generasjonen. Dette blebrukt som et argument for å reformere undervisningen gjennom å fjerneden dominerende definisjonsmakten fra lærerne og distribuere den blantalle deltakerne i læringsmiljøet. De første rapportene omkring den storedigitale satsingen i Norge gav uttrykk for en gryende optimisme om et sliktforandret læringsmiljø:«Det er høy musikk, fra flere kilder, lastet ned fra nettet. Noen har koblaseg opp til hverandre og spiller fotballspill. En elev fører inn franskleksa.To stykker er opptatt med å finne en gratis server (SMS) på nettet, slik atdet ikke skal koste dem noe å sende meldinger. To jenter holder på medprøving og feiling for å få ned klipp fra nye filmer. Movie-klipp er kult!To jenter kommer inn fra biblioteket ved siden av og ber om at det blirroligere, musikken skrus uten videre ned på lavere volum. En gutt leggerkabal. En annen surfer, mens naboen chatter (Erstad mfl. 2001: 202).»Dette beskrives som om arbeid og lek, skole og fritid glir naturlig over iPrivat fotoPrivat fotoAv: Lars Vavik ogThomas Arnesen> førsteamanuensis> høgskolelektorHøgskolen Stord/Haugesundhverandre, der en finner faglig prosjektjobbing, annet skolearbeid, prating,underholdning, lek, musikk, surfing og chatting på nettet i skjønn forening.Mange lærere følte at de nye idealene kom i konflikt med deres egneidealer for hva som er god undervisning og læring og ga dermed opp åvære faglig leder:«Jeg måtte slutte å fokusere på alt som var feil og som irriterte meg. Jegmåtte slutte å være klasserommets politimann. Jeg måtte gi opp forsøket påå ha kontroll. Fra og med den dagen fokuserte jeg ikke lenger på elevenes[mis]bruk av internett og chat. Elevene måtte ta ansvar for sin egen læring.Jeg kunne bare være en guide (oversatt etter Elstad, 2006: 471).»Når observasjoner fra de samme klasserom kan tolkes så forskjellig, mådet skyldes en grunnlegende uenighet om hva som er målet med undervisningen.Når metoden blir måletTeknologiske nyvinninger som forenkler eller muliggjør tilgang på nyinformasjon, blir selvsagt tatt i bruk i vitenskapsfagene i takt med denteknologiske utviklingen. For skolefagene betyr det at det fins et knippe teknologiskeverktøy som kan være nyttige når elevene skal kunne få opplevehva det vil si å være historiker, kunstner, musiker eller naturviter. I naturfagetterspørres både elevens evne til å forklare fenomener naturvitenskapelig,evne til å identifisere naturfaglige spørsmål og evne til å bruke naturfagligviten. IKT-bruken i for eksempel naturfag ville med en slik praksis værehelt tilpasset fagets ulike deler. Når en så kan se eksempel på at IKT pressesinn i skolefaget uten en slik faglig motivasjon, altså uten at det sentraleinnholdet i faget er vurdert, står vi over en grunnlegende uenighet om hvasom skal være målet med IKT-bruken i skolen.Et eksempel fra skolefaget naturfag kan illustrere motsetningen.Mulighetene er store for utforskning av naturfaglige problemstillinger vedhjelp av digitale hjelpemiddel som databaser, digitale mikroskop med mer.En skulle dermed tro at det fantes mange eksempel på at IKT ble brukttil å høste dypere naturfaglig erkjennelse i norske klasserom. I den storeSITES-undersøkelsen meldte Norge inn det som skulle være et forbilledligeksempel på IKT-bruk i naturfag på 8. trinn: «Prosjektarbeid i naturfagom sykdommer. Elevene brukte Internett til å samle informasjon, bruktePowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digitalt kamerafor å lage en skriftlig rapport» (oversatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. >62

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no63

Utdanning > nr 13/26. august 2011kronikk.> Mål og mening med digitale medier i skolen228). Det er lite som skulle tilsi at denne IKT-bruken gir unike bidrag til øktnaturfaglig innsikt, og det er trolig heller ikke årsaken til at dette eksempeletble trukket fram. Begrunnelsen ligger mest sannsynlig på et annet plan.Det forbilledlige finner en trolig i det enkle forhold at elevene har bruktdigital teknologi til informasjonsinnhenting og presentasjon istedenforhjelpemiddel som leksikon og veggavis.En forklaring på at selve arbeidsmetoden med digitale verktøy får enegenverdi, bygger på en påstand om at det blir viktigere å lære seg å finnefram til relevant informasjon enn å besitte store mengder kunnskaper.Derfor blir det sagt at en vil utvikle elevenes evne til å «lære å lære». I detteligger det en forståelse av at det elevene virkelig trenger, er en metodiskberedskap som kan brukes fleksibelt på tvers av kontekst og i ulike sammenhenger.Det en trenger av informasjon for å løse ulike problemer, vilen kunne hente inn fra nettet når situasjonen melder seg. Følger en dennetankegangen, faller det naturlig å definere digital kompetanse som engrunnleggende ferdighet, som et mål i seg selv, og der fagene i større gradfungerer som øvingsarenaer. Søgnen-utvalget (2003) drøftet til og medmuligheten for å avvikle de tradisjonelle fagene og erstatte dem med et brederespekter av grunnleggende ferdigheter ettersom «fagenes relevans harvist seg avtakende i dagens samfunn». Ifølge en slik tankegang er det likesåverdifullt å utvikle elevenes evne til å håndtere digitale verktøy som det ålære sentralt fagstoff. Da blir det mulig å forstå hvorfor noen kan trekkefram bruk av Internett og PowerPoint som forbilledlig IKT-bruk i naturfagvist i eksemplet ovenfor.En bekymringsfull misoppfatning i diskusjonen rundt bruken av digitalehjelpemiddel ligger i sammenblandingen av informasjon og kunnskap.Kunnskap er en forutsetning for å kunne vurdere informasjonens relevansog legitimitet, og informasjonen kan danne grunnlag for konstruksjon avny kunnskap. Selv om en elev lærer seg å finne informasjon om et tema framange ulike kilder på nettet, er det ikke gitt at eleven besitter den fagkunnskapensom skal til for å vite hvor han skal lete, kunne vurdere informasjonensrelevans og holdbarhet. Stikk i strid med tanken om å se fagene somkun øvingsarenaer for utvikling av digital kompetanse, står Sjøberg (2001)for det syn at fag og struktur blir viktigere enn før i dagens og i morgendagensIKT-samfunn. Det er bare gjennom de grunnleggende ideene i fageneat en er i stand til å søke etter informasjon på en fornuftig måte, eller somhan uttrykker det: «Ingen blir lærd av bare å være inne i et bibliotek. Endamindre kloke blir de av å gå på rulleskøyter rundt i biblioteket» (Sjøberg,2001: 36). Han får støtte av filosofen Måseide som sier det slik:«at den som lærer å lære utan at kunnskap heng som ein klampom foten, er (…) maksimalt endringskompetent. Men er vedkommandemaksimalt endringskompetent på denne måten, er vedkommandesamtidig og av same grunn maksimalt endrings-inkompetent.Endringskompetanse, kreativitet, etc. er tomme flosklar dersom dei skalkvile på eit fundament av kunnskapsløyse. Dei er maksimalt tilpassa ogminimalt dana.»Kan digital kompetanse erstatte faglig utdanning?Den nasjonale skolefagsundersøkelsen 2009 gir en del svar på hvordanlærerne bruker digitale hjelpemiddel i undervisningen (Vavik mfl. 2010).Undersøkelsen omfatter et representativt utvalg på tusen lærere fra åtteulike skolefag. En kan med en gang si at bruken av IKT varierer sterktfra fag til fag, men også mellom skoler, klasser og lærere. Det er likevelet påfallende trekk i flere fag at variasjoner i lærernes faglige utdanningsdybdeser ut til å henge sammen med hvilke digitale hjelpemiddel som blirbrukt i undervisningen, og hvordan de blir brukt. Det er en tendens til atlærere med den høyeste fagkompetansen prioriterer begrenset bruk, mentar i bruk fagspesifikk programvare, mens lærere med svakere fagkompetanseprioriterer større bruk av generelle IKT-verktøy. Motivasjonen for IKTbrukenser også ut til å være noe ulik. Lærere med vesentlig mer utdanningenn minstekravet ser på IKT som klart underordnet andre forklaringsfaktorerfor faglig framgang, mens de andre lærerne deler en større tro på at IKTfører til positive læringseffekter. Dette er hovedtendensene, men samtidiger det selvfølgelig lærere i utvalget med andre prioriteringer.Det har vært vanskelig å påvise at IKT-satsingen har gitt bedre resultatpå nasjonale prøver eller internasjonale tester. Det hevdes at IKT vil hastørst betydning i tverrfaglige problembaserte læringssituasjoner, og attradisjonell testing ikke fanger opp den kompetansen elevene tilegner seg.Allerede i 1998 påpekte professor Svein Lie at «[d]et er for oss et tankekorsat undervisningsmetoder som anbefales sterkt for tiden (prosjektarbeid,gruppearbeid og bruk av IKT) ser ut til å henge sammen med svake resultateri matematikk». Det var derfor påkrevd å finne andre måter å vurdereprosjektarbeidet på, samtidig som en ville undersøke hva slags rolle IKThadde. Den årlige matematikk-konkurransen på ungdomsskoletrinnet kaltKappAbel tilfredsstilte disse kravene. Særlig interessant var at hele klassendeltar, og at resultatet er gjenstand for en bred bedømmelse (Thorvaldsen,Vavik, Salomon, 2011).En sammenliknende undersøkelse av de lærerne som fikk framspesielt gode prosjekt år etter år, med de lærerne som ikke oppnår et sliktresultat, avdekker noen interessante forskjeller. For begge grupperingerTabell: Lærer med mastergrad i matematikkdidaktikk og best resultat i sin klasse.64

lir ulike IKT-hjelpemidler tatt i bruk. Det viser seg at de lærerne somlykkes best legger lite vekt på IKT som forklaringsfaktor for læringsresultatet,se tabellen nedenfor.Analyser av de 78 utvalgte skolene viser at lærernes faglige kompetanseutgjør den store forskjellen for prosjektenes kvalitet. På direkte spørsmålsier da også lærerne at det er to forhold som er avgjørende for at de lykkes:egen fagkompetanse og evnen til å inspirere elevene. Det er et grunnleggendeparadoks at de lærerne som ser ut til å ha best forutsetning ogpåviselig lykkes best med prosjektbaserte arbeidsformer, samtidig er mesttilbakeholdne med å ta disse arbeidsformene i bruk i den daglige undervisningen.De har definitivt ingen tro på at digitale hjelpemiddel letter lærernesveiledningsarbeid eller har en sentral funksjon for elevenes forståelseav matematiske problem.Når faglig forståelse er skolens målI elevenes digitale hverdag spiller sosiale medier og spill utvilsomt en storrolle. Det dreier seg altså om lystbetonte opplevelser der tilfredsstillelse avbehov skjer umiddelbart. Det blir ofte sagt at det ikke er teknologien i segselv, men de aktiviteter den utløser som har størst betydning. Nettopp derforblir terskelen så stor, ikke å ta i bruk, men å fylle Second Life, Facebook,Twitter, blogger med mer med aktiviteter som påviselig ikke avsporer, mengir en merverdi. Erfaringene er svært motstridende. Mange lærere haropplevd at når en forsøker å arbeide faglig på disse arenaene, rapporteresdet at trivialiteter «lekker» inn i undervisningen, eller at elevene mistermotivasjonen, og aktiviteten forvitrer. Det er et tankekors at mange lærereføler at det blir enda vanskeligere å motivere elevene for de langsiktige fagligemålsettingene som krever større konsentrasjon og et mer forpliktendesamarbeid.Det å møte fagene i skolen innebærer også å gi elevene mulighet til åoppleve hva det vil si å være historiker, geograf, musiker, kunstner ellernaturviter. Dette innebærer å ta i bruk de verktøyene som er spesifikkefor hvert enkelt fag. Noen av disse er naturligvis digitale og kan også væreelevenes redskaper i arbeidet med fagene. Den naturlige integrasjonen enfinner i en slik fagspesifikk bruk av digitale verktøy blir brutt når IKT fåret eget kompetansestempel. Når elevene lager bilder ved hjelp av digitaleverktøy, er det samtidig et bidrag til å utvikle den femte grunnkompetansen.Det å uttrykke seg i bilder med andre hjelpemidler har dermed ikkesamme status.I 2007 hadde kun 4,2 prosent av lærerne i grunnskolen mastergrad. Iskolefagsundersøkelsen 2009 angir 37,1 prosent at de har 30 studiepoengeller mindre i det faget de underviser på ungdomstrinnet. Til sammenlikninghar alle finske lærere femårig mastergrad i sitt undervisningsfag.Læreryrket har høy status, og de dyktigste elevene vil bli lærere. Det villeha vært særlig bekymringsfullt dersom så store forskjeller i rekrutteringog utdanning ikke skulle ha noen som helst betydning for elevene i derespektive land. Forsker Marit Kjærnsli og professor Svein Lie ved Instituttfor lærerutdanning ved Universitetet i Oslo antyder at forskjellen mellomfinske og norske elever er i størrelsesorden mellom ett og to års skolegang,uten at dette skal tas altfor bokstavelig (Horisont 2. 2005).I en sammenliknende undersøkelse av finske og norske elever påungdomstrinnet rapporteres det at elevenes kritikk av skolen er ramsalt nårdet gjelder lærere som ikke kan sine fag og ikke varierer undervisningen(Engvik og Østern, 2010). Finland har satset på liten, men spesifikk brukav digitale verktøy i en sammenheng der lærernes faglige og fagdidaktiskeforutsetninger for god utnyttelse er til stede. Paradoksalt nok ser det ut somom vi har forsøkt å ta igjen Finland ved å gjøre det Finland ikke gjør. Nå ertiden kommet for å bygge det faglige og fagdidaktiske fundamentet somskal bære framtidsskolen der IKT ikke er løsningen, men ett av mangehjelpemiddel.Referanser:Engvik, G. Østern, A (2010). Ledelse i klasserommet – med norske,finlandssvenske og finske tenåringer som eksperter. I: Kompetent skoleledelse.Tapir Akademisk Forlag 2010 ISBN 9788251924863. s. 25–39NTNUElstad, E. (2006). Understanding the nature of accountability failurein a technology‐filled, laissez‐faire classroom: Disaffected students andteachers who give in. Journal of Curriculum Studies, 38(4), 459–481Erstad, O. (c2000). Den langsomme eksplosjonen: Innovative læringsmiljøermed bruk av IKT – to kasusstudier fra videregående skole. Oslo:NettverketKjærnsli, M., Lie, S. (2005). Hva forteller PISA-undersøkelsen om norskskole. HORISONT nr. 2/2005Lie, S., Kjærnsli, M. & Brekke, G. (1997). Hva i all verden skjer i realfagene?Internasjonalt lys på trettenåringers kunnskaper, holdninger ogundervisning i norsk skole. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling,Universitetet i OsloMåseide, A. (2008). Kunnskapskrisa i skolen – kva gjekk gale, kvenhar skylda? (Foredrag på Skjervheimseminaret 14.09.08.) Tilgjengelig frahttp://www.honestthinking.org/no/pub09/Maseide. Skjervheimseminar.2008.09.14.Kunnskapskrisa_i_skolen.htm(lest 11.07.2009)Prensky, M. (2001). Digital natives, digital immigrants. On the Horizon,9(5)Sjøberg, S. (Red) (2001). Fagdebatikk: Fagdidaktisk innføring i sentraleskolefag. Oslo: Gyldendal akademiskSøgnenutvalget NOU 2003: 16Tapscott, D. (c1998). Growing up digital: The rise of the net generation.New York: McGraw-HillThorvaldsen, S., Vavik, L., Salomon, G. (2011). The use of ICT Tools inMathematics: A case-control Study of Best Practice in 9th grade Classrooms.Scandinavian Journal of Educational Research (Forthcoming )Vavik, L., Andersland, S., Arnesen, T.E., Arnesen, T., Espeland, M.,Flatøy, Ingunn, Grønsdal, I., Fadnes, P., Sømoe, K., Tuset, G. (2010) Skolefagsundersøkelsen2009Voogt, J. (2008). Satisfying pedagogical practices using ICT. In: N. Law,W. J. Pelgrum & T.Plomp (Eds.), Pedagogy and ICT use in schools around the world:Findings from the IEA SITES 2006 Study. Dortrecht: Springer«En bekymringsfull misoppfatning i diskusjonen rundt bruken av digitalehjelpemiddel ligger i sammenblandingen av informasjon og kunnskap.»65

annonser: Øst-NorgeUtdanning > nr 13/26. august 2011Veiledningsteam opprettesFredrikstad kommune skal opprette et veiledningsteam forskolesektoren i kommunen. Teamet skal i utgangspunktet besettesmed tre veiledningsstillinger.Teamet vil bli administrert som en del av Råkollen skole.Enheten vil arbeide med to hovedperspektiv:1) Kontekstperspektivet.– Hva i læringsmiljøet bidrar til problematferd?– Hva slags kompetanse trenger skolen for å håndtere utfordringene?– Hva slags kompetanse trenger foreldrene for å bidra til positivutvikling?2) Individperspektivet– Elevforutsetninger for læring og samhandling.– Forventninger og mestringsmuligheter.Enheten vil fokusere på endringsarbeid i hjemmeskolemiljøet. Arbeidetvil baseres på samarbeid med kommunens undervisningspersonell ogdeltakelse/observasjon i undervisningssituasjoner. Veiledning av lærere.Kompetansekrav/ønsker:Teamet trenger solid godkjent pedagogisk kompetanse.Erfaring fra arbeid med atferds- samspillsproblemer. Spesialsosialpedagogiskutdanning og veiledningskompetanse er ønskelig.Lønns-/arbeidsvilkår etter avtale.Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju, personlig egnethet vil bli vektlagt.Fredrikstad kommune benytter elektronisk søknadsprosess. Gå inn påwww.fredrikstad.kommune.no under ledige stillinger/kunngjøringerSøknadsfrist: 3. september 2011For ytterligere informasjon om stillingene ta kontakt medPål Nordberg tlf. 69 95 93 52 el. 917 51 236 (rektor Råkollen skole) ellerBjørnar Rødje tlf. 69 30 61 70 el. 971 94 003 (spesialkonsulent)16 65G U DHAL DENM E DOssHalden kommuneHalden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo– 20 min. fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg.Kommunen ligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng.Det er et aktivt kultur- og organisasjonsliv i kommunen,som har ca. 28.000 innbyggere. Byen har høgskoler forbl.a. lærerutdanning, økonomi, informasjonsteknologi ogsamfunnsfag.Administrativ stilling – grunnskolen i HaldenVikariat for assisterende rektor ved Os skolefor perioden 10.10.11 – 31.07.12 med mulighetfor forlengelseTiltredelsesdato: 10.10.11.Aktuelle søkere til stillingen vil bli innkalt til intervju.Opplysninger om rektorstillingen fås ved henvendelse tilrektor Per Ole Pihlstrøm, tlf. 69 21 27 51/922 44 593, eller e-post:per.ole.pihlstrom@halden.kommune.noFullstendig utlysingstekst er lagt ut på Halden kommunes hjemmeside:www.halden.kommune.noElektronisk søknad (ID 547) fylles ut på kommunens hjemmesideunder fanen «Ledige stillinger». CV vedlagt kopier av attester ogvitnemål leveres ved innkalling til intervju.Søknadsfrist til stillingen: 8. september 2011.Fredrikstad er med sine vel 74.000 innbyggere Norges sjette største by,sentralt beliggende i Østfold ved utløpet av Glomma. En urban bykjernei et innbydende og vidstrakt kulturlandskap strekker seg mot skjærgård oghav. Fredrikstad er kjent for sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner.Gamlebyen er nordeuropas best bevarte festningsby – en levende bydel.Sommerbyen, Teaterbyen, Fotballbyen, Plankebyen, Mediebyen og Skutebyenforteller om et mangfoldig tilbud. Fredrikstad gir et godt bolig- og tjenestetilbudtil befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår. Fredrikstad har et variert miljøogteknologibasert næringsliv. Rygge flyplass når du på 20 minutter, Oslo på entime og Gøteborg på vel to timer. Det er et mål at alle i Fredrikstad kommuneskal oppleve nærhet, likeverd, trygghet og trivsel.Virksomhetsleder/rektor vedBorge ungdomsskoleVed Borge ungdomsskole er det f.o.m. snarest ledig stilling somvirksomhetsleder/rektor.UndervisningsstillingerDet er ledige undervisningsstillinger ved enkelte barne- ogungdomsskoler i Fredrikstad kommune for hele eller deler av skoleåret2011–2012.Fullstendig utlysning se: www.fredrikstad.kommune.noFor alle stillinger gjelder søknadsfrist: 4. september 2011Skedsmo kommuneSkedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoenog har 48.500 innbyggere. Korteste reisetid til Oslo er 11min. med tog. Kommunen er i en utvikling, hvor forskning,utdanning og næringsutvikling er sentralt. Skedsmo er Norgesmesse- og kongresskommune.Skedsmo kommunes viktigste oppgave er å levere tjenesterog service til innbyggerne. De ansatte er den viktigste ressursen for å nå dettemålet. Vår kultur og personalpolitikk er basert på å fremme personlig utvikling,ansvarsbevissthet og arbeidsglede hos den enkelte medarbeider.Avdelingsledere Stav skoleStav skole er en ungdomsskole (8.–10. trinn) som ligger i et veletablertboligområde. Skolen har ca. 450 elever, inkludert innføringsklassefor språklige minoriteter. Stav skole flyttet høsten 2003 inn i en ny,moderne skolebygning. Elevene er delt inn i basisgrupper med hver sinkontaktlærer.Personalet er organisert i to arbeidslag på hvert klassetrinn underledelse av en avdelingsleder. De tre avdelingslederne utgjør sammenmed rektor ledergruppa på skolen. Avdelingsleder har ca. 50 %undervisning.To av avdelingslederstillingene er ledige fra august/september 2011.Vi søker etter personer som har– vilje og evne til å lede en skole i utvikling– engasjement og kreativitet kombinert med struktur og arbeidskapasitet– gode samarbeidsevner– gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre– formell lærerutdanningLedererfaring og – utdanning er en fordel.Kontaktperson: Rektor Roar Vea, tlf 64 83 28 52/971 24 411,roa.vea@skedsmo.kommune.noFullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema på kommunenshjemmeside. Søknadsfrist 1. september 2011.66

Vestby kommuneULLENSAKER KOMMUNEVIL DU JOBBE I NORGES STØRSTEVEKSTKOMMUNE?Ullensaker kommune er vertskommune for landets hovedflyplassog har ca 30.000 innbyggere. Kommunen har høy befolkningsvekstnoe som gir store muligheter og utfordringer. Organisert med 30resultatenheter og 2 stab-/støtteenheter som rapporterer til rådmannog tre kommunaldirektører. Rådhuset ligger sentralt til på Jessheim– 30 minutter fra Oslo og 10 minutter fra Gardermoen.SPENNENDE STILLING SOM ASSISTERENDEKOMMUNALDIREKTØR FOR FAGFELTET SKOLE,BARNEHAGE OG KULTUR ER LEDIGUllensaker kommune satser på oppvekstmiljøet og tverrfagligsamarbeid. Økt læringstrykk, læringsresultater, den gode lærer og godskoleledelse har høyt fokus i grunnskolen.(2. gangs utlysing)PP-tjenesten har ledig hel stilling somlogoped, med snarest mulig tiltredelseFullstendig utlysing på kommunens hjemmeside:www.vestby.kommune.noSøknadsfrist 9. september 2011annonser: Øst-NorgeINTERESSERT?Opplysninger om stillingen v/kommunaldirektør Hanne Espeseth påtlf. 957 53 066.Søknad med kopier av vitnemål og attester sendesUllensaker kommune, boks A, 2051 Jessheim.Merk saksnr. 2011/3573, søknadsfrist 1. september 2011.Mer informasjon om Ullensaker kommune og stillingen påwww.ullensaker.kommune.noNeste utgivelse 09.09For tekniske spesifikasjonerwww.utdanningsnytt.noFagmagasin for UtdanningsforbundetUtdanning > nr 13/26. august 2011Vil du være med å formemorgendagens skole?Da kan du bli prosjektleder i Inspera!Vi ser etter unge, engasjerte mennesker med lærerbakgrunn og IT-interesse.Prosjektlederbakgrunn er ingen forutsetning, men du bør like å ta ansvar ogå få mennesker til å jobbe sammen. Mer info om stillingen finner dupå www.finn.no, FINN-kode 29385630Inspera leverer morgendagens IT-verktøy for læring og prøvegjennomføring i skolen.Viktige kunder er Utdanningsdirektoratet, Osloskolen, Aschehoug og Creaza. Vi rekrutterer tilhovedkontoret på Bryn i Oslo hvor du blir en del av et kompetent miljø som setter digitale spor.www.inspera.no67

annonser: ØST-NORGEUtdanning > nr 13/26. august 2011Vi inspireres av mennesker- store som små -for sammen å skape nye veiertil kommunikasjon og læringMikroVerkstedet søker leken realistVi søker nå Salgs- og kurskonsulent med hovedvekt på naturfag ogmatematikk. Stillingen er nyopprettet, og hovedarbeidsområdet vilvære utadrettet virksomhet (salg og kurs) mot skoler, barnehager ogkommuner over hele landet. Noe reising må påregnes.Hovedarbeidsområdene vil være læremidlene fra LEGO® EDUCATIONog et spennende opplegg omkring uteskolematematikk fra førskoletil ungdomstrinn. Ditt hovedengasjement som lærer er pårealfagsiden, men du trenger ikke nødvendigvis å ha utdanning frauniversitet.Du kan lese mer om stillingen på www.mikrov.no under nyheter.Kort søknadsfrist!Elverum kommune ligger sentralt plassert i Hedmark kommune og harca. 20.000 innbyggere. Kommunen er i vekst og har flere spennende satsingersom bla. folkehelseby, utvikling av flerbruksanlegg og utbygging i sentrum.Elverum er vertskommune for både Sykehuset Innlandet, Forsvaret,høgskole og videregående skole. Kommunen er regionsenter i Sør-Østerdal. Det er kort veg til Trysil, Hamar, Lillehammer, Oslo ogSverige.Ledelse i Elverum kommune innebærer å skape gode forutsetninger forat alle medarbeidere arbeider systematisk med kvalitetsforbedringertil innbyggernes beste og med sikte på å nå kommunens mål ogvisjon «Elverum har hjerterom». «Åpenhet, ærlighet og respekt» erkommunens verdigrunnlag, og viktig i denne sammenheng.Rektor v/ Hernes skole( 2.g.utl.) sak nr. 11/3237100% fast st. er ledig fra 01.08.2011For nærmere info, ta kontakt med skolesjef Tord Arnesen, tlf. 915 89 805Fullstendig utl.tekst finnes på www.elverum.kommune.noSøknadsfrist: 15. september 2011Elverum videregående skole er en kombinert skole med ca. 900 elever fordelt påbåde yrkesfaglig og studiespesialiserende utdanningsprogram og har ca. 150 ansatte.Følgende stilling er ledig fra 01.12.2011:Avdelingsleder studiespesialisering,100% fast stillingEtter internt opprykk har Elverum videregående skole en ledigstilling som avdelingsleder. Stillingen er en av to avdelingsledere påstudiespesialiserende utdanningsprogram, med spesielt ansvar forrealfag og idrettsfag.Spørsmål vedr. stillingen kan rettes til skolen (tlf. 62 43 15 00).Det henvises til Hedmark fylkeskommunes nettside for fullstendigutlysning.Søknadsfrist for stillingen er 5. september 2011.HEDMARKFYLKESKOMMUNEVi oppfordrer til å benytte fylkeskommunens digitale søknadssenter.Logoped, sak nr. 11/3258100 % fast st. er ledig fra 01.09.11Logopedtjenesten i Elverum kommune er organisert som en egenenhet under leder for PP-tjenesten i Elverum. Det er tett samarbeidmellom logopedtjenesten og PP-tjenesten, som består av 10fagstillinger + en merkantil stilling.Arbeidsoppgaver:Utredning og behandling av språkvansker, artikulasjonsvansker, afasi,stamming og stemmevansker hos barn og voksne.Kvalifikasjoner:• Formell utdanning som logoped• Erfaring fra arbeid i barnehage / skole og praksis som logopedvektlegges sammen med personlig egnethetDet tilbys et bredt fagmiljø og god anledning til kurs og etterutdanning.Nærmere opplysninger ved henvendelse til leder Åge RuneEngebretsen, telefon 924 45 036 eller e-postage.engebretsen@elverum.kommune.noFullstendig utl.tekst finnes på www.elverum.kommune.noAnmodning om unntatt offentlighet for stilling sendes:postmottak@elverum.kommune.noSøknadsfrist: 12. september 201168

Lillehammer kommuneI Lillehammer satser vi på systematisk utvikling på alle nivåinnen skolen med særlig fokus på ledelse, læring og vurdering.Våre skoler deltar i den statlige satsingen Vurdering for læring.Vi tilbyr kompetanseheving for ledere gjennom Rektorskolenog vi har systematisk veiledning av nyutdanna lærere.2. gangs utlysningTJENESTEOMRÅDE GRUNNSKOLE HAR FØLGENDE STILLINGERLEDIG:– REKTOR ÅRETTA UNGDOMSSKOLE– INSPEKTØR JØRSTADMOEN BARNESKOLESøknadsfrist 1. september 2011For nærmere opplysninger om stillingene ta kontakt medskolesjef Terje Næss, tlf 610 50 850,e-postadresse: terje.nass@lillehammer.kommune.noFullstendig annonsetekst finnes påwww.lillehammer.kommune.no/ledigestillinger og på nav.noFor å søke på stillingene brukes Lillehammer kommunes elektroniskerekrutteringssystem, Web Cruiter.Ål kommuneÅl er den største av kommunane i Hallingdal med om lag4 700 innbyggjarar og ligg midt mellom Oslo og Bergen. Vihar storslagen natur og gode tilhøve for sport og friluftsliv.Vi har regionalt helsesenter og kulturhus. Kommunen harvidaregåande skule, ein ungdomsskule, fem barneskular ogsju barnehagar.Det er ledig fylgjande stillingar:• Inntil 100 % stilling som spesialpedagog ved Nedre-Ål skule,avd for multifunksjonshemma• Inntil 100 % stilling som lærar med dansefagleg kompetanse vedÅl kulturskule• 100 % stilling som lærar ved Leveld skuleSjå www.aal.kommune.no for fullstendig utlysingstekst.Søknadsfrist 16. september 2011.Grimstad kommuneVekstkommunen Grimstad tilbyr spennendeframtidsutsikter, utfordende jobber og solidetjenester. Næringslivet er mangfoldig ogUniversitetet i Agder satser stort med ny campusher. Ny E18 gjør sørlandsbyene til ett felles boogarbeidsmarked med mange valgmuligheter. 20.000 innbyggere i Grimstadkan i tillegg nyte godt av landets mest tilgjengelige skjærgård og et skapendekulturliv i det som også er Ibsens og Hamsuns by.ASS. KOMMUNALSJEF/SKOLESJEFGrimstad kommune ønsker å styrke ledelsen i Kultur- ogoppvekstsektoren for å ivareta behovet for kvalitetsutvikling ogfornyelse i grunnskolen. Ass. Kommunalsjef / skolesjef vil hakommunalsjefen for kultur- og oppvekstsektoren som nærmesteoverordnede og skal bistå kommunalsjefen i oppfølging avtjenesteenhetene.Kultur- og oppvekstsektoren består av 19 tjenesteenheter hvoravni grunnskoler, èn spesialskole, fem barnehager i tillegg tilvoksenopplæring/flyktningtjeneste, bibliotektjeneste, kulturtjeneste ogveilednings-/utviklingstjeneste for skole og barnehage inkl. PP-tjeneste.Kommunens hovedsatsingsområder i grunnskolen er lesing,matematikk og skole/hjemsamarbeid. Tidlig innsats er innført som etgjennomgående prinsipp i sektoren.Aktuelle arbeidsområder:• Oppfølging av kommunens satsingsområder for grunnskolen• Oppfølging/koordinering innen det spesialpedagogiske området• Bistå skolene med organisering og optimalisering av skoledriften• Oppfølging m.h.t skolekapasitet, skolestruktur og skoleutbygging• Utredning og saksbehandling for politiske utvalg• Lede utviklingsarbeid/-prosjekter• Revisjon av planer for Grimstadskolen• Bistå kommunalsjef i oppfølging av enhetsledere• Bistå kommunalsjef i oppfølging av enkeltsaker/-henvendelserØnskede kvalifikasjoner:• Formell skolefaglig kompetanse og erfaring fra arbeid i skolen• Erfaring som skoleleder, gjerne også på skoleeiernivå• Erfaring fra prosjektarbeid/prosjektledelse• Kunnskap om budsjettering og økonomistyring• God skriftlig og muntlig fremstillingsevne• Være utviklingsorientert, analytisk og ha evne til å implementereutviklingstiltak• Være tydelig, målrettet og løsningsorientert• Ha gode evner til kommunikasjonPersonlig egnethet vil bli vektlagt.Grimstad kommune har vedtatt etiske retningslinjer for folkevalgteog ansatte. Kommunen bygger sin virksomhet på verdiene åpenhet,redelighet, respekt og mot.Vi ønsker en jevnere fordeling av kvinner og menn i lederstillinger.Kommunen har i dag flest menn i lederstillinger og kvinner oppfordresspesielt til å søke.annonser: Øst-Norge/Sør-norgeUtdanning > nr 13/26. august 2011Parallellannonseringpå www.utdanningsnytt.nouten ekstra kostnaderFor nærmere informasjon, kontakt kommunalsjef Bjørn KristianPedersen på tlf. 37 25 04 83 eller på mobiltlf. 481 15 272Ansettelse på vanlige kommunale vilkår. Lønn etter avtale.Søknad sendes elektronisk, se under ledige stillinger på kommunenshjemmeside: www.grimstad.kommune.no for mer informasjon.Søknadsfrist: 12. september 2011Fagmagasin for Utdanningsforbundet69

annonser: sØr-Norge//Vest-Norge/kuNNgjØriNgerUtdanning > nr 13/26. august 2011Lillesand kommuneHar du lyst til å jobbe i en kommune som har som mål åvære en fremtidsrettet serviceorganisasjon for innbyggere ogbesøkende? Vi er opptatt av arbeidsmiljø og bedriftskulturog jobber etter følgende verdier: åpenhet – respekt –humor.Vi søker:SEKTORSJEF BARNEHAGE OG SKOLE100 % fast stilling.Utfyllende utlysingstekst og link til søknadsskjema fi nner du på vårnettside: www.lillesand.kommune.noSøknadsfrist: 3. september 2011Selje kommuneRektor Ytre Stad skule og barnehageVi ønskjer å tilsette ein person med relevant utdanning og praksis, ogmed både evne og vilje til:– å leie skulen og barnehagen i samsvar med sentrale og lokale mål,og som har ei aktiv haldning til pedagogisk utviklingsarbeid isamsvar med Kunnskapsløftet og Rammeplan for barnehagen.– å styrke den kollektive kulturen.– å motivere og inspirere medarbeidarane.– å kommunisere med og skape godt klima og samarbeid mellompartane i oppvekstsenteret, og med lokalmiljøet.– å sette elevane i sentrum.– å forvalte oppvekstsenteret sine ressursar på ein målretta ogeffektiv måte.– å møte dagen med eit smil.Fullstendig utlysing, informasjon og søknadskjema fi nn de påkommunen si heimeside www.selje.kommune.noSøknadsfrist: 10. september 2011.Hana & Holmens Potterier NY 18-01-08 13:12 Side 1KunngjøringerKERAMIKKSkolebruk og HobbyBlåleire og andre typer leire i mangefarver leveres i tørkesikre 20 kgsekker. Glasurer, oksyder, dreiestoler,ovnsmateriell og formingsartikler.”Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling”PALS-konferansen 201119.-20. septemberSted: Oslo KongressenterYoungsgate 11, 0181 OsloHovedforedrag:• Mobbeforebyggende innsats i PALS-modellen• Intensiv positiv atferdsstøtte i PALS-modellenBrianna Stiller, Ph.D., Oregon - USA• Tidlig leseutvikling, dynamisk kartlegging og opplæringJørgen Frost, prof. – Inst. for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo• Skolens utfordringer og muligheter i møte med detstille atferdsproblemetIngrid Lund, Ph.D., Universitetet i AgderPåmelding innen 28. august 2011.Seminaravgift: 1500,-.Lunsj er inkludert begge dager.Mer informasjon om konferansen, program og elektronisk påmeldingfinner du på www.atferdssenteret.noPraktiske spørsmål rettes til Ingrid Madslien,ingrid.madslien@atferdssenteret.noGRATIS1-dagskurs i praktisk astronomi for lærereBlindern, 18. november 2011Universets historie fra Big Bang til i dagEkstreme objekter i universetFra gammastråling til radiobølgerAndre planetsystemer og leting etter liv i universetAstronominyheter på norskStjernetitting med skoleklasserBe om vår bestillings- og prisliste.Besøk oss påwww.hana-holmens.noA/S HANA & HOLMENS POTTERIERGrunnlagt 1842Strandgt.123 - 4307 Sandnes - Tlf. 51 66 16 60 - Fax:51 62 34 68Kurset inkluderer veiledning i bruk av programmer, datasimuleringer oganimasjoner for bruk i undervisningen.Meld deg på kurset på www.astronomi.noPåmeldingsfrist 1. oktober70

Gyldendal kurs og kompetanse inviterer lærere og lederei videregående skole til todagers konferanseLæringslyst ogkunnskapsløftVideregåendekonferansen 201126. – 27. september 2011, Quality Airport Hotel GardermoenInnhold• Kunnskapsløftet: Utfordringer og muligheter• Tiltak mot frafall• Hverdagsmotivasjon• Undervisnings- og læringsledelse• Underveisvurdering i fag: velg mellom 9 forskjellige workshopsHør blant andreErling Lars Dale, Terje Ogden, Jarl Inge Wærness, Mette Buntingog Lene Heibø Knudsen m.fl.Hurtigrabatt ved påmelding innen 1. juni.Påmelding og mer informasjon:www.gyldendal.no/ kompetansetlf 22 99 04 64 – mob 911 36 709Høgskolen i LillehammerEtter- og videreutdanning 2011/12Foto: colourbox.noVil du bli en enda bedre lærer?Videreutdanning - 15 studiepoeng• Elevvurdering og læring (samlingsbasert eller nettbasert)Etterutdanning - uten studiepoeng• Dagkonferanse om læringsfremmende vurdering 21/9-11• Læringsledelse og bruk av digitale verktøy (4 dager)• Vurdering i kroppsøving (4 dager)• Spillavhengighet (kurs med mulighet for 15 studiepoeng)• Individuell vurdering (nettkurs)Alle tilbud har løpende opptak til det er fullt -senest 1. septemberFor mer informasjon, påmelding og flereutdanningstilbud se:hil.no/skoleannonser: kunngjøringerUtdanning > nr 13/26. august 2011www.juba.orgHvem blir norgesmester?JUBA tilbyr et aktiviserende og holdningsskapende undervisningsoppleggfor 6. og 7. klassetrinn gjennom ”Hvem blir norgesmester?”.Formatet er en kunnskapskonkurranse med spørsmål om rus,miljø og samfunn. Konkurransen gjennomføres lokalt i skoleklasserover hele landet. Etter 3 runder vil ett lag fra hver avde tre beste skolene, med hver sin lærer, få gratis reise ogopphold til finalen i Trondheim.For informasjon og påmelding besøk:www.kunnskapstevlinga.noINVOLVERENDE - ENGASJERENDE - HOLDNINGSSKAPENDE71

annonser: kunngjøringerKurs og konferanser høsten 201123. septemberKlasseledelse ivideregående skoleSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Lærere i videregående skoleForedragsholder: Bente VetlandPraksisnært kurs i klasseledelse! Eksemplerhentes fra både studiespesialiserende og yrkesfagligeutdanningsprogram. Målet er å gideltakerne en innføring i hva god klasseledelseer, motivere og inspirere.26. septemberKartlegging i barnehagenInnhold og konsekvenserSted: Britannia Hotel, TrondheimPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Ansatte i barnehagenForedragsholdere: Lars Holm, MargarethSandvik, Solveig Østrem m.fl.Kartlegging i barnehagen er et svært aktuelttema. Hvorfor har kartlegging kommet pådagsorden? Hva innbærer kartlegging?Meld deg på og delta i debatten!27. septemberÅ vare og ta vare påFørskolelæreren som lederSted: Britannia Hotel, TrondheimPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Førskolelærere og styrereForedragsholder: Magritt LundestadFørskolelæreren skal være både fag- ogpersonalleder. Hvordan ivareta rammeplanensintensjoner, sørge for faglig utvikling av personaletog samtidig oppleve sin egen arbeidssituasjonsom god utviklende?Utdanning > nr 13/26. august 201128.–29. septemberTidlig innsatsSted: Røde Kors Konferansesenter, OsloPris: 2800 (medlem i Utdanningsforbundet ), 3500Foredragsholdere: Emilie Kinge, Ellen B. RuudMålgruppe: Medlemmer av Utdanningsforbundetsspesialiseringsutdanning i pedagogisk-psykologiskrådgivning og andre med interesse for feltet.Kurset handler om førskolebarn som av ulikegrunner strever i samspill med andre, eller medoppmerksomhet, konsentrasjon, uro og utholdenhet.11. oktoberMatematikk i barnehagenSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Ansatte i barnehagenForedragsholdere: Unni Wathne og Martin CarlsenDette er et kurs for førskolelærere og annetbarnehagepersonale om matematikk i barnehagen.På kurset er det mange konkrete forslag tilmatematikkaktiviteter som er prøvd ut i praksismed studenter, barn og personale i barnehager.20. oktoberEgenledelse i barnehagenSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Ansatte i barnehagenForedragsholdere: Kristian Sørensen ogMarianne GodtfredsenGjennom fokus på egenledelse i rollelek ogdaglige aktiviteter, kan vi være med på å støttebarnets utvikling av et trygt selvbilde, godselvtillit, sosial kompetanse.21. oktoberSkriftlig eksamen ogvurdering i tyskfaget24. oktoberDen arabiske verden– hva skjer?31. oktoberLærerarbeid fortilpasset opplæringSted: Lærerens hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Lærere i ungdoms- og vg. skoleForedragsholdere: Béatrice Blom og KirstiAandstad HettaschBli kjent med de nye nasjonale standardene ivurdering knyttet til tyskfaget! Dette blir enpraktisk kursdag med vurdering av elevsvar fraskriftlig eksamen i tysk, nivå 1 og nivå 2.Sted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Ådne Valen Senstad, KjellSelvik, Jacob Høigilt, Rania Maktabi, Bjørn Olav UtvikSeminaret er en oppdatering på hva som skjer oghar skjedd i den arabiske verden i 2011, med vektpå utviklingen i Egypt og Syria. Det vil bli etsærskilt fokus på skolens arbeid med og forståelseav menneskerettigheter.Arrangør: Utdanningsforbundet og FN-sambandetSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Lærere og skoleledereForedragsholdere: Halvor Bjørnsrud, SvenNilsen, Kirsten Limstrand, Roar Eng, Kjell Skogen,Torill Moen, og Asgjer Vea Karlsen.Tema på kurset: Skolekultur, teamarbeid, spesialundervisning,elevsamtaler, elevvurdering ogutvikling av grunnleggende ferdigheter.For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kursKurspåmelding og spørsmål: post@utdanningsakademiet.no – eller tlf.: 24 14 20 0072

Kurs og konferanser høsten 2011, forts.7. novemberRevisjon av norskfagetSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Ove Eide, Bente Aamotsbakken,Ingrid Metliaas, Torill Steinfeldt, Bodil Aurstad,Synnøve Matre, Andreas BorudDette kurset vil ta opp mange av de sentrale problemstillingenesom reiser seg når læreplanen inorsk skal revideres: Hva skal være norskfagetsgrunnlag? Sidemålet sin plass? En felles litterær kanon?Arrangør: Utdanningsforbundet og Språkrådet22. novemberHistorie og filosofi:Skriftlig eksamen og vurderingSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Lærere i videregående skoleForedragsholdere: Olav Birkeland og ThorSteinar GrødalDeltagerne vil lese og vurdere autentiskeeksamensbesvarelser som deretter drøftes igrupper. Dagen avsluttes med en økt ommuntlig didaktikk i faget.14. novemberNorsk for ungdomstrinnet:Skriftlig eksamen og vurderingSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Norsklærere i ungdomsskolenForedragsholder: Mette HaustreisBli kjent med de nye nasjonale standardenei vurdering knyttet til norskfaget i ungdomsskolen.Dette blir en praktisk kursdag medvurdering av autentiske elevsvar fra skriftligeksamen i norsk, våren 2011.23. novemberPsykologisk førstehjelp- til bruk i skolenSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Kontaktlærere, sosiallærere,rådgivere og helsesøstreForedragsholder: Solfrid RaknesÅ lære elever å identifisere, sortere og sette ordpå tanker og følelser vil gjøre dem bedre rustet til åtakle vanskelige situasjoner. På kurset får du et ”førstehjelpsskrin”for å kunne hjelpe dem med nettopp det.14.–15. novemberPedagogisk relasjonskompetanseSted: Britannia Hotel, TrondheimPris: 2800 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Medlemmer av Utdanningsforbundetsspesialiseringsutdanning i pedagogisk-psykologiskrådgivning og andre med interesse for feltet.Foredragsholder: Ingrid LundØnsker du å bli mer profesjonell i håndtering avproblematferd? Velkommen til et kurs som har sommål å være konkret mht til tiltak.25. novemberGod klasseledelsefungerer!Sted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Lærere og skoleledere (1.-10. trinn)Foredragsholder: Sissel HoltenGjennom teori og filmeksempler gir foreleserenen praksisnær informasjon om hvordan lærerengjennom å mestre god klasseledelse kan anvendesin relasjonelle evne til å utvikle en god dialogmed elevene.annonser: kunngjøringerUtdanning > nr 13/26. august 201128.–29. novemberArgumenterende teksteri videregående skoleSted: Lærernes hus, OsloPris: 1800 (medlem), 3400 (ikke-medlem)Målgruppe: Norsklærere i videregående skoleForedragsholdere: Frøydis Hertzberg ogKarl Henrik FlyumTodagers kurs i skriving av argumenterende tekster.Temaer som sjanger, tekststruktur, argumentasjonog kildebruk er sentrale. Det vil veksle mellomforelesning, gruppearbeid og plenum. Dag 2 blirdet skriveverksted.1.–2. desemberTilknytning i skolen”Elsk meg først, så skal jeg lære etterpå!”Sted: Lærernes hus, OsloPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Målgruppe: Medlemmer av Utdanningsforbundetsspesialiseringsutdanning i pedagogisk-psykologiskrådgivning og andre med interesse for feltet.Foredragsholder: Joachim HaarklouKurset tar for seg terapeutisk undervisning av elevermed tilknytningsforstyrrelser og behandling medtilknytningsfremmende aktiviteter og hjelpemidler iskole og SFO.6.–7. desemberRetorikk for skoleledereSted: Quality Hotel, GardermoenPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Overnatting er ikke inkludert i prisenMålgruppe: SkoleledereForedragsholdere: Ove Eide og Kjell ArnestadSpråket er et svært viktig verktøy for skoleledere.I en rekke sammenhenger skal de presentereskolen. Kurset vil gi hjelp til å bli bådebedre talere og bedre veiledere for sine kolleger.Arrangør: Utdanningsforbundet og SpråkrådetFor mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kursKurspåmelding og spørsmål: post@utdanningsakademiet.no – eller tlf.: 24 14 20 0073

annonser: kunngjøringer17. oktoberYrkesfagkonferansen 2011Helhet, sammenheng, relevans og kvalitetSted: Lærernes hus, Oslo Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Bindende påmeldingsfrist: 19. septemberMålgruppe: Yrkesfaglærere, skoleledere, rådgivere, tillitsvalgteForedragsholdere: Jens Bjørnåvold, Rolf J. Karlsen, Are Turmo, Kjell R. Hetland,Torstein Jørgensen, Renate Lunde, Klara Rokkones, Anette Yttereng, AndersBergsli, Sissel Dahl Bjørgvik og Ragnhild Lied.Yrkesfagkonferansen 2011 setter søkelys på utfordringene og mulighetene i et nasjonaltog internasjonalt perspektiv. Fag- og yrkesopplæring i Norge har høy kvalitet, likevel blirikke alle elever og lærlinger møtt med det tilbudet de har krav på. En tredjedel av elevenefaller fra og like mange står uten læreplass. Samtidig iverksettes det mange tiltak medpositiv effekt, noen av disse presenteres på konferansen. Velkommen til Yrkesfagkonferansen!1. novemberSamhandling for et bedre arbeidsmiljøUtdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanseSted: Lærernes hus, Oslo Pris: Konferansen er gratisBindende påmeldingsfrist: 11. oktoberMålgruppe: Lærere, førskolelærere, skoleledere, styrere og tillitsvalgteForedragsholdere: Anders Folkestad, Solveig Osberg Ose, Sigrun Vågeng,Per Fugelli, Steinar Aasnæss, Kari Slåttsveen, Per Egil Hegge, Mimi BjerkestrandUtviklingen av et godt arbeidsmiljø og helsefremmende arbeidsplasser krever innsats ogsamhandling fra alle parter i arbeidslivet. Myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonerhar inngått felles forpliktelser gjennom avtalen om et inkluderende arbeidsliv.Regjeringen kommer i 2011 med en egen stortingsmelding om arbeidsmiljø. Arbeidetmed å utvikle et godt arbeidsmiljø krever også kunnskap og dokumentasjon. Hva errisikofaktorene og hva virker i dette arbeidet?Vi tar forbehold om endringer i programmet og nok påmeldte. Deltagerne vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.Dette er tema og områder som vi ønsker å belyse i årets arbeidsmiljøkonferanse.Utdanning > nr 13/26. august 2011Påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs – konferanse@udf.noKursholder:Sted:Tid:Program:Lunsj alledagerwww.utdanningsforbundet.no/kursKurs:Begynnerlesing/Videregående lesingOdd Haugstad (forfatter av boka «Dengrunnleggende lese- og skriveopplæringen»og skrevet leseverk for 1. – 7. trinn)Oslo19. sept. (0830-1500): Begynnerlesing20.-21. sept. (0830-1500): Videregående lesingBegynnerlesing– Språk og lesing– Lesemetoder– Begynnerlesemetodikk– Bokstavlæring/lydsammentrekking– Skriveskrift og bokstavtyperVideregående lesing– Hvordan skape lese- og skriveglede?– Tekstbyrde og lesemotivasjon.– Minstekrav til en tekst.– Leseflyt og lesetempo.– Leseforståelse.– MuntlighetPåmelding: Tlf. 92 66 29 45 – fax 38 04 55 52 –e-post: post@pedforlag.noKursavgift: Begynnerles. kr. 1000,-, Videreg. lesing kr. 1400,-www.utdanningsforbundet.no/kursPåmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs – konferanse@udf.noKURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE21.–23. november 2011Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 21.–23. november 2011kurs for samfunnsfaglærere.Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjonog arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer inorsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vildet bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- ogopplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt).Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (flyfra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,-til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrigeutgifter må deltakerne eller skolene dekke selv.Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. Desom søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alletre dagene.Søknadsfrist: 26. september 2011.Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du påwww.stortinget.no/kursNærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 44eller e-post: informasjonsseksjonen@stortinget.no74

Utdanning > nr. 13/26. august 2011aktuelt.Løfter i lagI stedet for at eleven tas ut av klasserommet for å få spesialundervisning, skal kompetansen nå finnesi klasserommet. Dette er målet for et interkommunalt samarbeid.Tekst og foto: Lise-M. Vikse Kallåk> På Haugalandet samarbeider ansatte i kommuneneUtsira, Bokn, Karmøy, Haugesund,Tysvær, Sveio, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldalom å minske antall barn med spesialundervisning.– Målet er tidlig innsats for å styrke detpedagogiske tilbudet i barnehage og skole. Vimå utdanne flere pedagoger og gi dem etter- ogvidereutdanning for å greie dette, sier KirstenSkram, Statped Vest. Hun sitter i prosjektgruppafor Haugalandsløftet sammen medspesialpedagog og initiativtaker Sigmund Lier,Tysvær kommune.I stedet for at eleven skal tas ut av klasserommetfor å få spesialpedagogisk tilbud, skalkompetansen nå finnes i klasserommet. Gjennomvidereutdanning og erfaringsutvekslingskal ansatte i barnehage og skole bli flinkere tilå gi tilpasset opplæring til den enkelte i ordinærundervisning og raskt fange opp elever som harbehov for spesiell oppfølging. Dette for å forebyggeog hindre at det går så langt at så mangeelever som i dag må ut av klassen for å få spesialundervisning.Lier mener prosjektet passer som hånd ihanske til Stortingsmelding 18 om læring ogfellesskap, hvor målet er å forbedre skolensarbeid med tilpasset opplæring og å unngå atfor mye ressurser flyttes fra ordinær opplæringtil spesialundervisning.I januar ble første samling holdt, og prosjektgruppable valgt.– Én til to representanter fra hver av Haugalandetsti kommuner deltar, tre representanterfra Statped og én fra Høgskolen Stord/Haugesund(HSH), opplyser Lier. Han mener det ervesentlig å samarbeide om videreutdanningmed HSH for å skreddersy etterutdanning foransatte i barnehage og skole.Også utdanningsdirektøren i Rogaland ogKS er tilknyttet prosjektet, i tillegg til Barne- ogungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Haugesundog Helse Fonna samt Regionsenter forbarn og unges psykiske helse (RBUP). Barne-,ungdoms- og familieetaten, Utdanningsforbundeti Rogaland, foreldreutvalgene for grunnopplæringog barnehager, ADHD-foreningen ogDysleksiforeningen deltar også.– Selv om det er mange kokker, skal vi klare åha kontroll over gryta. Vi skal lære av hverandregjennom erfaringsutveksling, sier Lier.Via et prosjekttorg skal lærerne kunne søkekunnskap. «Torget» kan være gode regionalearbeider som stilles ut i forbindelse med samlingerog kurs, men også digitalisert.– Vi skal ha barnet i sentrum, utvide normalbegrepetsamt sikre spesialundervisningfor dem med spesielle behov. Da er vi nødt til åsamhandle, ikke konkurrere om oppmerksomheten,supplerer Skram.Niende juni ble skissen for Haugalandsløftetlagt fram for 60 samarbeidspartnere i Litlesalenpå Tysværtunet, Aksdal i Tysvær. I lunsjen traffvi Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte i Tysvær,Reidun Hellebø, denne dagen som vara forfylkesrepresentant i Rogaland.– Vi er positive til prosjektet, men litt reddfor størrelsen, hvordan få det konkret ned tilbarnehage, sier hun.Når det gjelder videreutdanning av ansatte ibarnehage og skole, påpeker hun at man i kommunenei regionen er negative til avtalen medstaten der kommunene skal betale 40 prosent,staten 40 og den enkelte 20.Ellers roser hun Sigmund Lier for initiativettil Haugalandsløftet.– Prosjektgruppa har vært bevisst på å ta medUtdanningsforbundet hele veien.I august skal det tilsettes prosjektleder forHaugalandsløftet. Stillingen er et spleiselag mellomStatped Vest og kommunene. Utgiftene eranslått til kroner 940.000, der 780.000 kronerskal gå til lønn. Lier mener Haugalandsløftet vilgi avkastning på sikt. Han påpeker at det måforankres så godt at folk får et eierforhold til det.30. august inviteres fagfolk fra ulike etater iInitiativtaker Sigmund Lier, Tysvær, fortellerat Haugalandsløftet passer som hånd i hanskemed Stortingsmelding nr. 18, der målet er åforbedre tilpasset opplæring.kommunene og andrelinjetjenester i regionen,foreldrerepresentanter, tillitsvalgte og representanterfra forskning og utdanning til begeistringskonferanse.Over nyttår starter blant annetkompetanseheving av barnehage- og skolepersonell.I 2017 skal prosjektet evalueres og rapportframlegges. Først da vil det vise seg omfærre elever trenger spesialundervisning påHaugalandet.Fakta.Spesialundervisning i Norge> 52.000 elever mottar spesialundervisning i grunnskolen i dag, det vil si 8,4prosent av elevene. Dette er 13.000 flere enn for fire år siden. Omfanget avspesialpedagogisk hjelp i barnehagen og første klasse er lavt, for så å stigegjennom skoleløpet.«Vi skal utvidenormalbegrepet.»Kirsten Skram, Statped Vest75

Utdanning > nr 13/26. august 2011minneord.Håvard Vederhus> Landet vårt er prega av sorg. Uforståeleg terror ramma regjeringskvartaletog Utøya 22. juli. Tankane våre går til dei som har mist einfar eller ei mor, ein son eller ei dotter, ei søster eller ein bror, einven eller ein kjærast. Vår medkjenslegår også til dei medelevar og lærararsom startar opp det nye skuleåret medtomme pultar i klasserommet. Det vertein tung start på eit nytt skuleår.Vi har mist ein ven og ein tidlegaresamarbeidspartnar. Vi møtte og vart fortkjende med Håvard Vederhus då hanvart vald til leiar av Elevorganisasjonen i2008. Håvard var sterk og klok, rakryggaog modig, omsorgsfull og morosam,reflektert og godt førebudd. Han hadde alltid eit smil og eit godt humørsom var smittande. Han var brennande oppteken av elevane si sak ogein engasjert leiar. Likeverd og inkludering var viktig for Håvard. Hanvar løysingsorientert og forstod at elevane ville tene på eit godt samarbeidmellom Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet. I samarbeidfekk vi til konkrete, gode resultat i fleire saker.Vi kjem alltid til å hugse Håvard som den flotte ungdommen hanvar. Han var eit politisk talent som landet vårt kunne hatt god bruk for iåra som kjem. Han hadde så mykje å gje andre. Meiningslaus terror tokhan og mange andre unge menneske frå oss.Vi ynskjer med dette å uttrykke vår medkjensle med Håvards familieog alle venene hans. Vi skal aldri gløyme han og det han kjempa for.Helga Hjetland og Per AahlinEirik Brudvik> Eirik Brudvik kom fra Stavanger til Lyderhorn/Kjøkkelvik skole i1970. Han var dermed med på å bygge opp den første ungdomsskoleni Loddefjord. Alt fra starten av viste han hvilken dyktig pedagog hanvar. Fagene hans var i hovedsak engelsk, norsk og kroppsøving. Hanbehersket sine fag og var en faglig flink lærer som også behersket formidlingenskunst på en utmerket måte. Hans bakgrunn fra idretten iYtre Arna gjorde ham spesielt egnet til å bli en god medspiller innenforkroppsøvingsfaget. I tillegg hadde han utdannelse fra StatensGymnastikkskole innen faget. Eirik hadde evnen til å ha god kontaktmed sine elever og bidro mye til at elevene var flinke til å tilegne seggode kunnskaper og verdier. Dette førte allerede til at han på et tidligstadium ble en viktig samarbeidspartner innen de ulike fagmiljøenepå skolen.Grunnet sine evner til å få god kontakt med elever ble han noesenere tilsatt som sosiallærer/rådgiver. Han fylte også denne rollen påen utmerket måte. Mange elever fikk gode og utviklende samtaler medham og gode råd for skolearbeid og fremtidig utdannelse.Innen det administrative apparatet på skolen ble han ved sine fornuftigerefleksjoner og gode innspill en viktig medspiller. Han ble seneretilsatt som undervisningsinspektør ved skolen. Der videreførte han sindialogmessige rolle i samarbeid med de andre tilsatte i administrasjonog på kontoret. Samtidig var han veldig flink til å opprettholde god kontaktmed sine kollegaer/ansatte og det faglige miljøet ved skolen.Eirik likte å stå fram i forsamlinger, og han hadde både formidlingsevnerog kunnskapsrikdommen som gjorde det interessant å lyttetil ham. Derfor ble han i alle år benyttet som leder av alle avslutningerfor kollegiet til jul og sommer. Han laget samlingene om til interessante,levende, høytidelige og samtidig morsomme og varierte fester.Innenfor Laksevåg-lærerne sitt idrettslag bidro han også i mange årtil at laget stilte opp i Holmenkollstafetten. Eirik hadde evnen til å fåfolk til å stille opp og samlet 15 løpsvillige lærere hvert år. Han fordeltedem på de riktige etapper ut fra sin idrettslige bakgrunn. Mange hargode minner fra gode møtekvelder – løpsdager – og ettersamling i Oslo.Deretter var det ordnet med transport over fjellet for alle.Hans bakgrunn fra kroppsøving gjorde at han i mange år drev aerobictreningfor de ansatte. Her viste han til fulle at han evnet å fornyesin kroppsøvingsundervisning, for elevene fikk selvsagt nyte godt avsamme fagutviklingen. Mange har hatt sine gode stunder med treningtil fengende musikk og som avslutning en så avslappende hvile at mannesten sovnet. Eirik hadde jo bakgrunn fra musikk i skolekorps i YtreArna, og i tillegg ble han på sin eldre dager også med i Nybø Brass.Eirik var en mann som lett kom i kontakt med folk. Han var flink tilå fortelle og formidle kunnskap på en interessent og spennende måte.I pensjonsalderen gjorde han seg bemerket som byguide i Bergen. Herøste han av sine kunnskaper og var med på å skape gode resultater oginteresse for mange områder av Bergen by.Det var derfor ganske tragisk at han på kort tid ble syk og at sykdommenviste seg å være uhelbredelig. Det var uventet og overraskende åvære vitne til at det gikk så raskt nedover med helsetilstanden. Men detvar godt å ha flere lange og gode samtaler med ham frem til det siste.Tankene går til Sigrid, Gry og Kjetil og familien ellers som sitterigjen med dyp sorg og savn.Kollega og tidligere rektorOlav Thornes76

EndringsmeldingVersjon 01.01.2010Se rettledning på baksiden av arketEndringen gjelder: (1)Adresse Utdanning Arbeidssted Arbeidsgiver Stilling Medlemstype Utmelding (2)Annet: (3)Gjelder fra dato: (4)Student?: (5)JAUtdanning fullført mnd/år: (6)/Fødselsnummer: Medlemsnummer: (7)Etternavn:Fornavn:Adresse:Postnr.:Poststed:Tlf. mobil: (8)E-post: (9)Utdanning: (10) Ped./yrkesteori: (11)12 3 4Hovedarbeidsforhold: (12)Tilsattdato: (13)Arbeidssted:Tlf.nr.:Adresse:Postnr.:Arbeidsgiver:Stillings-%: (14)Avtale/tariffomr.: (15)Stillingstittel: (17)Årslønn: (16)Stillingskode: (18)Biarbeidsforhold: (19)Arbeidssted:Tilsattdato:Tlf.nr.:Adresse:Postnr.:Arbeidsgiver:Stillings-%:Avtale/tariffomr.:Årslønn:Stillingstittel:Stillingskode :Merknader: (20)Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg ogsåforpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn.Dato: (21) Medlemmets underskrift: (22)

Rettledning for utfylling av endringsmeldingenDette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet.Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”.Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjonosv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn.Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt.Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen.Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skrivi felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på.Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelte-post medlem@utdanningsforbundet.no eller faks nr. 24 14 22 88.1 Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kangjerne markere flere typer endring). Med Medlemstypemener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn,uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet.2 Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding.Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet.3 Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det somkan markeres over.4 Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansetthva slags endring meldingen gjelder.5 Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i12.6 Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning.Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningenvar fullført, setter du måned og år for avsluttetfulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlemskriver du måned og år for antatt avsluttede studier.Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men harannen godkjent kompetanse må du opplyse om det underMerknader (20).7 Medlemsnummer, inntil 8 siffer. Dette finner du sammenmed navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l.8 Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrertmobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssidenpå www.utdanningsforbundet.no9 Din mest brukte e-postadresse.10 Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks.førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv.11 Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)du har slik:1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole.2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen.3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du harannen utdanning godkjent for tilsetting ipedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår).For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik:4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning.12 Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i dennerammen. Dersom du har flere arbeidsforhold skal du i valgav hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fastansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ettansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen.13 Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen.14 Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelseber vi om et anslått gjennomsnitt.15 Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor,f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattetav en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om atdet om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerneden tillitsvalgte.16 Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg).17 Skriv inn hva slags stillingsbetegnelse du har. Dette finnerdu i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l.18 Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne.Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp.19 Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du hardette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12).20 Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvisdu har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du fordette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks.uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer sommottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette.21 Skriv inn dato for utfylling av meldingen.22 Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphørersenest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingener mottatt.

Utdanning > nr 13/26. august 2011LOV&RETT.Avgjørelse i Høyesterettom arbeidsgivers styringsrett> Høyesterett avsa den 9. juni2011 en dom vedrørende rettmessighetenav å beordre en undervisningsinspektørfra en skole tilen annen. Jeg vil i denne artikkelengå gjennom hovedpunktene iavgjørelsen.Kort om sakens bakgrunn: Vedden aktuelle skolen var det et lederteambestående av fire stykker.Det var samarbeidsproblemer iledelsen, som også fikk betydningfor arbeidsforholdene vedskolen for øvrig. Kommunenbesluttet at eneste måte å få bedretarbeidsforholdene ved skolen påvar å omplassere tre i ledelsen tiltilsvarende stillinger ved andreskoler i kommunen. Den fjerdelederen var hovedsakelig leder forskolefritidsordningen og ble avarbeidsgiver ikke ansett for å væreinvolvert i konflikten. Undervisningsinspektøreni gjeldende sakgikk ikke med på en slik tvungenomplassering og reiste søksmål omrettmessigheten av dette. Høyesteretttok saken opp til behandlingetter at saken hadde ulikt utfalli henholdsvis tingretten og lagmannsretten.Spørsmålet Høyesterettskulle ta stilling til, var omarbeidsgivers styringsrett ga kommunengrunnlag for å beordreundervisningsinspektøren til enannen, tilsvarende stilling innenforkommunen.Det rettslige vurderingstemaetHvilke beslutninger arbeidsgiverkan fatte innenfor rammen av detsom betegnes som «arbeidsgiversstyringsrett», er et tilbakevendendetema. Arbeidsgiverhar, i kraft av sin rolle somarbeidsgiver, rett til å lede,organisere, kontrollere og fordelearbeidet innenfor det arbeidsforholdsom er inngått. Høyesteretthar videre i Retstidende2001. s. 418 («Kårstødommen»)uttalt at styringsretten også måutøves innenfor en allmennsaklighetsnorm. Høyesterett sieri Kårstødommen at «Utøvelse avarbeidsgivers styringsrett stillervisse krav til saksbehandlingen,det må foreligge et forsvarliggrunnlag for avgjørelsen, somikke må være vilkårlig eller basertpå utenforliggende hensyn».Det første spørsmålet Høyesterettbehandlet i denne saken, varhvorvidt omplasseringen av inspektørenlå innenfor rammenav det inngåtte arbeidsforhold.Høyesterett tok utgangspunkt iarbeidsavtalen, hvor det fremgårat vedkommende er ansatt i denaktuelle kommune, «for tidenmed tjenestested ved x skole».Arbeidsavtalen åpnet altså for atden ansatte må finne seg i å bli forflyttetinnenfor kommunen. Dettevar også presisert i personalreglementeti kommunen. Høyesterettfant altså ikke at ansettelsesavtalenmed tilhørende reglement var tilhinder for beordringen. Hellerikke andre forhold, som forlengetreiseveg og 20 års tjenestetid vedden aktuelle skolen, endret rettensFoto: Inger Stenvollvurdering på dette punktet – ogbeordringen ble funnet å liggeinnenfor det avtalte arbeidsforhold.Høyesterett gikk så over til å vurderedet andre elementet, nemlighvorvidt utøvelsen av styringsrettenvar utøvd i strid med den allmennesaklighetsnorm, og om beslutningenav den grunn var ugyldig.Fra inspektørens side ble detanført at så lenge det ikke er påvistat vedkommende har hatt et vesentligansvar for de problemenearbeidsgiver ønsket å løse, kunnevedkommende heller ikke beordresbort fra skolen. Det ble fremholdtat en slik avgjørelse ville værevilkårlig og urimelig.Høyesterett på sin side uttaler atdet ved slike langvarige og sammensattesamarbeidskonflikterkan være vanskelig for arbeidsgiverå finne hvem som har ansvaret forkonflikten. Videre uttaler Høyesterettat det i slike situasjoner oftevil være best å få inn en ny ledelseog sette strek over tidligere forholduten at arbeidsgiver må ta stillingtil årsaksforhold og skyld, da detteAv: Ellen Gooderham> advokat i Advokatfirma Raugland ASkan bidra til å forsterke konflikten.Det at det var en fjerde leder vedskolen, endret ikke dette, da detutvilsomt var slik at denne ikke varinvolvert i konflikten.Høyesterett fant også at saksbehandlingentil kommunen haddevært forsvarlig.Etter en samlet vurdering komHøyesterett til at kommunenhadde adgang til å beordre undervisningsinspektørentil en annenskole.«Etter en samlet vurdering kom Høyesterett til at kommunen haddeadgang til å beordre undervisningsinspektøren til en annen skole.»79

Utdanning > nr. 13/26. august 2011fra forbundet.Valg> «Aldri har det vært viktigere å værelærer», skrev Lin Holvik, rektor påNordahl Grieg videregående skole,etter angrepene 22. juli. Hun treffernoe i meg når hun skriver dette.Vi som jobber med barn og unge,forstår hva hun mener. De verdienesom Jens Stoltenberg trakk frem somledestjerner når vi skulle møte terroren,er de samme som ligger tilgrunn for skolens samfunnsmandat.Vi som skal forvalte mandatet, måmakte å leve disse ut, praktisere etter Steffen Handaldem, forsvare dem og la dem prege > medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundetskoler og barnehager. Jeg mener det Foto: Marianne Ruudhviler et spesielt ansvar på oss somer lærere og førskolelærere. Vi skal fortsette å gjøre norsk skole til et stedder meninger brytes i demokratiske prosesser. Et sted der likeverdet ogfellesskapet skal prege hverdagen. Vi skal ikke vike en tomme. Vi skalvære der for alle. Fordi alle går på skolen. Alle eier skolen, og alle børmene noe om den.Akkurat det inviteres vi til – blant annet i demokratiske valg som det viskal ha om noen uker. De fleste velgere oppgir at det er temaene skoleog helse som i størst grad avgjør hvilket parti de skal stemme på. Utdanningsforbundetgir på sine nettsider medlemmer, tillitsvalgte, velgere ogpressen en oversikt over hva de ulike partiene mener, og hva Utdanningsforbundetspolitikk er. Jeg oppfordrer derfor alle til å bruke disse sidene.Tillitsvalgte lokalt bør, med utgangspunkt i vår egen politikk, utfordrede ulike partiers kandidater i sine kommuner og fylker. Utfordre fordiUtdanningsforbundets politikk er meislet ut av oss som vet hvor skoentrykker, av oss som vet hva som skal til for å lykkes enda bedre, av oss somvet hvilke løsninger som vil fungere. Vi har valgt slagordet «Tenk fremtid– stem skole og barnehage» som vår inngang til årets kommunevalg.Våre løsninger er ikke begrenset av partipolitikk. Vi har utfordringer tildem alle.AUF-leder Eskil Pedersen appellerer i VG 15. august til ungdommen omå bidra til å gjøre årets valg til en manifestasjon av demokratiet. Hanhar en strålende målsetting. La oss dele den og styrke den. Lærere ogførskolelærere er etter min mening viktige aktører for at fremtidige valgskal bli slike manifestasjoner. Det er en posisjon vi skal bruke ikke minsti denne valgkampen. Vi skal sette vårt preg på det offentlige ordskiftet. Viskal ikke nøye oss med å fremme egne kjernesaker, men også løfte fremselve deltakelsen som en demokratisk grunnverdi. Vi skal prioritere å gitid og mulighet for at barn og unge skal forstå og beherske de demokratiskeprosessene.Min appell til medlemmer og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet er derfor:Ta rektor Lin Holvik på ordet. Fortsett å stå opp for de demokratiskeverdiene, og fortsett å la skolens samfunnsmandat være grunnmuren.Delta i debatten før årets valg, spre dette budskapet og gjør ditt for atvalget den 12. september blir en sånn manifestasjon som AUF-lederenappellerer om.UtdanningsforbundetSogn og FjordaneUtdanningsforbundet Sogn og Fjordane, Postboks 443,6803 Førde. Tlf.: 23 13 86 50sognogfjordane@udf.noGunn Marit Haugsbø, lederTlf.: 57 81 96 46 / 45 61 01 09gunn.marit.haugsbo@udf.noJarle Hessevik, nestlederTlf.: 23 13 86 54 / 57 87 19 13 / 95 72 42 05jarle.hessevik@udf.noSylvi Aarland, kontaktperson barnehageTlf.: 57 67 10 70 / 97 97 49 17sylvi.aarland@udf.noConnie Hamre, kontaktperson grunnskoleTlf.: 23 13 86 55 / 57 72 74 94 / 97 56 52 06conham@udf.noAlf Reidar Myrstad, kontaktperson videregåendeopplæringTlf.: 57 88 52 50 / 57 86 26 32 / 90 96 26 32alf.reidar.myrstad@udf.noAstrid Askildt, kontaktperson høyere utdanningTlf.: 57 74 19 91 / 90 62 00 48astrid.askildt@udf.noSiv Merethe AannevikTlf.: 90 18 76 69 / 57 75 04 04 / 90 18 76 69siv.aannevik@udf.noAnne Marit AasenTlf.: 57 62 97 83 / 57 67 93 18 / 99 24 27 24anne.marit.aasen@udf.noRune HovlandTlf.: 23 13 86 57 / 48 02 29 31rune.hovland@udf.noTorill Marie Kufaas KarlsenTlf.: 57 86 12 17 / 41 29 93 95torill.karlsen@udf.noSteinar StrømsliTlf.: 57 72 09 27 / 91 10 73 23steinar.stromsli@udf.noRune Hovland, hovedtillitsvalgt KS-fylkeTlf.: 48 02 29 31rune.hovland@udf.noGunn MaritHaugsbø og JarleHessevik, leder ognestleder i UtdanningsforbundetSogn og Fjordane.Arkivfoto: HaraldF. WollebækAlf Reidar Myrstad, vara hovedtillitsvalgt KS-fylkeTlf.: 57 88 52 50 / 57 86 26 32 / 90 96 26 32alf.reidar.myrstad@udf.no80

Stå opp for verdieneMimi Bjerkestrand> leder i UtdanningsforbundetFoto: Erik M. Sundt> Dette skole- og barnehageåret starter på enmåte ingen hadde forestilt seg for bare noenuker siden. De brutale terrorhandlingene i Osloog på Utøya 22. juli endret alt. 77 menneskermistet sine liv. Nå er det deres pårørende sombærer den tyngste byrden. Tapet de har opplevd,er uopprettelig, og sorgens ulike faser vil pregedem resten av deres liv. Samfunnsfellesskapetkan støtte og delta, slik vi i de siste ukene harsett gripende eksempler på. Det vil være tilhjelp. Vi skal, som Bjørn Eidsvåg har skrevet,se og gå med dem som er hardest rammet. Menfortvilelsen og sorgen kan ingen løfte fra dem.Bomben og massedrapet viser oss med grufulltydelighet at ondskap og brutalitet eksistererog kan vokse fram – også i et velferdssamfunnsom det norske. Gjerningsmannen hadde så å siutviklet sin vanvittige overbevisning og sitt hatmidt iblant oss. Det gir grunn til ettertanke.Hundretusener i gatene med blomster for å visesin deltakelse og sorg – over hele landet – er etuttrykk for det samme. AUF-ungdommen somvil og skal ta Utøya tilbake, viser at de har forståttdette til fulle.Et samfunn basert på åpenhet og tillit løper ogsåen risiko. Nå har vi bittert og grenseløst urettferdigfått kjenne på vår sårbarhet. Akkurat detteble på klokt og tankevekkende vis kommentertav Guro Voss Gabrielsen i Dagsavisen 4. august:«Prisen vi betaler for åpenheten, er at vi er sårbare,men prisen vi betaler for å lukke oss innebak strenge sikkerhetstiltak er at vi mister dengenuine opplevelsen av det gode som finnes iandre mennesker.»Vi har valgt dette åpne – og dermed sårbare –samfunnet fordi det også har sin styrke nettoppher. Det valget skal vi holde fast ved.Det politiske lederskapet i Norge, med statsministerJens Stoltenberg i spissen, har håndtertkatastrofen på en måte som fortjener den størsterespekt og takknemlighet. Og det startet nærmestumiddelbart, med erklæringen om at udådenskulle besvares med mer demokrati, meråpenhet og mer toleranse. En slik respons varikke selvsagt.«Vi har valgt dette åpne – og dermed sårbare –samfunnet fordi det også har sin styrke nettoppher. Det valget skal vi holde fast ved.»Vår grunnleggende følelse av trygghet ble forsøkttatt fra oss 22. juli. Det var gjerningsmannensuttalte hensikt å skape redsel og utrygghet.Nå vet vi at han vil oppnå det motsatte. Hendelseneetter terroren viser det med all tydelighet.Barnehager og skoler skal være arenaer for dettrygge. Derfor er de ekstra viktige i katastrofetider.Vårt oppdrag som førskolelærere og lærerenå er først og fremst å skape rammer rundtbarn og unge der de både kan få bearbeidet sineinntrykk og samtidig bare være deltakere i noekjent, forutsigbart og nært. Det skal også værehverdag, med sin glede og sitt strev. Og noenskal tas imot med sin høytid og kriblende gledeover første dag i barnehage eller skole.Så har vi også det store oppdraget med å formidledet åpne og demokratiske samfunnetsverdier. Vi skal selv bære dem i vår praksis, væremodeller og inspiratorer. Vi skal løfte fram barnasog elevenes egen medvirkning og deltakelse.Vi skal løfte fram likeverd, toleranse og inkludering.Anledningene vil bli mange i ukene somkommer – også fordi det er valgår. Vi skal gripehver og én, med stolthet og engasjement og idyp respekt for alle som ble rammet 22. juli.Grunnsteinen i vår kollektive trygghet er tillit.Tillit til medmennesker og tillit til samfunnetsinstitusjoner. Samfunnsmessig tillit er det normalei Norge. Gjennom år er den bygget, opprettholdtog styrket ved åpenhet, deltakelse og nærhet. Avfolk som har visst at vi aldri kan ta denne tillitenfor gitt.81

Utdanning > nr 13/26. august 2011fra forbundet.Enige om felles p> Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingeni Utdanningsforbundet.Utdanningsdebatt> Utdanningsforbundet arrangerer debattden 8. september kl 17.30–19.00 i Lærerneshus i forbindelse med lokalvalget. Deltakereer Kristin Halvorsen (SV), Marianne Aasen(Ap), Trine Skei Grande (V) og Elisabeth Aspaker(H). Aslak Bonde er debattleder. Det vilbli anledning til å stille politikerne spørsmål.Mer informasjon om påmelding kommer. Følgmed på våre nettsider www.udf.noStøtt sultrammede> Flyktninghjelpen, som Utdanningsforbundetsamarbeider med, har en innsamlingsaksjonfor å hjelpe sultrammede i Somalia. Medlemmersom ønsker å gi støtte gjennom Flyktninghjelpen,kan bidra ved å benytte:SMS: Send HJELP til 2160 (250 kr)Ring: 820 44 747 og gi 200 kroner.Andre bidrag: Kontonr 8380 08 06006Mekling i HSH, HUKspesialistoverenskomsten> 23. juni brøt Unio-forbundene forhandlingeneom lønnsregulering for medlemmer i HSH somomfatter HUK spesialistoverenskomsten.Partene er innkalt til mekling hos Riksmeklingsmannen29. august. En eventuell streikkan tidligst iverksettes fra 30. august.Snart kommunevalg> Bruk valgsidene våre til å finne mye og godinformasjon om hva Utdanningsforbundetmener om sentrale temaer innen barnehage,grunnskole og videregående. Vi oppfordrervåre medlemmer og tillitsvalgte til å brukesidene som et verktøy til å gjøre skole til etviktig tema i valgkampen. Her kan du ogsåfinne forslag til spørsmål du kan stille politikernei din hjemkommune, og dessuten engrundig oppsummering av de største partienesbarnehage- og skolepolitikk.Valgsidene finner du på www.udf.no/valg2011Alle medlemsorganisasjonene sluttetseg til EIs første overordnedepolitiske plattform, som ble vedtattpå EI-kongressen i Sør-Afrika.> – Selv om vi kommer fra et rikt land, og iblantkan føle oss som verdensmestre i både barnehage-og skolepolitikk, har vi svært mye å læreav våre kolleger fra andre deler av verden. Atalle verdens lærere nå står samlet, både omet profesjonsetisk dokument, som EI har vedtatttidligere, og nå også om en politisk plattform,gir styrke, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet.Education International (EI) er enverdensomspennende lærerorganisasjon.Den politiske plattformens tittel oversatt tilnorsk er «Å skape fremtiden gjennom kvaliteti utdanningen». Dokumentet har vært på flerehøringsrunder i medlemsorganisasjonene.Utdanningsforbundet har sendt innspill, og vihar fått gjennomslag for flere av våre synspunktog endringsforslag. Den sjette EI-kongressen bleavholdt i Cape Town i Sør-Afrika 22.-26. juli.Bjerkestrand mener forbundet nå må brukeden kraften som ligger i EI, i møtene med norskemyndigheter og i vår egen organisasjon.– Vi må ta ansvar for aktivt å formidle ogbruke vårt felles utdanningspolitiske dokument iarbeidet for å styrke vår utdanningssektor.Plattformens innholdHer er en oppsummering av de viktigste punktenei hvert kapittel av policydokumentet:1. Promoting Education as a Public GoodHer presiseres det at all utdanning skal væredet offentliges ansvar – og av god kvalitet i heleutdanningssektoren fra barnehage til høyereutdanning. Videre påpekes behovet for solidaritetpå tvers av landegrenser i disse nedgangstider.2. Improving the Quality of EducationHer presenteres EIs definisjon av kvalitet i utdanningen.I tillegg trekkes viktigheten av forskningog profesjonalitet i læreryrket fram i kapitlet,og det uttrykker motstand mot en instrumentelltilnærming til evaluering av lærere og undervisningen.Det legges vekt på betydningen avpedagogisk ledelse.3. Promoting Equality through InclusiveEducationHer understrekes det at det er myndighetenesansvar å gi alle en god undervisning. Den skaltilfredsstille den enkeltes behov og inkludere alle.Andre stikkord er: Tilstrekkelige støttefunksjonerpå skolen, likestilling og et inkluderende utdanningssystempå alle nivåer.4. Promoting Teaching as a ProfessionI dette kapitlet legger EI vekt på at lærerjobbenmå anerkjennes som en profesjon. Lærernes profesjonellehandlingsrom og akademiske frihet mårespekteres av myndigheter og ledere. Lærerneer ansvarlige for å utvikle egne profesjonsetiskeverdier og retningslinjer – og etterleve dem. Detunderstrekes at EI og medlemsorganisasjonenemå arbeide for å øke læreryrkets status. Dessutenpresiseres det at ansatte som ivaretar støttefunksjonenei skolen skal ha samme status ogrettigheter som lærerne.5. Strengthening Trade Unions as an EssentialPart of Civil SocietyHer understrekes det at uavhengige demokratiskefagforeninger for lærere er sentralebidragsytere når utdanningspolitikken utvikles,både nasjonalt og internasjonalt. EI viser også tilat alliansen med frivillige organisasjoner gjennomGlobal Campaign for Education er viktig forå oppnå målet om utdanning for alle.6. Promoting Solidarity in Education at the InternationallevelI dette kapitlet understreker EI nødvendighetenav internasjonalt samarbeid for å utvikle utdanningspolitikkeni dagens globaliserte verden.EI legger også vekt på at utdanning ikke er en82

olitisk plattformHaldis gjenvalgtsom visepresidentNestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst,ble gjenvalgt som visepresident i EI.> Haldis Holst er visepresident fra den europeiskeregionen. Hun understreker at dette ikkebetyr at hun er visepresident for Europa, menat hun representerer alle medlemmene i EI.– EI er en meget anerkjent organisasjon idet internasjonale miljøet. Min posisjon girutvilsomt Utdanningsforbundet økt innflytelse.Vi får en helt annen tilgang på viktig informasjonog får delta på sentrale globale arenaer.Blant annet har vi mye tettere kontakt medOECD, Verdensbanken og UNESCO, fortellerHaldis Holst.En seier for barni barnehage> Kunnskapsdepartementets nye veilederskal bidra til at intensjonen bak bestemmelsenom antall pedagoger i barnehager praktiseresriktig.Det er avdekket at mange barnehager hartolket regelverket feil og hatt for få førskolelærere.Veilederen skal bidra til at hver enkeltbarnehage ansetter det minimum antall pedagogersom kreves etter barnehageloven.Utdanningsforbundet har lenge ønsket enpresisering av reglene og er glade for at veilederennå foreligger.– Vi forventer at veilederen skal føre til atreglene om antall pedagoger nå blir forstått ogpraktisert likt i alle barnehager. Det er viktigførst og fremst for barna det gjelder og formuligheten til å innfri barnehagens omfattendesamfunnsmandat, sier leder Mimi Bjerkestrand.Les mer på www.udf.noVåre tillitsvalgte på kongressen i Sør-Afrika.Fra venstre: Solveig Eldegard, Steffen Handal,Elin Bellika, leder Mimi Bjerkestrand, nestlederHaldis Holst, Kolbjørg Ødegaard, Evy AnnEriksen og nestleder Ragnhild Lied.Foto: Rikke Bjurstrømhandelsvare som skal brukes for å oppnå profitt,og ber oss om å vie Afrika spesiell oppmerksomhet– her er behovet for langsiktig utvikling stort.7. Improving the use of Technology for QualityEducationEI understreker verdien av ny teknologi,som gir flere muligheter for lærerne iundervisningssituasjonene.8. Promoting Education for Living and for LifeI dette kapitlet påpeker EI nødvendigheten avlivslang læring og etter- og videreutdanning forlærere. Dette er spesielt viktig i yrkesopplæringenog i høyere utdanning, blir det presisert.Hele dokumentet kan lastes ned fra EducationInternationals hjemmeside www.ei-ie.org.Vi kondolererPå vegne av Utdanningsforbundet senderMimi Bjerkestrand sine dypeste kondolansertil pårørende og andre som er rammet av degrusomme hendelsene i Oslo og på Utøya.> – Norge er et lite land, denne uhyrlige handlingener et angrep på oss alle. Men noen erhardt rammet og direkte berørt: Tankene våregår til de pårørende av ofrene for denne heltubegripelige tragedien, og til medlemmer somhar mistet elever, familie, venner eller vennersbarn, sier Utdanningsforbundets leder.Med ett minutts stillhet for ofrene i Norge ogdrepte fagforeningsmedlemmer det siste året,åpnet andre dag av EIs sjette verdenskongress iCape Town i sorg. Fra talerstolen holdt generalsekretærFred van Leeuwen en gripendeappell, som kongressen sluttet seg til.Blomster på fontenen på Youngstorget i Oslo.Foto: Marianne Ruud83

B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 OsloMILJØ PÅ TIMEPLANENLær om kildesortering og gjenvinning med LOOP Miljøskole!Ny!DVD“LOOP Miljøskole er et gjennomarbeidetundervisningsopplegg som er lett å ta i bruk”Ingvild Bratland Holt, rektor ved Kjerkekretsen skoleGratis • Lett å ta i bruk • Engasjerende og gøyAlle alderstrinn • Forankret i kompetansemåleneBestill påloop.no