Utdanning nummer 13 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 13/26. august 2011innspill.Debatt om arbeidstid i skoleverketFoto: Inger StenvollAv: Kolbjørg Ødegaard> leder for utvalg for lønns- og arbeidsvilkåri Utdanningsforbundet> Avtalene om organisering og fordeling av arbeidstiden for pedagogiskpersonale i skoleverket løper ut ved årsskiftet. Sentralstyret i Utdanningsforbundetforbereder seg nå på forhandlinger om disse bestemmelsenei løpet av høsten. I forkant av forhandlingene skal det gjennomføres enorganisasjonsmessig behandling i samtlige fylkeslag.Arbeidstiden til det pedagogiske personalet er skolens viktigste ressurs.Det har i lang tid vært alvorlig strid om hvordan denne ressursenskal reguleres. Forhandlingspartenes synspunkter er godt kjent. De stårpå flere punkter ganske steilt mot hverandre. Kommunenivået ønsker ensvakere regulering som gir lederne større frihet til å fordele og organiserearbeidet slik de selv ønsker. Lærerorganisasjonene ønsker en tydeligereregulering som sikrer den enkelte arbeidstaker rimelig tid til å kunneutføre hovedoppgaven undervisning på en profesjonell og faglig forsvarligmåte.Denne grunnleggende uenigheten har ført til mye mistillit og lokalekonflikter. Mange av disse konfliktene har som utgangspunkt at en delkommuner og fylkeskommuner prøver å rasjonalisere virksomheten vedå redusere lærertettheten målt per elev. I tillegg prøver de å innpassenye oppgaver og økte krav uten å øke arbeidsstokken. En presset kommuneøkonomiligger bak. De konkrete konfliktene på den enkelte skolegjelder både tolkning av den gjeldende tariffavtalen og av regelverket. Deter sentralstyrets vurdering at de store utfordringene som disse konflikteneog denne mistilliten skaper, må løses både i et kortsiktig og et langsiktigperspektiv. Dette synet har representantskapet gitt sin tilslutning til.Høstens forhandlinger må ses i sammenheng med det vi ønsker å oppnåpå noe lengre sikt, og de må bringe oss i den retningen vi ønsker. Da måpartene ta ansvaret for et endret forhandlingsklima.Skolen er ikke tjent med det høye og stigende frustrasjonsnivået sommange lærere og skoleledere i dag gir uttrykk for. Frustrasjonen skyldes ihovedsak et stadig større gap mellom forventninger og krav og de muligheterman har til å oppfylle disse. Vårt mål må være å redusere dette gapet,men samtidig legge til rette for at lederne og det pedagogiske personaletkan opptre og fungere profesjonelt under varierende ressursrammer.Det viktigste spørsmålet for oss dreier seg om hvilke rammer lærernetrenger for å kunne være profesjonelle kunnskapsarbeidere. Hvilke oppgaverskal de ha ansvar for, og hvilke skal de ikke ha ansvar for? Hvorstor myndighet og tillit skal de ha til selv å bestemme hvilke oppgaversom skal prioriteres, og hvordan arbeidet skal organiseres? Hvordan kanvi sikre at de får anledning til å prioritere mest tid til hovedoppgaven,det vil si undervisning, forberedelser, inklusive kompetanseutvikling, ogetterarbeid? Hvordan skal undervisningsoppgavene fordeles på en rettferdigmåte mellom lærerne? Hva er rimelig krav til dokumentasjon avdet arbeidet lærerne gjør? Hvilket rom skal ledelsen ha for å prioritere ogfordele tidsressursene?Sentralstyret har lagt til rette for en organisasjonsmessig behandling avvesentlige problemstillinger knyttet til arbeidstid i skoleverket tidlig i høst.Det er fylkeslaga som er overlatt ansvaret for å organisere diskusjonene ieget fylke. Vi ønsker god debatt!«Det viktigste spørsmålet for oss dreier seg om hvilke rammer lærernetrenger for å kunne være profesjonelle kunnskapsarbeidere.»50