Utdanning nummer 13 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr. 13/26. august 2011mitt tips.> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tipsom alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om utfordrendeatferd.Brølertil rett tid– Vi er ofte sinte når vi er lei oss, sier Eillen Mushom rolig.Dermed har treåringen oppsummert mye av barnehageprosjektet«Være sammen».Tekst og foto: Kirsten Ropeid> Formålet med prosjektet er å øke kompetansenhos barnehageansatte om utfordrende atferd,relasjonsbygging og tilslutning til fellesverdier.Barnehager som gjennomfører prosjektet, skalutnevnes til «løvebarnehager». Det er fordi barnog ansatte da skal ha kompetanse til å brøle til retttid. Snømyra barnehage i Vennesla i Vest-Agder,der Eillen går, er med i prosjektet. Men siden detennå bare er i oppstarten ute i barnehagene, betyrdet enn så lenge ikke mer enn at styrer Sigrid Frigstader skolert som «Være sammen»-veileder. Tilhøsten intensiveres arbeidet, med skolering av deansatte og temamøter for foreldre. Dessuten kommermateriell om vanskelige følelser til å samtaleom og lese med barna.Eillen og kameratene hennes gir inntrykk av atde allerede har en god forståelse av både vanskeligefølelser og gode relasjoner når vi møter demmidtsommers. Å bli sint er naturlig, konkludererde. Og de veit godt hva bestevenner er. DennisKittlestad er bestevenn med Theo, det betyr blantanna at de kjører rød firehjuling sammen, fortellerhan mens vi spiser pannekaker. Theo Fjermerosslår fast at når venner blir uvenner, sier de ikke«du får ikke være med meg hjem», de sier «unnskyld».Være sammen:> «Være sammen» er et pilotprosjekt blant16 i barnehager i Agder-fylkene og er støttaav Kunnskapsdepartementet. Prosjektet gårfram til sommeren 2013 og er organisertunder Fylkesmannen i Vest-Agder i samarbeidmed Foreningen Være Sammen.Samarbeidspartnere er Senter for Atferdsforskning/ Universitetet i Stavanger (fagligeressurser), Universitetet i Agder (evaluering)og IdeHospitalet AS (materiellutvikling)– Og så glemmer vi det, avslutter Eillen.Inne på styrerkontoret vedgår likevel SigridFrigstad at å hjelpe barna til aggresjonskontrollkan oppleves komplisert for barnehageansatte.Det krever at voksne er fortrolige med ord somikke er populært i barnehagene, men som er sentralti «Være sammen»:– Autoritativ voksen! Aggresjon må mestres,og da må barna få hjelp av voksne som våger åvise autoritet. Jo tidligere vi kan komme i gangmed å avlære negativ aggresjon, jo bedre effektfår vi, slår hun fast.Myndig og påliteligIfølge ordboka betyr autoritativ en som har myndighetog er pålitelig.– Men ordet er snublende nær autoritær, somifølge samme bok betyr en som krever lydighet og erstreng og diktatorisk. Er det ikke bra at barnehageansatteikke vil være sånn?– Autoritet må balanseres med varme. Har dumye varme, kan du være ganske så streng. Skal viavlære negativ aggresjon, trengs både varme oggrenser i store mengder, svarer Sigrid Frigstad ogfortsetter:– Negativ aggresjon er den som fører til slag,og det er den som fører til mobbing og utestenging.Vi har trodd at gutter er overrepresentert nårdet gjelder fysisk aggresjon, og jenter på mobbingog utestenging. Men på prosjektsamling har jegfått lære at det bare er det første som stemmer.Gutter og jenter er like aktive til å mobbe og utestenge,sier Sigrid og trekker pusten. På innpustpiper hun triumferende:– Men det går! Det går til og med ganske kjapt!Vi kan snu mobberne fra negative ledere til positiveledere i barnegruppa, gisper hun.Formidle uroNoen kjapp oppskrift på hvordan får vi likevelikke. Sigrid Frigstad understreker bare atutgangspunktet er bevisste voksne som er istand til å se hva som foregår i barnegruppa, ogsom våger å handle.– Med autoritet og varme, understreker hunigjen og tar en liten pause. Slike voksne var ikkeder da Sigrid sjøl ble mobbeoffer på barneskolenog plassert på sidelinja, utafor fellesskapet.– En dag kom ei av jentene og sparka meg påleggen. Samtidig sa hun at hun ville egentlig ikkegjøre det, men sjefsmobberen hadde sagt hunmåtte. De orda gjorde meg så uendelig glad, fortellerSigrid Frigstad, og legger til at disse opplevelsenetrolig har skjerpa hennes overvåkenhet forvoksent ansvar for barns samvær.– Provoserende atferd hos små barn kan kommeav tilstander som berettiger en diagnose. Er det ikkenaivt å tro at barnehagepedagogikk kan endre det?– Jo. Men det er ikke naivt å tro at god barnehagepedagogikkkan vekke mistanke om sliketilstander tidlig, slik at diagnosen kan kommepå plass og støtteapparatet raskt kommer i gang.Magefølelsen om at noe er galt, kommer jo ofte22