Buddhismen og humanismen - RL-nett

Recommendations

Info

Egentlig burde dette være et tilstrekkelig svar til den som spør hva en human-etiker mener med at han er rasjonalist. Men så enkelt er det ikke, for det er mange som legger hovedvekten på å få vite hvor langt human-etikeren mener han kan nå med sin rasjonalisme, med sin fornuftstenkning. Det er overfor slike spørsmål human-etikeren vil understreke at han ikke mener at han med sin fornuft kan løse alle verdens gåter. Men han setter ikke mindre pris på sin forstands- og fornuftsevne for det. Og for å gjøre seg ferdig med alle ørkesløse diskusjoner om hvorvidt en kan bruke fornuften til å nå viten utenfor grensen for det vi kan sanse, samler han sin oppfatning i denne erklæring: Vi innrømmer at mennesket er begrenset. Det er veldige spørsmål vi ikke klarer å finne svar på, selv med de største kunnskaper og den skarpeste forstand. Men istedenfor å bli mistrøstig av den grunn vender human-etikeren seg til det som vi kan utrede med vår forstand og vår fornuft, og han gir sin interesse og sine krefter til det. Selv om vi er begrenset, selv om det er meget vi ikke vet, ja, selv om det sannsynligvis alltid vil bli svære spørsmål og uløste gåter tilbake som mennesker aldri kommer til å finne ut av, har vi likevel et område for utfoldelse hvor vi kan arbeide og meddele oss til hverandre, og hvor vi selv forstår om vi fyller tilforlatelighetens og ærlighetens krav. I den betydning er vi rasjonalister at vi med glede og klar bevissthet ønsker å anvende vår forstand og vår fornuft innen dette «tilforlatelighetsområde», og at vi vil få lov til det uten å ha forpliktelse til å holde for sant det som vi ikke har andre belegg for enn rene ideer eller forestillinger. B) Det agnostiske element: Forholdet til vår forestillingsverden Dette er et viktig punkt, om en vil forstå human-etikerens egenart, og vi vil presisere det nærmere. I vår kulturkrets har det vært vanlig at den som erklærer seg som rasjonalist, blir beskyldt for å ha snever og begrenset virkelighetsoppfatning. I avisartikler og annen litteratur, i poesi og fra prekestoler, har rasjonalisten vært utsatt for angrep og hån fordi han, som det hevdes, bare anerkjenner som virkelighet det som kan måles eller veies, eller etterprøves ved eksperimenter. Men denne beskyldningen er falsk. Human-etikeren tar i sin rasjonalisme ikke et slikt standpunkt. Han er rasjonalist i den forstand at han ikke nekter at det er en virkelighet utenfor det som er mulig å etterprøve. Han nekter ikke en virkelighet utenfor erkjennelsens grenser. Men det er nettopp holdningen ved denne erkjennelsens grense som særpreger human-etikeren. Han sier det slik: Vi er begrenset, både fysisk og mentalt. Hvor meget vi enn studerer, forsker og samler kunnskaper, stanser vår erkjennelse ved en grense, og utenfor den er alt ukjent. Det gjelder alle mennesker, hele menneskeheten. Human-etikeren mener at når sinnet kommer fram til grensen for vår erkjennelse, blir det spørsmål om å velge en holdning. Det går naturligvis an å tenke seg noe ute i det store ukjente. Det går an å danne seg en forestilling, og så si både til seg selv og andre at slik jeg forestiller meg det, slik er denne ukjente virkelighet. Det er det de religiøse gjør. De religiøse dogmer er en / 548 /
samling av slike forestillinger om det ukjente som man krever akseptert som gyldige sannheter. Human-etikeren tar imidlertid en annen holdning. Han er klar over at nettopp ved erkjennelsens grenser møter hans ærlighetsopplevelse en utfordring. Skal han være helt ut ærlig, må han innrømme at han ingen sikker viten har om noe utenfor erkjennelsens grenser. Det hjelper ikke at noen har kalt forestillinger om det for åpenbaringer. For human-etikeren blir løsningen at han velger å bevare sin ærlighetsopplevelse ubeskåret ved grensen til det ukjente. Derfor lager han seg ikke forestillinger som han gjør til dogmer og krever gyldighet for. Egentlig er vel det vesentlige om dette spørsmål sagt med dette. Men det er likevel tilbake en presisering som særskilt angår forholdet til andre mennesker. Vi gjentar: Human-etikeren er klar over at mennesket har evne til å danne seg forestillinger om en virkelighet utenfor erkjennelsens grenser. Han er også klar over at det verken er ønskelig eller mulig å nekte noen å bruke sin fantasi eller tenkeevne til å danne seg ideer av denne art. I denne forestillingsverden utenfor det som kan etterprøves med våre sanser, må mennesketanken ha sin frihet. Det er en menneskerett. Det er en menneskerett som også en human-etiker kan ta i bruk. Selv om han er rasjonalist, stenger han seg ikke ute fra fantasiens verden. Men hva blir da forskjellen på human-etikeren og den religiøse? Jo, det blir likevel tilbake en grunnleggende forskjell: Om human-etikeren danner seg forestillinger om en virkelighet utenfor det sansbare, er det en vesentlig ting han ikke gjør. Han krever ikke gyldighet for sine rene forestillinger som om de er uttrykk for noe objektivt sant. Han bevarer en klar bevissthet om at det dreier seg om forestillinger og ikke noe annet. Derfor vil han aldri kreve at andre skal underkaste seg dem eller føle plikt til å godta dem som uttrykk for noe objektivt sant. / 549 / Per Kleiva: At hendene er våre eigne, og at jorda tilhører oss, 1977.
Page 2 and 3:
VED N OTTO R. THELLE BUDDHISMEN
Page 4 and 5:
Innledende kommentarer til mellomtr
Page 6 and 7:
eretninger mot en frodig utbroderin
Page 8 and 9:
B ERETNINGER OM BUDDHAS LIV I det 6
Page 10 and 11:
verden, uten at hun kjente smerte e
Page 12 and 13:
seg pil og bue, og da han så en sv
Page 14 and 15:
han å undre på om det ikke var no
Page 16 and 17:
det var som varmest om dagen, oppho
Page 18 and 19:
I den annen nattevakt fikk han den
Page 20 and 21:
verket den rette årvåkenhet gir;
Page 22 and 23:
D ET FØRSTE KONSIL Ikke alle klage
Page 24 and 25:
Han ble opprømt og avbrøt den and
Page 26 and 27:
Til sist hørte hun at det bare var
Page 28 and 29:
Men Buddha lot seg ikke skremme og
Page 30 and 31:
B UDDHA OG DEN SYKE MUNKEN Så var
Page 32 and 33:
nevnes nabofolkene fra grekere i ve
Page 34 and 35:
DE TI GODE HANDLEMÅTER OG DE FEM L
Page 36 and 37:
forsamling, eller foran kongens rå
Page 38 and 39:
vidt å klamre seg fast i en av gre
Page 40 and 41:
INNLEDENDE KOMMENTARER TIL MELLOMTR
Page 42 and 43:
5. For aldri kan vel dette skje: at
Page 44 and 45:
egjæret knytter vi oss til det lav
Page 46 and 47:
«Til skade for ham, Herre.» …
Page 48 and 49:
Tilværelsens hjul samler sentrale
Page 50 and 51:
negative kreftene, for lidelse er f
Page 52 and 53:
BUDDHISMENS VEI - INNSIKT, ETIKK, M
Page 54 and 55:
O RDENSLIV - MUNKER OG NONNER Slik
Page 56 and 57:
menneskelig verdighet og vil gjøre
Page 58 and 59:
V ISAKA I THAILAND Under Visaka Buc
Page 60 and 61:
F RA DEN HISTORISKE BUDDHA TIL OVER
Page 62 and 63:
A VALOKITESHVARA - DET BARMHJERTIGE
Page 64 and 65: får det til. Den som tror og påka
Page 66 and 67: fra det brennende huset, og faren g
Page 68 and 69: B UDDHISMENS VEI GJENNOM VERDEN - K
Page 70 and 71: N OTER 1 Buddhistisk terminologi er
Page 73 and 74: VED T ARALD RASMUSSEN OG E INAR THO
Page 75 and 76: INNLEDNING I den norske skolens for
Page 77 and 78: FRA ANTIKKEN F ORTELLINGER OM SOKRA
Page 79 and 80: har noen, og av hva slag den i så
Page 81 and 82: ydde seg så visst ikke om farer n
Page 83 and 84: søvnige blir når de vekkes av en
Page 85 and 86: VITENSKAP UTFORDRER RELIGIONEN U TV
Page 87 and 88: og samtidig ikke være mer forander
Page 89 and 90: til gull. Vi kaller altså en tro f
Page 91 and 92: 525 /
Page 93 and 94: åndelige sfære, beherskes av hva
Page 95 and 96: ved å betone at hvis mennesket øn
Page 97 and 98: ikke være morsommere å bli lovpri
Page 99 and 100: en ny visjon som kaster et kjærlig
Page 101 and 102: er jo et begrep fra de voksnes verd
Page 103 and 104: FRA NORSK LIVSSYNSDEBATT I MELLOMKR
Page 105 and 106: Den andre store bølgen var av mer
Page 107 and 108: En oppgave som vårt samfunn etter
Page 109 and 110: gave til enhver tid og på beste m
Page 111 and 112: mening i dette forholdet, må vi l
Page 113: HUMAN-ETISK FORBUND Human-Etisk For
Page 117 and 118: Da ser jeg verdien av å «gjøre m
Page 119 and 120: tensen av en gud eller andre metafy
Page 121 and 122: I Arendts filosofi er frihet noe me
Page 123 and 124: P ROFANHUMANISMENS TI GRUNNLEGGENDE
Page 125 and 126: 2. Retten til utvikling. Denne kate
Page 127 and 128: 561 /
Page 129 and 130: Artikkel 13 1. Enhver har rett til
Page 131 and 132: 2. Enhver har rett til beskyttelse
Page 133 and 134: 567 /
Page 135 and 136: 24. Helse Barnet har rett til en go
Page 137 and 138: N OTER 1 Dvs Apollon. 2 Pytia er na
Page 139 and 140: Side 27 The Supper at Emmaus (NG 56
Page 141 and 142: Side 130 Et Missionsmøde (ved Fyrb
Page 143 and 144: de l’Islam, Éditions Gallimard (
Page 145 and 146: Side 397 Durga, statue, Sanatan Man
Page 147 and 148: Side 495 Avalokiteshvara, tegning,
Page 149: KILDESAMLING TIL KRISTENDOMSKUNNSKA
show all

Buddhismen og humanismen - RL-nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?