Buddhismen og humanismen - RL-nett
Buddhismen og humanismen - RL-nett
Buddhismen og humanismen - RL-nett
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
samling av slike forestillinger om det ukjente som man krever akseptert som<br />
gyldige sannheter.<br />
Human-etikeren tar imidlertid en annen holdning. Han er klar over at <strong>nett</strong>opp<br />
ved erkjennelsens grenser møter hans ærlighetsopplevelse en utfordring.<br />
Skal han være helt ut ærlig, må han innrømme at han ingen sikker viten har<br />
om noe utenfor erkjennelsens grenser. Det hjelper ikke at noen har kalt forestillinger<br />
om det for åpenbaringer.<br />
For human-etikeren blir løsningen at han velger å bevare sin ærlighetsopplevelse ubeskåret<br />
ved grensen til det ukjente. Derfor lager han seg ikke forestillinger som han gjør til d<strong>og</strong>mer <strong>og</strong><br />
krever gyldighet for.<br />
Egentlig er vel det vesentlige om dette spørsmål sagt med dette. Men det er<br />
likevel tilbake en presisering som særskilt angår forholdet til andre mennesker.<br />
Vi gjentar: Human-etikeren er klar over at mennesket har evne til å danne<br />
seg forestillinger om en virkelighet utenfor erkjennelsens grenser. Han er <strong>og</strong>så<br />
klar over at det verken er ønskelig eller mulig å nekte noen å bruke sin fantasi<br />
eller tenkeevne til å danne seg ideer av denne art. I denne forestillingsverden utenfor<br />
det som kan etterprøves med våre sanser, må mennesketanken ha sin frihet. Det er en menneskerett.<br />
Det er en menneskerett som <strong>og</strong>så en human-etiker kan ta i bruk. Selv om han<br />
er rasjonalist, stenger han seg ikke ute fra fantasiens verden.<br />
Men hva blir da forskjellen på human-etikeren <strong>og</strong> den religiøse?<br />
Jo, det blir likevel tilbake en grunnleggende forskjell: Om human-etikeren<br />
danner seg forestillinger om en virkelighet utenfor det sansbare, er det en<br />
vesentlig ting han ikke gjør. Han krever ikke gyldighet for sine rene forestillinger<br />
som om de er uttrykk for noe objektivt sant. Han bevarer en klar bevissthet<br />
om at det dreier seg om forestillinger <strong>og</strong> ikke noe annet. Derfor vil han aldri<br />
kreve at andre skal underkaste seg dem eller føle plikt til å godta dem som<br />
uttrykk for noe objektivt sant.<br />
/ 549 /<br />
Per Kleiva: At hendene er våre eigne,<br />
<strong>og</strong> at jorda tilhører oss, 1977.