Buddhismen og humanismen - RL-nett

Ungdomstrinnet
ULIKE RETNINGER
INNENFOR BUDDHISMEN
Nedenfor følger noen korte utdrag fra Lotussutraen (se side 475). Det første utdraget gir et
karakteristisk mahayanaperspektiv på theravadabuddhismen. I motsetning til mahayana –
den store vogn – beskrives theravada litt nedsettende som en liten og trang vogn.
Det andre utdraget gir et mayahanaperspektiv på forståelsen av Buddha. Buddha er ikke
bare den historiske Shakyamuni Buddha, som var overmenneskelig på sin måte. I mahayana
er den historiske Buddha bare en fysisk og historisk manifestasjon av den evige Buddha – en
oververdslig manifestasjon av et åndelig vesen som er hevet over verden og alle guder.
Buddha fremtrådte nok som om han var et menneske, som om han måtte utvikle seg
gjennom livets mange stadier for å nå oppvåkningen. Men det var bare tilsynelatende slik for
menneskets skyld. Den evige Buddha har alltid vært nærværende og forkynt sin lære.
D EN ENE STORE VOGN
Buddha reiste seg fra meditasjonen og talte: «Buddhas visdom er dyp og evig og
vanskelig å fatte. Buddhaenes fullkomne visdom er nesten umulig å oppnå for
«hørerne» (sravaka) og for «de selvopplyste» (pratyekabuddha). 19 Helt siden jeg
ble Buddha, har jeg samtalt og undervist, og med utallige kloke metoder har jeg
ledet levende vesener mot frigjøring. Buddhas visdom er bred og stor, dyp og
grenseløs. Buddha viser skjønn i det han gjør, underviser med dyktighet, bruker
milde ord, oppmuntrer alles hjerter.»
Så fortsetter Buddha å understreke hvor uendelig vanskelig det er for «hørerne»
og «de selvopplyste» å nå videre. Med all sin intelligens og disiplin kan de
nok nå et stykke på vei, men deres selvopptatte søken hindrer dem i å nå den
fullkomne visdom. Det ble for mye for mange av tilhørerne, og 5000 av dem
forlot sine plasser i protest. Buddha kommenterer at det var godt at alle disse
hovmodige disiplene trakk seg tilbake. Den egoistiske konsentrasjonen om å bli
arhat som er så typisk for «hørerne» og de «selvopplyste», gjør dem arrogante
og selvtilfredse. Han har selv skilt mellom disse gruppene, men det var bare et
stadium på veien, en foreløpig talemåte. Til sjuende og sist er skillelinjene
meningsløse. Buddhas undervisning er rettet til alle uten forskjell, tilpasset den
enkeltes evner og behov, men det finnes bare én eneste stor vogn som er
romslig nok for alle – bodhisattvavognen.
Senere forteller Buddha en lignelse for å forklare nærmere hvordan han
bruker kloke metoder for å undervise mennesker på forskjellige stadier:
«Sett at det var en eldste i en by i et land. Hans rikdom var ufattelig. Men en
dag begynner hans store hus å brenne og blir snart overtent av flammene.
Barna er oppslukt av lek inne i huset og skjønner ikke hva som skjer. De vil ikke
slippe taket i lekene sine og vender det døve øret til alle advarsler. Huset har
bare én utgang, og barna vil brenne inne.
Hva skal han gjøre? Til slutt finner han en klok metode. Han lokker de
intetanende barna ut ved å beskrive de fantastiske vognene som venter på dem
utenfor: geitevogner, rådyrvogner og oksevogner. De styrter ut for å finne de
nye lekene, men blir skuffet, for ingen vogner venter dem. Men nå er de reddet
/ 498 /