Buddhismen og humanismen - RL-nett

oppstår som følge av synskontakt, de brenner også, munker. Men hva brenner
de med? De brenner med lidenskapenes, hatets og dumhetens ild. Og de brenner
med sorgens, klagenes, smertenes, tungsinnets og mismotets ild, sier jeg.
Øret brenner, munker. Lydene brenner, hørselsbevisstheten brenner, hørselskontakten
brenner … Nesen brenner, munker. Duftene brenner, luktebevissheten
brenner, luktekontakten brenner … (Her følger en tilsvarende gjennomgang av
de andre sanseorganene som brenner med lidenskapenes og hatets og dumhetens
ild.)
Når den edles elev har lært mye og sett hvordan dette forholder seg, binder
han seg ikke lenger til synssansen eller til det han ser. Han binder seg heller ikke
lenger til hørsel og lyder, nese og dufter, tunge og smak, kropp og berøring, sinn
og tankeobjekter, munker, og heller ikke til tankebevisstheten, tankekontakten
eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankekontakt.
Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når
lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og
han vet at fødslene er tilendebrakt, treningsveien er vandret til ende, gjort er
det som skulle gjøres, og det er ikke noe mer som gjenstår.
Mens mesteren gav disse forklaringene, ble alle de tusen munkenes sinn
befridd fra alle ego-oppblåsninger.
Fra Kåre A. Lies oversettelse i Walpola Sri Rahula, Buddhas lære
T ILVÆRELSENS HJUL 17
«Tilværelsens hjul» fikk sin opprinnelig utforming i India og benyttes av alle buddhistiske
tradisjoner, men er særlig knyttet til Tibet, der hvert kloster har minst ett bilde av det. Grunnen
til det er at tilværelsens hjul helt fra begynnelsen av ble mye brukt som et visuelt hjelpemiddel
når omreisende lærere underviste i buddhismens grunnleggende verdensanskuelse. Bortsett
fra noen helt ubetydelige forskjeller i stil og utforming har det holdt seg uendret. Hjulet har et
innviklet sett av symboler som kan tolkes på forskjellige nivåer.
Tilværelsens hjul blir holdt oppe av Yama, dødsdommeren, som et speil for den som ser
på det. Ved å speile sitt eget liv i hjulets mange bilder kan mennesket se sitt eget liv i et nytt lys.
Det ser tydeligere de mentale drivkreftene som former livet, og de konsekvensene som følger
av å bindes av disse kreftene. Noen fremstillinger av tilværelsens hjul har også egne bilder som
viser hvordan Yama holder speilet opp for mennesker som befinner seg i helvetestilstanden,
så de kan se sitt eget egoistiske begjær.
De negative drivkreftene. Den innerste sirkelen har bilder av tre dyr som jager etter
hverandre og biter hverandre i halen: en gris, en hane og en slange. De står for
de tre negative drivkreftene som gjør livet vanskelig å leve. Grisen står for
uvitenheten, hanen symboliserer grådighet, og slangen hat og avsky. Når man
speiler sitt eget liv og gjennomskuer disse drivkreftene, kan de forvandles til det
motsatte. Uvitenhetens mørke viker for oppvåkningens klare innsikt. Grådigheten
slipper taket og blir til gavmildhet. Hatet oppløser seg og blir til medfølelse.
Den neste lille ringen viser hvordan noen mennesker synker og går til
bunns fordi de lar seg drive av de negative kreftene, mens andre er på vei
oppover.
/ 480 /