Buddhismen og humanismen - RL-nett

VITENSKAP UTFORDRER RELIGIONEN
U TVIKLINGSLÆREN
Charles Darwins The Origin of Species fra 1859 la grunnlaget både for et nytt natursyn og et nytt
menneskesyn. Gjennom teorien om den naturlige utvelgelse gav han en vitenskapelig forklaring
på hvorfor de ulike plante- og dyreartene har egenskaper som er tilpasset deres livsbetingelser.
Det var altså ikke nødvendig å anta at de var skapt slik av et guddommelig forsyn.
En videre implikasjon av teorien var at også mennesket måtte antas å ha blitt til gjennom en
utvikling fra laverestående dyrearter. (Dette gjorde han særlig rede for i The Descent of Man,
1871.) Darwins naturalistiske teorier skapte voldsomt oppstyr og kom til å prege en hel epoke.
Men de la grunnlaget for senere vitenskapelig biologi, samtidig som de førte til at tradisjonelle
religiøse forestillinger om skapelsen som en engangshendelse ble oppgitt, også av de fleste
kristne teologer. For sekulærhumanister ble utviklingslæren et tungt argument for at hypotesen
om en gud var unødvendig og usannsynlig.
Tekstene nedenfor er hentet fra avslutningskapitlet i The Origin of Species. Det er nylig
kommet en ny norsk oversettelse av hele verket: Charles Darwin, Om artenes opprinnelse gjennom
det naturlige utvalg: eller De begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen, oversatt av Knut
Johansen etter første utgave, London 1859; med et innledende essay av Dag O. Hessen. Oslo:
Dagens bøker, 1998. Vi har her valgt å gi vår egen oversettelse, etter utgaven i Penguin Books,
1968, s. 435, 441–42, 446–47, 459–60.
Siden hele denne bok er et eneste langt resonnement, kan det være nyttig for
leseren å få et kort sammendrag av de mest framtredende fakta og slutninger.
At det kan reises mange og alvorlige innvendinger mot teorien om nedstamning
med endring gjennom naturlig utvelgelse, benekter jeg ikke. Jeg har
bestrebet meg på å gi innvendingene deres fulle tyngde. Intet kan ved første
blikk fortone seg vanskeligere å tro enn at svært komplekse organer og instinkter
skulle ha oppnådd sin fullkommenhet ikke ved hjelp av krefter som overgår,
om de enn synes å være i samsvar med, den menneskelig forstand, men som et
resultat av en endeløs rekke ørsmå endringer som hver for seg er til gagn for det
individ de opptrer hos. Hvor uoverstigelig dette problem enn må fortone seg
for vår forestillingsevne, kan det likevel ikke betraktes som virkelig dersom vi
aksepterer følgende påstander: At for ethvert organ eller instinkt vi måtte ta i
betraktning, finnes det, eller det kunne ha funnes, ulike grader av fullkommenhet
som hver for seg er gagnlig på sin måte; at alle organer og instinkter er
foranderlige, om enn aldri så lite; og endelig at det utspiller seg en kamp for
tilværelsen som fører til at hvert enkelt gunstig avvik i kroppsbygning eller
instinkt blir bevart. At disse påstandene er sanne, er noe som etter min oppfatning
ikke kan bestrides.
(…) I det faktum at de best utstyrte individer og raser klarer seg best i den
stadig pågående kampen for tilværelsen, ser vi en mektig og hele tiden virksom
utvelgelsesmekanisme. Kampen for tilværelsen følger med nødvendighet av
den høye geometriske vekstrate som er felles for alle organiske vesener. Denne
høye vektsrate kan bevises ved hjelp av beregninger, ved å observere utslagene
av at flere unormale sesonger følger etter hverandre, og ved å se på hva som
/ 519 /
Ungdomstrinnet