Buddhismen og humanismen - RL-nett

Ungdomstrinnet
EKSEMPLER PÅ MODERNE
RELIGIONSKRITIKK
F RIDTJOF NANSEN
Fridtjof Nansen (1861–1930) vant stor internasjonal berømmelse både som oppdagelsesreisende,
som naturvitenskapelig forsker og som pioner innenfor humanitært og mellomfolkelig
arbeid. Han mottok Nobels fredspris i 1922.
Nansen var svært opptatt av forholdet mellom vitenskapelig tenkning, moral og religion.
Fra midt på 1880-tallet begynner han å gi uttrykk for et darwinistisk preget livssyn, der troen
på framskritt i vitenskapens navn står i sentrum. Nansen arbeidet på denne tiden som konservator
ved Bergens museum og hadde kontakt med naturvitenskapsfolk med et darwinistisk
grunnsyn (bl.a. dr. Armauer Hansen, som var kjent for sin påvisning av leprabasillen i 1873).
I 1886 var Nansen på studietur i Tyskland og oppholdt seg blant annet en periode ved den kjente
tyske darwinisten Ernst Haeckels laboratorium i Leipzig. Utover på 1880- og 1890-tallet gav
også Nansen ved flere anledninger offentlig uttrykk for en positiv holdning til darwinismen.
Etter århundreskiftet svekkes denne utviklingsoptimismen hos ham, og en mer desillusjonert
holdning kommer til uttrykk. Det er ikke utviklingen mot noe stadig bedre, men heller den
stadige forandringen som preger tilværelsen, sier han i et foredrag i 1902.
Teksten nedenfor er hentet fra en norsk oversettelse av en artikkel Nansen skrev i det
engelske tidsskriftet The Forum i 1929. Den engelske originaltittelen er What I believe. Nansen
demonstrerer også her sin tro på fornuften og på naturvitenskapen. I det utdraget vi har tatt
med, argumenterer han dessuten for en moral som ikke er forankret i religiøs åpenbaring.
«Min tro»
Hvorvidt det eksisterer absolutte sannheter, kan vi verken bevise eller motbevise.
Men da tenkeevnen er gitt oss, bør vi selvfølgelig bruke den til å overveie de
spørsmål som er av den største betydning for hele vår livsførsel, og vi må la vårt
resonnement bli ledet av hva vi erkjenner å være sannheter i vår tid. Å tillate vår
tro, vårt livssyn, å bli tyrannisert på bud og befaling – enten ulogisk eller ikke
– av en annen person, en «Guds profet», har intet å gjøre med moral eller godhet.
En befaling som «du skal tro» er umoralsk. Hvis vi kan tvinge oss selv til å adlyde
en slik befaling, så gjør vi det, ikke fordi vi er overbevist om at det er den naturlige,
gode og rette ting å gjøre, men av frykt for å mishage en guddommelig
makt, og derved utsette oss for straff. Dette er det motsatte av moral, fordi vi
underkaster oss et fremmed despoti for derved å vinne noe. Slike bud er levninger
fra tider da menneskene trodde på krigsguder, guder for hevn og belønning;
sådanne som Israels Jahve. I våre dager kunne man vente at vi skulle ha
vokst ut over slik overtro, og at vi skulle betrakte det som vår plikt etter evne å
bringe vårt livssyn, vår tro, våre moralprinsipper i harmoni med vår fornuft, og
å bygge vår livsførsel på prinsipper som vi betrakter som riktige og rettferdige.
Når vi forsøker å danne oss et syn på tilværelsen og på verdensordenen, har
vi intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser – det vil si vår vitenskapelige
undersøkelse – og vår logiske tenkning. Vi føres derved til å anta at hele universet
– den levende så vel som den livløse verden, den fysiske så vel som den
/ 526 /