Temanotat Afrika sør for Sahara – om dokumenter og ... - LandInfo

Patron-klientnettverk kan enten være basert på rene nyttebetraktninger, vedat man tilbyr materielle fordeler i bytte mot politisk støtte, eller de kan værebasert på sosiale bånd og normative bindinger av ulike slag (familie, landsby,etnisitet). Ofte vil det være slik at politiske ledere har personlige og/elleretniske bånd til sine støttespillere, som skaper sterke normative forpliktelsersom det er vanskelig å bryte. Det kan hende lederne forholder seg strategisktil slike bånd, og utnytter dem for politiske formål, men det kan også hende atde faktisk føler seg forpliktet av dem. Som regel vil det dreie seg om enblanding av nyttebetraktninger og sosiale bånd. Men uansett hva slagsmotiver de måtte ha, er de fanget i en situasjon der bruk av klientnettverk erden eneste måten de kan sikre seg nødvendig støtte på. (2004:506-507, n5)Patrimonialisme er et begrep definert av sosiologen Max Weber, ogneopatrimonialisme en videreutvikling av dette – Stein Sundstøl Eriksen beskriverdem slik:Begrepet patrimonialisme beskriver et system der det ikke finnes noe klartskille mellom det private og det offentlige. Patrimonialisme er for Weber enform for tradisjonelt herredømme. I likhet med andre former for tradisjoneltherredømme (føydalisme og patriarki) er patrimonialismen basert påtradisjonell legitimitet. Det som kjennetegner patrimonialismen, og somskiller den fra andre former for tradisjonelt herredømme, er at makten errelativt sentralisert, og utøves utover familien, landsbyen eller klanen.Med dette utgangspunktet sammenlignes afrikanske stater med denpatrimonialistiske idealtypen, og [afrikavitere] finner at afrikanske stater, tiltross for deres moderne formelle institusjoner, har mange likhetstrekk medden idealtypiske patrimonialismen. Det finnes ikke noe institusjonalisertskille mellom stat og samfunn, eller mellom privat og offentlig. Den enkeltebyråkrat eller politiker skiller ikke mellom sine egne interesser og statens.Posisjoner i staten betraktes som kilde til personlig vinning, og ikke som etoffentlig embete der kontrollen over offentlige ressurser er skilt fra denenkeltes private økonomi. I dagens afrikanske stater foregår den uformellepolitikken innenfor rammen av formelle institusjoner. For å få fram dette, ogfor å skille dagens afrikanske stater fra den klassiske patrimonialismen slikWeber beskriver den, brukes gjerne begrepet neopatrimonialisme. (2004:504)Afrika sør for Sahara – om dokumenter og offentlig forvaltningLANDINFO – juli 2007 11