Temanotat Afrika sør for Sahara – om dokumenter og ... - LandInfo

Nepotisme – det vil si å utnytte personlige relasjoner til å oppnå et gode – bidraraltså til å gjøre korrupsjon mer akseptabelt i allmennhetens øyne, fordi dette stemmeroverens med tradisjonelle forpliktelser overfor slekt og andre som står en nær. Det ånekte å tøye grensene i regelverket for fremmede er rett og riktig, men å nekte det forsine nære omgivelser blir galt.Det er altså mulig å påvise en slags glidende skala for korrupsjon: På det eneytterpunktet har funksjonæren og den vedkommende ’hjelper’ et tett forhold, ofte erde i nær familie, og da gjøres tjenesten uten noe vederlag som en forpliktelsefunksjonæren har overfor en som står ham/henne nær. Med mer periferebekjentskaper og slektninger er sannsynligheten for at vedkommende vil forvente enform for vederlag eller gjenytelse en del større, mens helt ukjente enten må betaleganske store summer, eller blir møtt med bister avvisning: ”Det nytter ikke å kommeher og tro du kan kjøpe deg forbi regelverket!”I det praktiske liv fører dette til at folk må foreta strategiske valg for faktisk å oppnåting de i prinsippet har et formelt krav på fra forvaltningen. Stiller man på et offentligkontor hvor man ikke har bekjentskaper eller kontakter, eller ikke engang kanpåberope seg en eller annen form for relasjon til funksjonæren bak skranken (som foreksempel felles etnisk bakgrunn eller opprinnelse fra samme område), kan det værevanskelig å få det man trenger. Vi kan ta som eksempel utstedelse av pass. En norskborger vil henvende seg til passkontoret på stedet hvor han eller hun er registrertbosatt i folkeregisteret, eller til nærmeste norske utenriksstasjon hvis vedkommendebor i utlandet, slik reglene tilsier. Henvender vedkommende seg et annet sted, måvedkommende ha gode grunner for få ordnet opp i det der. 5Tilsvarende regler, inkludert at det formelt sett er obligatorisk med personligoppmøte minst én gang i prosessen (enten ved søknad eller ved utstedelse), gjelderprinsipielt også i afrikanske land, men i praksis vil folk ofte likevel gå annerledesfram. Gjør en slik regelverket tilsier, nemlig selv å henvende seg på det offentligekontoret en formelt er forpliktet til å oppsøke, er sjansen stor for å møte enfunksjonær en overhodet ikke har noe forhold til. Det kan da godt være at dennefunksjonæren vil være både lite forekommende, lite samarbeidsvillig og i en deltilfeller direkte vanskelig å ha med å gjøre (se del 2.4). Dette kan være et utslag avfremmedgjøring i forhold til egen jobb, men er ofte en strategi som er ment å visevedkommende som vil ha pass at han eller hun bør tilby bestikkelser. 6For å unngå å havne i en situasjon hvor søknaden bare blir trenert, vil mange derforvelge en annen strategi enn å direkte gå til det relevante offentlige kontoret:5 Som det heter i informasjonen fra norske myndigheter: ”Hovedregelen er at pass skal søkes i det politidistriktder søkeren er bosatt etter Folkeregisteret. I de tilfeller det er svært vanskelig for søkeren å oppsøke egetpolitidistrikt, kan man søke om en passtilatelse fra politiet på hjemstedet til utstedelse av pass i annetpolitidistrikt. Kontakt ditt lokale politidistrikt , tlf. 02800 for informasjon om søknadsskjema og åpningstider.”Informasjon fra norge.no, tilgjengelig fra http://www.norge.no/emne/samfunn.asp?id=57 [lastet ned 8. desember2006].6 Hvordan en funksjonær lar vedkommende forstå at det er på sin plass med en bestikkelse kan variere fra direkteoppfordringer til eufemismer og hint som kan være vanskelige å forstå for utenforstående, men som oppfatteslike klart som en tydelig oppfordring for lokalbefolkningen (se Blundo et al 2006:110-124 og Economist 2006).Afrika sør for Sahara – om dokumenter og offentlig forvaltningLANDINFO – juli 2007 14